Kjeldearkiv:Vegen og dalen
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Vegen og dalen | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Knut K. Homme |
| Sted: | Setesdal i Aust-Agder |
| Beskrivelse: | Setesdal og setesdølar. Utg. Setesdal sogelag. Bykle. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 13. (Gjengjeve med tillatelse frå Knut K. Homme). |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Vegen og dalen
- Otra er eit sylvband
- som slengjer seg gjennom fargerike
- bygder
- Vegen
- krullar seg etter,
- omkransa av grønt, svart og kvitt
- i skiftande dagar
- under raud kveldshimmel
- Bilane
- i ein dragande straum
- opp og ned
- langs gulstripa
- hastande
- mot fjell og sjø –
- hus og gardar
- folk og fe
- i stutte blenk gjennom ruta
- I túsenår hav' mi hèra gjengji
- og stræva trugji og metta fengji.
- Sút og sótt fýgde jamt atti
- med hjartesår og forkrypla liv.
- Dei solbrune timar husi
- kvar er dei no?
- Harald Lund måla dei
- Lars Osa, Carl Sundt-Hansen
- ljoden etter spilemennan –
- dei som sauma krullan –
- vove typlebondi og kyrkjetæpi –
- Der er jagende bratte linjer i det som stænger,
- der er dolige, buede, som stundom hviler ut ...
- og sovner av i en flat mørk furumo,
- og vaakner først ute i den blændende sandevje ...
- Der kommer en jente gaaende derborte;
- hun gaar med en reisning,
- som du ikke er vant til at se
- Lange móa og mykji mót
- det leita på hest' og kar'e
- men stundom dansa og stundom kvó
- og léte sorgjin fare
- Du træffer karfolk ved vei-kvilerne med hest og kjærre.
- Du glemmer sent det billede av en slik svær døl
- op til den vesle vævre gamp
- Suset i det grøne
- er det same
- siget i elvi –
- Her ligg dei grav i grav
- under kyrkjespir
- soli renn ive fjødd
- som før
- Du har reist gjennem et stykke middelalder.
- Derfor vet du ikke hvori tonen ligger.
- For det ligger ikke først og fremst i naturen;
- det ligger i folket,
- i dølen du har truffet.
- De har lagt synet i dit øie.
- Kursivtekst: Hans E. Kinck: Steder og folk, 1924.