Skattefogd. I foreningstiden hadde det vært magistratens oppgave å forestå oppebørselen i byene. Fra 1820-årene ble det imidlertid opprettet egne skattefogdembeter som skulle ta seg av innkreving av skatter og avgifter både til statskassen og bykassen, og dessuten føre regnskap over oppebørselen. Kristiania var først ute med egen skattefogd (1819), dernest kom Trondheim (1821), Kristiansand og Bergen (1825) og Drammen (1826). Skattefogden fikk utpantningsrett. I Drammen, Kristiansand og Trondheim skulle skattefogdene også være auksjonsforvaltere. Bergen og Trondheim skulle ha særskilte kemnere (se dette). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
