Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Lien (Øvre Eiker, 59/5)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sørsvartskurden
Sørsvartskurden 1971 (sf-2014-001-059).jpg
Alt. navn: Lia
Først nevnt: bebygd 1747, utskilt ca.1839
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 59
Bnr: 5
Postnummer: 3320 Vestfossen

Søndre Svartskurden er en skogseiendom og tidligere boplass under gården Store Hals (gnr.59) i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger på nordsiden Svartskurdvannet, ved foten av Grasåsen, i luftlinje omtrent 8 kilometer nordvest for gårdstunene på Hals. Plassen ligger langs en gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal, omtrent 1 kilometer vest for grensen mot Flesberg kommune.

Eiendommen er i dag (2019) på 174 dekar, derav 124 dekar med produktiv skog.[1] Dette omfatter størstedelen av den nordvestre bredden av Svartskurdvannet, samt en del av lia opp mot Grasåsen. Opprinnelig var dette en husmannsplass under gården Store Hals, men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble det et selveierbruk. Det var fastboende her fram til 1890-tallet, og plassen var bebodd i sommerhalvåret fram til midten av 1950-tallet. I de seinere år er det utskilt flere hyttetomter, men noen av de gamle bygningene fra 1800-tallet står fortsatt. Plassene ved Svartskurden tilhørte skolekretsen Åssetrene.

Brukere ca.1747-1839

Området rundt Sør-Svartskurden kan muligens ha vært setermark under gården Hals langt tilbake i tid. Den første kjente faste bosetningen i området er fra 1747, da reservedragon Elias Pedersen og Marthe Gundersdatter flyttet fra Vestfossen til Svartskurden under Store Hals. Elias fikk samtidig arbeid ved Kongsberg Sølvverk.

1747-1798: Elias Pedersen og Marthe Gundersdatter

Elias og Marthe hadde tre barn før de bosatte seg i Svartskurden, og de fikk to til mens de bodde der:

  • Gunder Eliassen, født 1744.[2]
  • Paul Eliassen, født 1745.[3] Død på Halseie 1804[4]
  • Anne Eliasdatter, født 1747.[5]
  • Ingebor Eliasdatter, født 1751.[6]
  • Gunder Eliassen, født 1753.[7] Død på Skjelbredeie 1798.[8]

Både Elias og Marthe er oppført med Halseie som bosted da de døde. Mye tyder derfor på at de ble boende i Sørsvartskurden helt fram til 1798, da Marthe Gunderdatter døde, etter å ha vært enke i mer enn ti år.

Ca.1765-1781: Hans Svendsen og Marthe Olsdatter

Omkring 1765 flyttet en annen bergverksarbeider, Hans Svendsen, med familie fra Jondalen til Sør-Svartskurden. Han må ha ryddet en ny plass i nærheten av Elias Pedersen og Marthe Olsdatter. Det var denne plassen som ble kalt «Lia» og som var bebodd gjennom hele 1800-tallet.

Hans og Marthe hadde tre barn som var født før de bosatte seg i Svartskurden, og de fikk fire til mens de bodde der:

  • Anne Hansdatter, født ca.1762.[9]
  • Live Hansdatter, føæt ca. 1763.[10]
  • Oline Hansdatter, født ca. 1765[11]
  • Svend Hansen, født 1766.[12]
  • Ole Hansen, født 1767.[13]
  • Svend Hansen, født 1770.[14]17730627
  • Mari Hansdatter, født 1773.[15]

Hans Svendsen ble enkemann i 1777, og fire år seinere solgte han plassen Lia i Svartskurden til Grees Christensen Røe.

1781-1787: Grees Christensen Røe

Grees Christensen Røe var sønn av Greger Christensen Røe og Kirsti Pedersdatter, og han er nevnt både i skiftet etter faren i 1761[16] og etter moren i 1771.[17], samt etter søsteren Anne, som døde i 1774.[18] Han er også nevnt i Kongsberg Sølvverks manntall fra 1765. Han var da bosatt i Bergstaden og hadde en sønn og to døtre.[19] Han var eier av plassen Lia i Sørsvartskurden fra 1781 til 1787.

