Krigshistorie Hemnes i Nordland/17: Friluftsliv
- Det ble fjellet, skogen og naturen vi benytta i fritida. Onkelen min hadde ei lita hytte. Dit for vi når det var vær til det, sommer som vinter.
Den gang gikk vi på ski. Det var ikke noe som hette scootere. Det var ingen som drog oss. Vi kom oss fram for egen maskin. Det var fem flotte friluftsår. Jeg tror virkelig jeg fikk min fysiske oppbygging i de fem åra. Jeg trur aldri jeg hadde blitt så glad i fjellet og naturen ellers. I en alder av 73 år tar jeg skiene på meg og drar fjellviddene innover, og da er jeg 18 år igjen! sier Hjørdis Valla.
Påskeferie 1944
- I 1944 var vi, to ektepar pluss en person til, på påskeferie i Steikvasselva, forteller Kari og Øystein Jenssen fra Hemnesberget.
- Vi fikk hesteskyss fra Sund til Finneidfjord. Mennene snørekjørte, mens jentene satt på sluffa. Fra Finneidfjord fikk vi lastebilskyss til Svartvassmoen. Vegen var ikke brøyta lenger enn dit. Men før det hadde vi stoppa i Korgen og kjøpt to appelsiner i butikken hos Gudrun Pedersen.
Ved Svartvatnet var det kaldt, 20 kuldegrader. Derfra gikk vi til Johan Røsvassbukt, hvor vi overnatta.
Etter appelsiner
Før vi dro videre, oppdaga jeg at jeg hadde glømt de to appelsinene i Svartvassmoen. Jeg tok like godt en skitur for å hente dem. Det hadde ikke vært nå man hadde gått en mils veg for to appelsiner!
Vi hadde tunge sekker. Kompisen min datt med en sekk på 30-40 kilo, og vi hadde et heilt strev med å få ham på føttene igjen. Johan kjørte lasset over Røsvatnet til Bessedør. Der tok vi pakningene sjøl.
Det var en opplevelse, med stor oppdisking hos Ida i Steikvasselva. Vi var der i mange dager, med turer til Okstindan og Hjartfjelltinden.
Da de kom tilbake fra Okstindan ved midnatt, etter en lang dag uten mat, ble de servert kjelost i Steikvasselva. Øystein sa da at "Hvis Okstindan hadde vært utav kjelost, så skulle jeg ha gnagd dem like flat som Røsvatnet".