Knud Qvigstad
Knud Qvigstad (født 4. februar 1785, død 24. november 1842) var jurist, og virket som fut en god del av karrieren sin.
Virke
Qvigstad var født på Kvikstad i Sør-Fron, og var sønn av lensmann Engebret Nielsen Qvigstad (født 1741) og kona Gunnhild Kristensdatter (født ca 1766). Faren var i følge Ivar Kleiven den siste innfødte bondelensmannen på Fron.[1] Han var ikke bosatt på garden hjemme hos foreldrene i 1801. Fra 1805 var han fullmektig hos sorenskriver Weidemann på Stenberg på Toten.
I 1814 var Qvigstad prokurator og gardbruker i Fron, og var blant de seksten som skrev under adresse og fullmakt der i prestegjeldet. I Fron var det spesielt mange kondisjonerte blant underskriverne: I tillegg til Qvigstad var det ytterligere to jurister blant dem, prokuratorene Hans Hartmann og Hans Møller. Qvigstad må ha vært velstående: Han støttet opprettelsen av Universitetet i Kristiania med 100 riksdaler i 1812, og ble liknet for 50 spesidaler i sølvskatten 1816.[2]
Siden dro han utenbygds: Han ble byfut i Holmestrand i 1826, og 29. november 1830 ble han utnevnt til fut i Nedre Romerike futedømme, der han etterfulgte Fredrik Pind (1762-1829). Han flyttet da til garden Søndre Brånås i Skedsmo, som hadde vært futegard siden 1802. Garden var forfallen da han kom, det het at «husene var så dårlige at vannet måtte øses ut av værelsene». Han fikk straks oppført en ny hovedbygning, som imidlertid brant i 1836. Professor Gregers Fougner Lundh var gjest på garden den kvelden, og omkom i brannen. [3]
I 1838 kom formannskapa i stand, også i Skedsmo. Qvigstad kom i en langvarig strid med formannskapet i Skedsmo, ledet av bonden Lars Peter Selboe. Striden dreide seg om det skulle anlegges veg over Brånås: Stiftsamtmannen og formannskapet ønsket dette, men Qvigstad anla sak mot kommunen. Saka ble til slutt avgjort i formannskapets favør ved høyesterettsdom i 1843, året etter Qvigstad døde.[4] Han satt i embetet til sitt siste år, og ble etterfulgt av Jørgen Henschien (1789-1861).
Familie
Qvigstad var gift med Justine f. Bull, og de hadde iallfall seks barn. De fem sønnene tok alle høyere utdanning.[5]
- Henrik Bull Qvigstad, cand. med., praktiserte på Øvre Romerike.
- Niels Qvigstad, studerte medisin. Ble distriktslege.
- Christopher Qvigstad, cand. jur.
- Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Wadel (1828-1905). Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.[6] Han var far til lærer, filolog og folklorist Just Knud Qvigstad (1853-1957).
- Just Knud Qvigstad, cand. jur. og fullmektig hos futen i Telemark.
- Louise Gunelle Qvigstad.
Fotnoter
Litteratur
- Haavelmo, Halvor. Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo, 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor. Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo, 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hovdhaugen, Einar. Gardar og slekter i Fron 1: Sør-Fron. Otta, 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kleiven, Ivar. Fronsbygdin: gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Aschehoug, Oslo, 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Pryser, Tore. 1814 i Oppland: Bønder, øvrighet og soldater. Pax forlag A/S, Oslo 2013.
Lenker
- Quickstad i folketelling 1801 for Fron prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Knud Quigstad i Historisk befolkningsregister.