1787-1800: Lars Larsen Guterud og Anne Hansdatter

I 1787 solgte Grees Christensen plassen Lia til Lars Larsen Guterud:

Jeg underskrevne Grees Christensen Rød Bergmand gjør vitterlig at have solgt skjødet og afhendet, at ligesom jeg herved af fri villie sælger skjøder og afhender den mig af Hans Svendsen ved kontrakt af 27/4 1781 tilkjøbte og under gaarden Store Hals Pladsen Lia i Egers Prestegjeld beliggende. Til den Dannemand Lars Larsen Gutterud for den for den summa 80rd skriver firsindtyve rigsdaler og som denne kjøbesumma er mig allerede betalt. Saa fraskriver jeg og arvingene all ydemere eiendoms deel eller ret eie, eller at have udi den af mig bortfestede Plads Lia. Hvoraf betales udi aarlig grundleie til gaarden Store Hals nuværende tvende opsiddere 3d 48s med bemeldte Plads skal herefter følge og tilhøre Lars Larsen Gutterud og arvinger til fuldkommen Eiendom med paastaaende husebygninger og de sædvanlige en husmandsplads følgende herligheder og rettigheder, nemlig fri havn og Beite til sine kreaturer samt Brændeved og fri Løv skoug samt gjærdefang og bygningstømmer til Pladsens huuse, udi Hovedgaardens Skove og mark. Samt med samme ret som Gres Christensen Røed og forrige Eiere den ydmere og brukt haver. Da jeg for mer de 48D som er lagt til grundleien Aarlig skal Lars Larsen have og ingjerde det Støkke jord som ligger sønden for Pladsen, lige til deelet. Da jeg for dette Salg grund at paa den mig meddelte kontrakt blive kjøperens hjemmelsmand efter loven. Og til den ende bekræfter jeg dette med skjøde under min haand og seigl. Ligesom det og ratifiseres og stadfestes paa samme maade af: Hans Olsen Hals og Nils Hansen Hals til bevis derom at de som hovedgaardens nuværende eiere intet har imot noget handel at erindre og endeligen som jeg formaaet 2de gode mænd med mig til vitterlighet at underskrive og forsegle.

Pladsen Lia den 3 marti 1787 G.C.Rød

      Hans Kittilsen Lurdalen
      Kristen Hansen Brenaasen

Den nye eieren av plassen, Lars Larsen Guterud den eldre, var født på Guterud i Svene, og han giftet seg i 1777 med Anne Hansdatter Holte, født ca.1755. Han var bergmann, arbeidet ved Skarragruvene alt før han kjøpte Sørsvartskurden i 1787. Det ser ut til at familien fortsatte å bo på Ullandeie en tid, og at de først flyttet til Svartskurden omkring 1893. De hadde følgende barn:

Anne Hansdatter ble enke i 1797, og hun flyttet til Kolbergsetra da hun giftet seg med Anders Amundsen Alfsen sommeren 1800 og tok med seg de yngste barna.[21]

1800-1839: Lars Larsen Guterud den yngre og Marthe Andersdatter

Både låven og våningshuset i Sørsvartskurden er antakelig bygd på 1800-tallet. Like ovenfor finnes det hustufter som kan være rester av det opprinnelige våningshuset fra 1700-tallet.

