Harnisk, n. (norrøntharneskja, f.) var en stridsdrakt dekket av jern. I Hirdskråen (cirka 1273) nevnes harnisk som obligatorisk del av skutilsveinenes utrustning. (Skutilsveinene hørte til nivået over de menige hirdmenn, og kan sies å tilsvare senmiddelalderens riddersjikt.) Fullt harnisk, sier Hirdskråen, «...det er først spaldener (en bred krave til å ha under brynjen), eller våpentrøye, brynkolle (lue av jernringer under hjelmen) og brynje med brynjehoser, og jernhansker, hjelm eller stållue...» (NglL II side 426.) Utover i senmiddelalderen, og særlig på 1500-tallet, ble harnisk stadig mer forseggjort og kompakt, og utgjorde en ikke ubetydelig utgift for den delen av adelen som var pålagt å holde seg med fullt harnisk. Det fantes imidlertid også enklere harnisk brukt av deler av infanteriet. Fullt harnisk gikk av bruk etter midten av 1600-tallet, og harnisk gikk over til å betegne soldatens bryst- og ryggplate (kyrass, se dette). Harnisk ble framstilt og holdt i orden av en harniskmaker, også kalt harniskvisker, harniskfeger eller plattenslager (platner). I Norge er slike håndverkere kjent fra 1500-årene. S.I./H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
