Munderingspenger eller (soldat)kjolepenger, avgift fra soldatlegder og utrederkvarterer (s.d.), anvendt til dekning av utgifter til uniform (mundur, mundering). Munderingspenger ble påbudt fra 1680 (skattebrev 30. des. 1679), og kom som avløsning av en tidligere naturalytelse. Munderingspenger ble opprrinnelig betalt med 1 slettdaler (64 sk.) pr. fullgård, men ble senere forhøyet, først ved forordn. 28. feb. 1705 til 1 rdlr. (96 sk.) og dernest ved kgl. resol. 23. mai 1718 (Wessel Berg I s. 424) til 1 1/2 rdlr. pr. fullgård. I praksis ble munderingspenger ofte utlignet etter skylda, og ved rentekammerskriv 25. juni 1768 (Wessel Berg II s. 451) ble dette utligningsprinsippet enerådende. Satsen var deretter 72 sk. per skippund tunge (93 sk. pr. spann nordafjells) inntil munderingspenger ble tatt bort som særskilt ytelse ved forordning 1. okt. 1802. (A. Holmsen: Skyld og skatt, Årsskr. for Agder hist.lag 1953 s. 122f.; J. P. Magnus: Utredervesenet i Norge, stort.-forh. 1910, lc, hovedpost XI A s. 73f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