Den eldste sønnen, Lars Larsen Guterud den yngre, overtok som bruker av Sørsvartskurden da moren giftet seg på nytt i juni 1800. I oktober samme år giftet han seg selv, med Marthe Andersdatter fra plassen Thorevolden under Skjelbred. Som nygifte bodde de hos svigermoren på Thorevolden, men brukte jord under Berg.[22] Året etter flyttet de til Lia i Sørsvartskuren, og de ble boende der fram til Lars døde. De hadde følgende barn:

Etter at han bosatte seg i Sørsvartskurden var Lars Larsen den yngre kjent som «Lars Larsen Svartskurn», «Lars Larsen Gutterud», «Lars Larsen Halseie» eller «Lars Larsen Lien». Han er omtalt i Morten P. Rustands bok «En ældre Bondes Optegnelser fra Fiskum», antagelig med datteren Mari som kilde. Hun bodde på Rustand og var i live helt til 1902. Om froståret 1812 står det følgende: En gammel kone, som var opvokst paa den langt oppe i Skogen liggende lille Eiendom Svartskuren i Houg, fortalte at hun, som dengang var et barn, og hendes smaa Søskende stod ved Vinduet og ventet paa at deres far skulde komme fra Skien med Bygskjeppen. Det var vel kjærkommet for Børnene at faa lidt godt mel, da de, efter hvad hun sa, maatte spise Mose. Det kom en båt med korn inn til Skien i 1812 og de som møtte opp fikk kjøpt en Skjeppe hvær. En skjeppe = 18 kilo. Jeg er ikke i tvil om at det var Lars Larsen som gikk de 14 milene for å hendte korn. Dette fant altså sted i 1812, samme år som Lars og Marthe fikk en sønn som døde ved fødselen.

Lars Larsen døde hos den nest eldste sønnen, Lars Larsen Rustand i juni 1839, og skiftet etter ham ble holdt på «Guterud-Rustand» seinere samme sommer.[34] Marte Andersdatter ødde samme sted i 1846.[35]

Eiere og brukere etter 1839:

Søndre Svartskurden, med våningshuset til venstre, låve og fjøs til høyre og Svartskurdvannet i bakgrunnen.

Ved Lars Larsens død i 1839 var det den yngste av sønnene, Peder Larsen, som bodde i Sørsvartskurden. I august 1839 ble det imidlertid avholdt en auksjon, der svogeren John Knudsen Rustand ble eier av plassen. På denne tiden var også eiendommen blitt utskilt fra Store Hals som en selvstendig eiendom, men uten at det ser ut til at det har blitt tinglyst noen skyldsetningsforretning. I den trykte matrikkelen fra 1838 er Lien oppført med løpenummer 429, men uten noen skatteskyld.

John Knudsen overdro deretter Sørsvartskuren til Knud Olsen, som var gift med John Knudsens svigerinne, Kari Larsdatter, og de ble dermed de første som brukte Sørsvartskurden som selveiere. Peder Larsen utvandret til Amerika.

1839-1863/72: Knud Olsen og Kari Larsdatter

  • Kari Larsdatter og Knud Olsen var blitt gift i 1830. Knud var født på Ulland i Svene, men hadde vokst opp på plassen Brennåsen et par kilometer sørvest for Sørsvartskurden.[36] De første årene bodde de på TeieneieFiskum, og de hadde tre barn før de flyttet til Sørsvartskruden, der de fikk to til:
  • Ole Knudsen, født 1830 på Teieneie,[37] gift 1854 med Anne Kirstine Jensdatter fra Stenshorneeie. De overtok Sørsvartskurden.
  • Lars Knudsen (1834-1843), født på Teieneie i 1834,[38] død i Sørsvartskuren (Halseie) i 1843.
  • Christen Knudsen, født 1837 født på Teieneie,[39] gift 1871 med Lovise Kristiansdatter fra Sande. Død 1913.
  • Anders Knudsen, født 1841 på Halseie, gift 1864 med Karen Johannesdatter og 1897 med Thea Borgersdatter. Død 1917.
  • Lars Knudsen, født 1845 på Halseie,[40], gift 1876 med Sofie Arnesdatter fra Semsmoen. Død 1918.

