Leksikon:Gjerd
Gjerd (norrønt gerð, gjorð f.).
I. I det gammelnorske lovverket brukt om forskjellige slags ytelser som statsmakten påla bøndene. Mange av dem ble tidlig avløst av faste avgifter, ofte bare med lokal utbredelse, og oftest betalt in natura. Gjerd ble ennå på 1500-tallet i sammensetninger brukt om slike (mat)skatter, for eksempel smør-gjerd og gjen-gjerd. Ennå så sent som i 1568 ble det usammensatte gjerd brukt om utskriving av proviant til skipsfolk. Utover 1500-tallet ble imidlertid de forskjellige gjerd stadig oftere omregnet til en pengeavgift.
Gjerd og gjen-gjerd var egentlig en avløsning av kongens veitslerett, det vil si hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet, en økonomisk ytelse som kan føres så langt tilbake som vi kan følge rikskongedømmet, og i enkelte landsdeler trolig enda lenger (se utskyld). Mest kjent er de gjen-gjerd som ble skrevet ut i Christian II.s tid, for Østlandet i 1514 (NRJ I s. 129), og for Bergenhus len i 1519/20 (NRJ II s. 552) og flere ganger i de følgende år (NRJ III s. 629, 644, 650-51). Fra oppkrevingen av gjen-gjerd på Østlandet i 1514 er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosettingshistorien i området. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.
Denne måten å utligne skatten på var etter dansk mønster, hvor slike grupperinger i «læg», hos oss fornorsket til legd, ble tatt i bruk allerede tidlig på 1300-tallet. I Norge kaltes disse skattekretsene også gjerd eller gjerdmenn. Legdsprinsippet, som ble introdusert i forbindelse med oppebørselen, kom senere til å få stor betydning for organiseringen av fattigstell og hærvesen i Norge.
II. I Sunn- og Nordhordland, Ytre Sogn og i Sunnfjord var gjerd eller gjerdpenger fra 1661 betegnelse på en årviss avgift til Bergenhus (en jordebokskatt, se dette). Den ble utlignet på landskylda med 12 sk. per laup smør. S.I./H.W.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |