Kjeldearkiv:Renholdsverket og "Prompen Stadion"

Renholdsverket og "Prompen Stadion"

Håndteringen av hovedstadens kloakk og søppel har satt sitt preg også på vårt distrikt. Blandt annet ved liflig duft rundt renholdsarbeidernes fotballstadion.

Den første del av teksten har jeg fått tilsendt av en leser ved navn Willie Haagestad. Resten er plukket fra boken: ”Fra nattmann til Renholdsverk: Avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år” av Inge Torstenson.

Det begynner å nærme seg tiden for forandringer i Lodalen. Middelalderparken skal forbindes med resten av området, og alle ønsker seg en vellykket sammenslåing. For en tid siden leste jeg i denne spalten om ”Skur og hytter på Abildsø” og om Kongolandsbyen, hvor renholdsarbeiderne bodde i kummerlige hytter og skur. Seinere ble det Valhallveiens begynnelse, som ble arvtager, både når det gjaldt navn og bosted. Det som ble beskrevet om den spesielle driften som omga disse arbeiderne, fulgte i høy grad med til Valhallveien. Noen garderobe hvor en kunne skifte og bade etter endt økt, fantes ikke, og blandingen av odøren fra hhv. kloakk, søppel og dass spredte seg sterk og frodig på bussen når arbeiderne var på veg hjem etter dagens virke. Det var ikke bedre bevendt utenfor bussen heller. Kommunen hadde nemlig stall i Loelvdalen, med plass til rundt 200 hester, Nordens største stall!

Fotballbanen

Hver ettermiddag skulle alle disse ekvipasjene tilbake, så det slynget seg et evig langt tog med renovasjonsvogner gjennom Bispegata- Oslogate og Ekebergveien-Konows gate, og ned til utgangspunktet i Lodalen. Var man var så uheldig å komme hjem på denne tiden, fikk man i høy grad servert odøren ublandet og opprinnelig og ikke til å misforstå, i rikelige porsjoner. Like i nærheten av stallen hadde renholdsarbeiderne sin fotballbane med det famøse navn ”Prompen”. Har man noen gang sittet på en kjerre bak en hest, skjønner man jo hvorfor. Og ”Prompen Stadion” ble flittig brukt. Det er med stor spenning jeg, og andre med meg, undres over hvordan denne nye delen av byen kommer til å ta seg ut. For en stund siden var jeg på Skøyen, hvor NEBB i sin tid holdt til. Noe så glatt og klinisk dødt skal en lete lenge etter. Her kan man ikke tenke seg barn leke, det er en antiseptisk vederstyggelighet. La oss håpe og be om at ikke grådighet og profittbegjær og høyhus får bestemme i Lodalen, men at vi får et harmonisk område, og ikke noe ”Little Manhattan”.

Pudrett-streik

Fra Inge Torstenson får vi vite følgende: I 1907 var det bare 32 av byens hus som hadde vannklosett, mens resten, over sju tusen gårder, hadde pudrettdoer. Faren for streik var en gjenganger i debatten for eller imot pudrettsystemet. Det var mange streiker på denne tiden og renovasjonsbransjen var ikke noe unntak. Bøttene var beregnet for tømming hver eller annenhver dag, så streik skulle ikke vare lenge før innholdet i bøttene toppet seg. Arbeiderne i Renholdsverket ”hadde oss alle i lommen”. I 1900 ble 30.000 tonn gjødsel fraktet ut til landbruket. 40 spesialbygde jernbanevogner var i bruk.

Øy av søppel

Aker kommune hadde vendt tommelen ned for Kristianias planer om pudrettopplag (pudrett er det en hentet fra byens doer) i Aker i 1897. Renholdsverket ønsket seg en ”søppeløy” i fjorden. Med en øy til disposisjon, mente ledelsen i Renholdsverket at den kunne slå flere fluer i en smekk. Transporten av søpla ble billigere enn med jernbane. Nye markeder for søppelgjødsel ville bli tilgjengelig langs fjorden, ”søppeløya” skulle fungere som utskipningshavn for gjødselsalget. En søkte om å få bruke Nakholmen. Beboerne på Bygdøy protesterte mot planene og sunnhetskommisjonen i Aker nektet tillatelse. Ytterst i Bunnefjorden lå Nordre og Søndre Langøy, to øyer atskilt med et smalt sund. Øyene var på private hender, og eierne var villig til salg til Kristiania. Det beste av alt var at øyene ikke lå i Aker, men i Nesodden kommune som ikke hadde vedtatt nye og strengere sunnhetsvedtekter. Kristiania kjøpte øyene i 1902. I 1908 begynte en å fylle søppel i Langøysundet samtidig som ideen om en øy som mellomstasjon for gjødselsalget ble forlatt. I 1898 kjøpte kommunen Munkehagen i Loelvdalen. På denne romslige eiendommen ved Ryenbergveien mellom Vålerenga og Ekeberg var det teglverk, bakeri og jordbruk. Her ble så Renholdsverkets stall bygget. På Sørenga var det omlastning av pudrett fra hestevogn til jernbane. Renholdsverkets utsendelse av pudrett til jordbruket pågikk frem til midten av 1960-tallet, den siste tiden ved hjelp av tankbiler.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 86: Renholdsverket og "Prompen Stadion".

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 270 den 20.08.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.