Kari Larsdatter døde i 1863. Ifølge opplysningene i panteregisteret var enkemannen Knud Olsen eier fram til mai 1872, da den eldste sønnen, Ole, overtok. Alt ved folketellingen i 1865 ble imidlertid Ole Knudsen oppført som eier av Sørsvartskurden, mens faren var føderådsmann.

1863/72-1888: Ole Knudsen og Anne Kirstine Jensdatter

På siste halvdel av 1800-tallet var Sørsvartskurden et selveierbruk, der en både hadde husdyr og dyrket korn.

Ole Knudsen giftet seg i 1854 med Anne Kirstine Jensdatter.[41] Det første barnet ble født i Sørsvartskurden. Deretter bodde de på Aspesetra og på Kolbergeie, men da Knud Olsen ble enkemann i 1863, flyttet de tilbake til Svartskurden. De hadde følgende barn:

  • Karl Olsen, født i 1855 på Halseie (Sørsvartskurden),[42] Han var jernbanemann og bosatte seg i Kjose ved Larvik.
  • Karen Martine Olsdatter, født 1857 på Myhra (Aspeseter).[43] Hun ble gift i 1879 med Hellik Steffensen Krinkhaugen fra Flesberg.
  • Maren Johanne Olsdatter, født 1860 på Kolbergeie.[44] Hun ble boende i Svartskurden til 1909 og bodde seinere på Gulliksrudeie. Død 1920.
  • Caroline Antonie Olsdatter, født 1863 på Kolbergeie.[45] Hun flyttet til Kjose i 1885 og ble seinere gift med industriarbeider Bernhard Gulbrandsen i Drammen.
  • Ingeborg Marie Olsdatter, født 1866 på Halseie (Svartskurden).[46] Hun utvandret til Amerika.
  • Anna Olava Olsdatter, født 1869 i Svartskurden. Bosatt i Christiania.
  • Johannes Olsen, født 1872 i Svartskurden. Han døde ung (før 1875).
  • Nils Martinius Svartskuren, født 1874 i Svartskurden. Han ble gift i 1895 med [[Kari Sjulsdatter| fra Flesberg. De bodde på Biringplassen i Lurdalen og på Kongsberg, men de eide også Sørsvartskurden, og store deler av sommerhalvåret bodde de der.

Ved folketellingen i 1865 bodde Ole og Anne Kirstine i Sørsvartskurden med fire barn, samt den 58 år gamle faren. Ole Knudsen var oppført som selveier, og han dyrket 3/8 tønner bygg, 1/4 tønne havre og 1 1/2 tønne poteter. Det var to kuer og to sauer på plassen.[47]

Det var imidlertid først i 1872 at Sørsvartskurden formelt ble overdratt til Ole Knudsen.[48] Av kjøpesummen på 500 spesidaler skulle de yngre brødrene, Lars og Anders, ha 100 spesidaler hver.

Da den nye matrikkelen ble innført i 1887, fikk Sørsvartskurden bruksnummer 5 under gnr.59 Store Hals, med en landskyld på 50 øre.

Den 19. november 1888 ble Ole Knudsen drept i en skyteulykke. Avisa Kongsberg Adresse refererte denne dramatiske begivenheten:[49] En husmand fra den under gaarden Hals 1 mil tilskogs herfra beliggende plads Lien blev af sin broder i gaaraftes funden død paa hjemveien fra Vestfossen, hvor han havde været for at kjøbe levnetsmidler. Der vistes hul efter en riflekugle, der var gaaet ind i brystet og ud i ryggen. Formentlig foreligger her et vaadeskud paa lengre afstand. Anmeldelse herom er først skeet i eftermiddag. Noen dager seinere sto det følgende: En 24 aarig gaardmandsøn har i gaar anmeldt for lensmanden at han den eftermiddag husmandens Ole Knudsen Lien fandtes liggende død paa veien til sit hjem, havde været tilskogs med rifle og paa turen skudt paa en hare udover et skraaberg i ca 300 meters afstand derfra. Skuddet var sendt i retning af det sted, hvor manden laa, og antages at have forvoldt ulykken, Nøyaktig undersøgelse herom foretages.

