Langlielva
| Langlielva | |
|---|---|
| |
| Langlielva. Foto: Jan-Tore Egge (2015).
| |
| Basisopplysninger | |
| Lengde: | 4,81 km |
| Samlet fall: | 164 m |
| Middelvannføring: | 1,46 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 65,26 km² |
| Kilde: | Langlivannet |
| Høyde ved kilde | 316 moh. |
| Utløp: | Samløp Heggelielva som Sørkedalselva |
| Høyde ved utløp: | 152 moh. |
| Renner gjennom: | Øvre del av Sørkedalen |
| Sideelver: | Bjørnebekken, Svartorseterbekken |
Langlielva er en del av Lysakervassdraget hvor den ved Sørkedalen kirke går i samløp med Heggelielva og danner Sørkedalselva. Elveløpet fra Langlivannet til møtet med Heggelielva er 4,81 kilometer, mens løpet fra de øverste kildene er 23,13 kilometer.
Kilder
Langlielvas øverste og viktigste kilde ligger ved Kyrkeberget (652 moh), nord for Storflåtan på Krokskogen i Ringerike kommune. Fra dette området renner Vambubekken til nordenden av Storflåtan, og fra denne renner en elv sørøstover gjennom Vesleflåtan til Svarten. Fra Svarten renner Svartelva gjennom Kringla til Langlivannet. Kommunegrensen mellom Ringerike og Oslo krysser Langlivannet vest-øst omtrent på midten.
Løp/tilløp
Langlielva renner hovedsakelig i sørlig retniing fra Langlivannet, i det midtre området i svak sørøstlig retning. Det øverste 2/3-stykket av elven går i en ganske trang og dyp dal, før det flater seg ut ved bebyggelsen nede i Sørkedalen og ved samløpet med Heggelielva.
Viktigste tilløp til Langlielva er Svartorseterbekken som renner ut i Langlielva rett før samløpet med Heggelielva.
Bjørnebekken fra området mellom Svartberget og Råkollen og renner gjennom Gransetervollen løper inn i elva ved Knutkastet, omtrent halveis i elveløpet.
Fløtingselv
Langlielva har blitt brukt til fløting, dette var særlig omfattende etter at Peder Anker i årene 1803 til 1807 fikk bygget kjerraten i Åsa som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra Valdres og Land som hadde blitt fløtet ned Begna/Ådalselva og Randselva over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivannet. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til Bogstadvannet og Lysakerelva til hans store sagbruk Lysaker sag ved Lysaker.
Kilder
- Langlielva i Oslo byleksikon
- Norgeskart, Statens kartverk