Krigshistorie Hemnes i Nordland/09: Kommunalt krigsstyre

De lovlig valgte kommunestyre og formannskap i Hemnes, Korgen og Sør-Rana fungerte tilsynelatende som normalt fram til krigsutbruddet og ei tid etter.

18. desember 1939 besluttet formannskapet i Hemnes kommune å opprette forsyningsnemnd med forretningsfører, med sikte på å møte tider med krig og vareknapphet i Europa. 2. januar søkte man derimot om dispensasjon fra å ansette folk i stillinga.

31. januar ble det holdt et kostholdsmøte, og valgt fem medlemmer i ei nemnd for å arbeide "for riktig utnyttelse av våre matvarer i krisetider". Styrer på Fylkesskolen, A. Wicklund, ble valgt til formann.

7. februar behandla herredsstyret opprettelsen av evakueringsnemnd. Lensmann Johs. Selseth ble formann. I samme møte ble medlemmene av 17. maikomiteen valgt.

Tilfluktsrom

15. april, etter krigsutbruddet, hadde formannskapet møte. Man drøfta bruken av to kjellere som tilfluktsrom i tilfelle flyangrep på Hemnesberget, nemlig H. Henriksens og Andreas Christensens kjellere.

Nå ble det tett med møter. 20. april møtte i tillegg til formannskapet også lensmann Selseth og formannen i Det frivillige vern, Sigurd Stensen. De behandla evakueringsspørsmålet. Lensmannen redegjorde for evakueringsnemnda sitt arbeid. Ei "fellesnemnd" på seks personer, "Hemnes krisenemnd", ble oppretta. Man beslutta å plassere ei oppslagstavle på Cafe Urd for viktige kunngjøringer til befolkninga.

23. april møttes Krisenemnda, for å drøfte innsamling av utstyr og penger til regimentet (IR14). Samme møte tok opp dyrking av poteter. Prestegårdens forpakter hadde gitt tilsagn om 10 mål mellom Høghågen og Langbakken. Det skulle brukes til potetdyrking i kommunal regi.

30. april var det møte i formannskapet igjen. Her ble det valgt medlemmer til diverse styrer og råd, og varamenn til de medlemmer som var innkalt til militærtjeneste.

1. mai var det møte i Krisenemnda. Formannen redegjorde for arbeidet med å få materialer og utstyr til splintfrie tilfluktsrom. Det hadde visst seg vanskelig å få arbeidshjelp til å losse ei sandpram. Den skulle losse sand til sandsekker, til bruk i beskyttelsesrom. 6. mai var det nytt møte i krisenemnda, hvor man vedtok garanti for de som ville kjøpe potet og kunstgjødsel til bruk av åkeren ved prestegården. Det ble i samme møte vedtatt å opprette et frivillig brannkorps. Opprop skulle settes i Nordlands Avis, for å skaffe midler til korpset.

Rådløst formannskap

Dette var det siste møtet i kommunenes ledelse før 10. mai, da Hemnesberget ble angrepet. 31. mai møttes formannskapet for første gang etter at Hemnes var "okkupert av den tyske hærmakt": "Formannskapets nærmeste overordnede, fylkesmannen i Nordland, har man mistet forbindelsen med. Det er således rådløst for formannskapet gjennom de lovlige norske myndigheter å tilveiebringe midler til opprettholdelse av de kommunale funksjoner og institusjoner. Forsorgshjelp, alderstrygd m.v. ser formannskapet seg ute av stand til å skaffe på vanlig vis." Derfor henvendte man seg til lensmannen for å skaffe "midler og varer som er nødvendig til å dekke behovet for kommunens innvånere".

I nytt møte 6. juni ble det referert et skriv fra "adj. fylkesmann Selseth" om at de kommunale organer skal fungere som før. "Hr. Selseth har søkt om et lån på ca. kr. 25.000,- til kommunen, og "Adj. fylkesmann Selseth opplyste at de bevilgede midler kr. 20.000,- idag er ankommet til ham og skal fordeles av ham og ordførerne i kommunene Hemnes, Sør-Rana og Korgen." 9. juni ble det holdt ordførermøte i Korgen, hvor lensmannen var til stede, og hvor de ekstraordinære midlene ble fordelt.

Veg til Korgen

Korgen herredsstyre fatta i januar 1940 ei enstemmig henstilling til myndighetene om å få bevilgninger til "veien Luktvatn-Korgen". 5. mars vil formannskapet "påny understreke betydningen av at jernverket blir lagt i Rana".

Korgen formannskap behandla 10. januar 1940 et skriv fra IR14 om "forberedelser for utskriving av hester og kjøretøy ved mobilisering". Det kommunale Hesteutskrivingsutvalget ble bedt om å ha lista klar innen 1. februar.

Sekker til Finland

22. januar var det i Korgen samla inn i alt 30 ryggsekker til Finland, går det fram av et skriv fra ordføreren. I februar ble ytterligere seks ryggsekker sendt, samt strømper, underklær, vanter, sokker og skotøy, deriblant "1 par lappesko til en finsk soldat".

Den tiltakende internasjonale krisa gir seg utslag i at herredsstyret oppnevnt en komite for å arrangere folkemøte i Korgen "om krigsberedskap i landbrukets produksjon".

4. februar ble det nedsatt ei kostholdsnemnd med Ludvig Jakobsen som formann og Karl Evjen som nestformann.

26. februar ble det valgt evakueringsnemnd, med lensmann Selseth som formann og gårdbruker Ludvig Jakobsen som nestformann.