1888-1909: Enken Anne Kirstine Jensdatter

Det lille våningshuset i laftet tømmer, fraflyttet i 1909, men i bruk som seterbu i nesten 50 år etter det. Det må være Nils O. Svartskuren som står foran huset med ljå.

Da Ole Knudsen døde, var barna konfirmert, og de fleste av dem hadde flyttet hjemmefra. Datteren Maren Johanne var imidlertid fortsatt ugift og bodde antakelig delvis hjemme. Hun hadde også vært utsatt for en skyteulykke som ung og på grunn av «sådanne legemlige svagheder» fikk hun biskopens tillatelse til å bli konfirmert hjemme. «Skolelæreren i vedkommende district har læst med hende særskildt, og pastor Harboe gar nogle gange været oppe i det afsidesliggende sted, hvor hun har hjemme, for at forberede hende til konfirmation, hvortil hun nu er nogenlunde moden.»

I 1886 fikk Maren Johanne en datter, som ble døpt Olga Annette. Faren var sjømannen Thorvald Martinius Pedersen fra Sande, men ved dåpen bodde Maren Johannes i Svartskurden.[50]. I 1889 fikk Maren Johanne en sønn som ble døpt Ole, etter den nylig avdøde morfaren. Nikolai Nikolaisen ble oppgitt som far, med Svartskurden som bosted.[51] Ved folketellingen året etter var imidlertid Nikolai Nikolaisen vekk, mens Maren Johanne bodde i Sørsvartskurden sammen med moren og den yngste av søsknene, Nils Martinius, som også var ugift.[52]

I 1894 ble de rettighetene som eierne av Sørsvartskurden hadde hatt i utmarka avløst av en fysisk avgrenset skogeiendom rundt plassen.[53]

Nils Svartskuren giftet seg i 1895 med Kari Sjulsdatter fra Flesberg, og de bosatte seg på plassen Biring i Lurdalen. Ved folketellingen var det dermed bare tre personer som fortsatt bodde i Sørsvartskurden: den 70 år gamle enken Anne Kirstine Jensdatter, den ugifte datteren Maren Johanne, som livnærte seg som syerske, og hennes 11 år gamle sønn, Ole Nichulaisen.[54]

Antakelig har disse tre bodd i Svartskurden fram til Anne Kirstine døde i 1909. Ved skiftet etter henne var det Nils Martinius Svartskuren som ble eier av plassen, men etter dette det var ikke fastboende her året rundt. Maren Johanne og Ole Nicolaisen flyttet til en plass under Nedre GulliksrudFiskum.[55]

1909-1956: Nils Marinius Svartskuren og Kari Sjulsdatter

Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.

Nils Svartskuren fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.[56] Da bodde han og familien fortsatt på Biringplassen i Lurdalen, men seinere flyttet de ned til Bombakkene, som lå innenfor bygrensa på Kongsberg. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i Laagendalsposten høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»[57]

Nils og Kari var også aktive i Den evengelisk-lutherske frimenighetenKongsberg, som holdt møter hjemme hos dem.[58] Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.

Sommerbesøk fra menigheten på Kongsberg

Kari Svartskuren døde i 1953 og Nils Marinius i 1957. Etter dette var det slutt med seterdrift på Sørsvartskurden. Sannsynligvis var dette den aller siste seterdriften på Eiker.

Etter 1957

Ved skiftet etter foreldrene i 1957 ble eiendommen i Svartskurden fordelt på den måten at sønnen Ole Svartskuren overtok som eier, men forpliktet seg til å skille ut hyttetomter på 1/2 mål til de fire medarvingene.[59]

De to første tomtene ble utskilt i 1961:[60]

  • Sommerkvil, med bruksnummer 17, omtrent 50 meter vest for de gamle husene.
  • Svanheim, med bruksnummer 18, på en tange omtrent 250 meter sørvest for de gamle husene.

