Leksikon:Jordebok
Jordebok, det er fortegnelse over fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom. Navnet jordebok er av etterreformatorisk opphav, men fenomenet jordebok forekom alt i høymiddelalderen, og vi har bevart flere jordebøker fra tiden etter 1350. Privatpersoners og institusjoners jordebøker inneholder til vanlig, foruten eiendommens navn, opplysninger om de faste jorddrottlige rettighetene (landskyld, grunnleie etc.). I kronens jordebøker er foruten oppgaver over krongodset i vedkommende distrikt og de faste inntektene av det, også normalt tatt med oppgaver over stående skatter og offentlige avgifter knyttet til fast eiendom (se jordeboksskatter). Også i enkelte kirkelige jordebøker er andre årvisse inntekter, så som tienden, ført inn.
En jordebok skiller seg fra et inntektsregnskap ved at den førte opp de årlige inntektene som forutsattes å komme inn, uten hensyn til restanser og andre uregelmessigheter. En jordeboksavskrift kunne likevel med de nødvendige tilføyelser fungere som et regnskap. Jordebok ble også brukt som betegnelse på dokumenter som inneholdt opplysninger ut over det vanlige for jordebøkene, for eksempel Landkommisjonens jordebok 1661 og matriklene av 1665.
Jordeboken var et viktig redskap i kirkens og statens økonomiske forvaltning. I 1500–1600-tallets lens-jordebøker svarte jordeboksrettighetene til den visse rente, det vil si de faste, årvisse inntektene av lenet. En rekke av de jordebøkene over institusjoners og privatpersoners gods som er bevart etter reformasjonen, skyldes også påbud fra statens side.
Det er ikke bevart mer enn et fåtall fragmenter etter kongelige jordebøker fra tiden før 1537, selv om vi har opplysninger som tyder på at det har vært ført registre over kronens eiendommer og faste inntekter. Det er først og fremst kirkens jordebøker vi har bevart fra tiden før reformasjonen. Viktigst er bispedømme-jordebøkene for Bergen (Bergens kalvskinn ca. 1360), Oslo (Raudeboka ca. 1390) og Nidaros (Aslak Bolts jordebok 1430-årene, Gaute Ivarsson ca. 1500 og Olav Engelbrektsson 1520–30-årene). Alle er publisert. (For en fullstendig oversikt over middelalderens kirkelige jordebøker se Lars Hamre: Jordebog i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. VII, sp. 646–53.) Det må nevnes at vi fra de første tiårene etter reformasjonen har bevart en rekke domkapitel-jordebøker, samt oversikter over klostergods (ofte tatt inn i lensregnskapene), som gir god oversikt over senmiddelaldersituasjonen for disse institusjonene (se ellers oversikten over jordebøker etter 1537 nedenfor).
Blant jordebøkene fra tiden etter reformasjonen er de mest brukte de som er eldst i sitt slag, og dessuten enkelte nyere som er særlig innholdsrike. Den følgende oversikten tar hensyn til begge deler. De fleste i listen er i Riksarkivet, men nesten alle eldre enn 1570 kan brukes i trykte utgaver. De som står oppført uten anmerkninger, er utrykt og i Riksarkivet.
Lens-jordebøkene: Akershus 1557–58 og 1560–61, her også Hovedøy og Nonneseter kloster; 1577–78, 1616–17. Idd og Marker 1624 (leidang og foring). Rakkestad og Mossedal 1624 (do.). Tune og Åbygge 1616–17. Verne kloster 1599–1600. Tønsberg 1616–17. Brunla 1627. Bratsberg 1585–86. Nedenes, Mandal og Råbyggelaget 1601–02. Lista 1604–05, ca. 1618. Jæren og Dalane 1615–16. Ryfylke 1602–03. Utstein kloster 1649–50. Bergenhus 1566–67[1], størstedelen av lenet 1590–91; 1626. Lysekloster 1626. Halsnøy kloster 1615. Munkeliv kloster 1591. Apostelkirken 1626. Allehelgenskirken 1647. Trondheim 1548–49[2], her også Nidarholm og Elgeseter kloster; 1590–91. Reins kloster ca. 1550.[3] Tautra kloster ca. 1550.[4] Bakke kloster 1624. Nordlandene 1566–67[5], 1611–12.
Institusjons-jordebøker: Mariakirkens prosti og kommune 1542.[6] Mariakirken og domkirken i Oslo 1549.[7] Laurentiuskirken i Tønsberg 1555 [8]. Oslo kapitel 1595[9], 1618. Oslo og Hamar bispedømmes jordebøker 1574–77 (lokalkirkelig gods) [10]. Hamars kommunsgods 1540.[11] Geistlig gods i Stavanger stift 1590-årene. Stavanger kapitel 1618. Stavanger stift («Grågås») ca. 1620 (Agder Historielag 1986). Bergen stift. Bispe-, kapitels- og lokalkirkelig gods, slutten av 1500-årene (Statsarkivet i Bergen). Bergens kapitel 1618. Lokalkirkelig 1654. Trondheim domkapitel ca. 1558[12], Trondhjems Reformats 1589 (som egentlig er en kommisjonsrapport over den lokalkirkelige økonomien i stiftet[13], Lokalkirkelig 1654. Alle bispedømmer 1624–26. Lagstolene på Østlandet 1601.
Jordebøker over privatgods. Vincens Lunge 1535.[14] Gørvel Fadersdatter 1563 (ved Per-Øivind Sandberg Kjeldeskriftfondet Oslo 1986) Adels-jordebøker. 1624–25, 1633–39, 1648–49. Odels-jordebøker. 1615 (store deler av landet), 1624–26. K.J./S.I.
Fotnoter
- ↑ Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567 IV
- ↑ Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567 VI
- ↑ Diplomatarium Norvegicum X, 738
- ↑ Diplomatarium Norvegicum XI, 678
- ↑ Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567 V
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede IV
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede V
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede V
- ↑ Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen II
- ↑ Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen I
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede IV
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede V
- ↑ Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen II
- ↑ Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede IV
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |