Krysby (Bærum gnr. 98)

Krysby
Krysby Foto: Helge Skappel/Widerøes Flyveselskap/Bærum bibliotek (1950).
Alt. navn:	Krydsby, Kryssby, Solberg
Først nevnt:	1304
Rydda:	Ant. yngre jernalder
Sted:	Lommedalen
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	98
Areal:	1939: 464 dekar 1990: 150 dekar
Ant. bruksnr.:	126
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Gamleveien 105-109

Krysby (gnr. 98) i Lommedalen i Bærum var en halvgård som antakelig ble ryddet i yngre jernalder. Den skal være skilt ut fra sentrumsgården Haug.

Gården het tidligere Solberg. Det opprinnelige navnet sier at gården var høytliggende og at solen skinte på den. Men allerede i 1304 hadde gården fått navnet Krysby (da skrevet Kryvillsbole), der førsteleddet, ifølge Norske Gaardnavne, «antagelig er et Tilnavn; det kunde staa i Forbindelse med det af Ross fra Indherred anførte Krevel m., liden forknyttet og svag Figur, Skrælling, Pusling.» Det har vært flere skrivemåter: Krydsby har vært vanligst, men er ikke godkjent av Statens kartverk. Krysby er godkjent, men ikke tilrådd. Kryssby er både godkjent og tilrådd, men er allikevel lite brukt.

Krysby tilhørte kirken. Rundt år 1600 eide Tanum kirke og Nesøygodset hver sin fjerdepart. I 1663 kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk gården. I 1826 hadde Krysby 90 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Utsæden var på 11 tønner korn og 7 tønner poteter.

Brukeren Johan Gundersen kjøpte Krysby av Bærums Verk ca 1920. Gården har etter den tid vært i familiens eie. Småbruket Fjeldheim er senere skilt ut fra Krysby. Etter at deler av gården er utparsellert, har gården ca. 70 dekar dyrket jord og ca. 80 dekar skog. Krysbybekken er grenseskillet mot Nedre Haug.

Gunner Krydsby etablerte Lommedalsbussen AS etter 1923 etter initiativ fra Lommedalens Vel, og bygde en stor bussgarasje på Krysbys grunn. Busselskapet er solgt, og det er forretning og annen virksomhet i garasjen.

I 1939 var gårdens samlede areal på 464 dekar, hvorav 192 dekar var jordbruksareal og 189 dekar var barskog. Besetningen var på 4 hester, 4 kalver, 16 kyr, 1 geit, 4 griser og 60 høns. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 15 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 7 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 14 bærbusker. I Krysbyåsen er det skilt ut et areal til slalåmbakke. Nordre del av Krysbyåsen er utparsellert til boliger. Krydsbylia og Krydsbyveien har navn etter gården.

Etter utparsellering gjensto det i 1990 70 dekar dyrket mark og 80 dekar skog.

Kilder

• Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, s. 295. Utg. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Faktaark fra Kartverket
• Norske Gaardnavne