Leie av ferje

26. april sender ordføreren i Korgen et brev til IR14. Dette er tydeligvis et svar på en tidligere henvendelse om leie av den gamle bilferja i Korgen til bruk i Svenningdal. Ordføreren mener imidlertid at ei ferje med kjøl ikke kan brukes der, og forslår at man bygger ei ny, med flat botn. "Flere dyktige båtarbeidere her er villige til å utføre arbeidet. De forlanger kr.1,00 pr. time, fri reise og betaling for reisedager en vei". "En 30 fots ferge vil komme på ca kr. 2200,00, og vil ta ca 10 dager å bygge (6 mann)", skriver ordfører Svend Kibsgaard blant annet.

Ferja er også tema i et brev fra ordføreren i Korgen til ordføreren i Hemnes 12. september. Her framgår det at Hemnes skal leie den gamle bilferja som ligger i Korgen.

For den mellomliggende tida er det sparsomt med dokumentasjon om de kommunale organene si virksomhet.

Svenskehus

I et møte i Hemnes formannskap 2. august 1940 behandles for første gang oppsettinga av de såkalte "Svenskehusene"

"Skrivelse fra fylkesmannen i Nordland av 31/7 ang. gave fra Svenska Røda Korset til krigsskadde steder i Norge. Gaven består i 30 hus, som etter opplysninger i pressen er tilstillet Hemnes kommune". Det framgår også at kommunen hadde fått lånt 30.000 kroner som skulle fordeles til boliglån for å reparere krigsskadde hus på Hemnesberget.

2. september 1940 vedtok Hemnes herredsstyre neste års budsjett som balanserte med 98 618 kroner og 71 øre. Budsjettet ble ikke godkjent av fylkesmannen, og måtte reduseres med nærmere 13 000 kroner. Korgen kommunes budsjett var på kr. 60907,99.

"Nyordning"

25. september 1940 ble alle politiske partier i Norge utenom Nasjonal Samling forbudt.

16. oktober kommer et pålegg til kommunene fra fylkesfullmektigen i Nordland om å sende inn opplysninger om de folkevalgte i utvalg og nemnder, og hvilke partier de er valgt fra. I medhold av "kommuneforordningen" av 21. desember 1940 ble de lovlig valgte formannskap og herredstyrer i januar 1941 avsatt. I stedet ble NS-folk utnevnt til ordførere. Disse skulle lede kommunene etter "førerprinsippet", sammen med et "herredsting" som bestod av et antall handplukka "formenn".

"Ordføreren vedtar"

I Korgen ble Nils O. Rydsaa i 1941 utnevnt til ordfører under okkupasjonen. I Hemnes var lensmann Selseth ordfører, og i Sør-Rana Johan Fineide.

15. januar 1941 er siste formannskapsmøte i Hemnes som ledes av den lovlig valgte ordføreren, Jens Jenssen. Protokollen er 4. mars undertegna av den nazistiske ordføreren. Nå heter det "Ordføreren traff sådan avgjørelse...", men det som behandles i "Hemnes Herredsting" er fremdeles stort sett vanlige kommunale saker.

Men innimellom bevilges det av knappe kommunale midler til nazistiske formål. 2. juli 1943 fatter ordføreren i Hemnes vedtak om å bevilge 500 kroner til Frontkjemperkontoret. I samme møte bevilger ordføreren 50 kroner "i anledning av reising av bauta i Nord-Norge over minister Gudbrand Lunde". Samtidig fant man å måtte beskjære det kommunale tillegget til alderspensjoner med 249 kroner, for å få kommunebudsjettet til å balansere.

I Korgen holdtes 24. april 1941 det første møtet ledet av "den nyoppnevnte ordfører" Nils O. Rydsaa.

- Bomber ikke med Pfannkuchen

Nils Pedersen var herredsstyre-medlem i Hemnes før krigen. Da de folkevalgte i alle styrer og råd ble avsatt, ble de fleste erstatta med nazister. Men dette var ikke godt å få til fullt ut, fordi det fantes så få NS-medlemmer og -sympatisører.

- Det var så lite nazister på Hemnes. Derfor måtte de bruke jøssinger også, ser du. Blant annet fikk jeg jobb som sjef for sivilforsvaret, forteller Nils Pedersen.

- En søndag vi hadde en middagsgjest heime ringte lensmannen til meg. Det gikk rykter om at engelskmennene bomba Rørvik havn, så jeg måtte mobilisere mine tropper. Jeg gjorde ikke annet enn at jeg ringte sjefen for sambandet og sjefen for brannmannskapene, og satte meg til å spise igjen.

Vi var naboer med Ortskommandanturet. De kunne se når jeg gikk ut og inn. De syntes det ble lenge før jeg kom og "samla mine tropper". Da ringte de fra Ortskommandanturet og ville vite om jeg trudde at engelskmennene bomba med Pfannkuchen (pannekaker). Jeg svarte bare at jeg hadde ringt mine undersjefer. De måtte gi seg. Jeg tok det ytterst med ro. Vi hadde forresten ryper til middag, minnes Nils Pedersen.

Intet førerprinsipp

- De prøvde å sparke meg fra nemndene hvor jeg var innvalgt, men jeg ble likevel stående igjen i overlikningsnemnda, forteller Nils Pedersen.

- Det var bare seks nazister på Hemnes, og det hyra ikke stort. Overlikningsnemnda ble ei blanding av nazister og jøssinger. I ei sak hvor formannen var inhabil ble jeg valgt til setteformann. Da sa jeg til dem at nå var det to måter å gå fram på: enten på denne ny-måten at jeg som formann lar dere snakke, og så bestemmer jeg. Eller vi gjør det som før, med diskusjon og avstemming. Da ville de ha avstemming - nazistene også, forteller Nils Pedersen.