I 1964 ble det utskilt to tomter til:

  • Bruksnummer 19, som ligger rett ved siden av «Sommerkvil»
  • Bruksnummer 20, som ligger snaut 100 meter øst for de gamle husene.



Referanser

  1. gardskart.nibio.no
  2. Kirkebok for Eiker, dåp 19/1-1744: Gunder, barn av Elias Pedersøn, Vestfossen
  3. Kirkebok for Eiker, dåp 14/11-1745: Povel, sønn av Elias Pedersen, Vestfossen
  4. Kirkebok for Eiker, begravelse 14/10-1804: Poul Eliasen Halseie, 60
  5. Kirkebok for Eiker, dåp 1/11-1747: Anne, barn av Elias Pedersen, Vestfossen
  6. Kirkebok for Eiker, dåp 2/7-1751: Ingebor, barn av Elias Pedersen Halseije
  7. Kirkebok for Eiker, dåp 15/4-1753: Gunder, barn av Elias Pedersen Hals Eije
  8. Kirkebok for Eiker, begravelse 4/3-1798: Gunder Eliæsen Schielbredeie, 46 år
  9. 15 år ved skiftet etter moren i 1777
  10. 14 år ved skiftet etter moren i 1777
  11. 12 år ved skiftet etter moren i 1777
  12. Kirkebok for Eiker, dåp 26/1-1766: Sven, barn av Hans Svensen Halsewie og Marthe Olsd. Faddere: Thore Svendsd., Alhed Helgesd., Børger Hals, Ole Andersen, Hans Tostensen. Han døde antakelig før 1770, da en bror ble døpt med samme navn.
  13. Kirkebok for Eiker, dåp 22/11-1767: Ole, barn av Hasn Svensen Halseie og Marthe Olsd. Faddere: Dorthe Svendsd., Mari Halvorsd., Ole Andersen, Hans Christensen og Christen Hansen. Han er nevnt i skiftet etter moren 20/9-1777, 10 år gammel
  14. Kirkebok for Eiker - dåp 29/4-1770: Sven, barn av Hans Svensen Halseie og Marthe Andersd.(sic.). Faddere: Dorthe Maria Svendsd., Ingebir Iverdsd., Hans Christensen, Jens Olsen, Sven Olsen. Han er nevnt i skiftet etter moren 20/9-1777, 7 år gammel
  15. Kirkebok for Eiker - dåp 27/6-1773: Mari, barn av Hans Svendsen Halseie og Marthe Olsd. Faddere: Kirstine Clausdatter, Berthe Olsdatter, Christen Hansen, Svend Olsen og Christen Evensen Aaseie. Ved skiftet etter moren i 1777 er hun oppført som Else Maria Hansdatter, 4 år
  16. Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 16/7-1761
  17. Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 31/5-1771
  18. Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 12/2-1774
  19. Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765
  20. Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte 27/10-1840 på Faasen etter pike Marthe Larsdatter
  21. Kirkebok for Eiker - vielse 29/6-1800
  22. Folketellingen 1801, Eker prestegjeld - krets 1, liste 228: Schjelbred
  23. Kirkebok for Eiker, dåp 6/9-1801: Kari, født 28/5-1801, barn av Lars Larsen Lien fra Halseie og Marthe Andersd.
  24. Kirkebok for Eiker, dåp 4/12-1803: Anders, født 5/11-1803, barn av Lars Larsen Halseie og Marte Andersd.
  25. Konfirmasjon 30/9-1821: Anne Larsd., født 24/9-1805. Foreldre: Lars Larsen Halseie og Marte Andersd.
  26. Vielse 29/6-1836: Ole Christensen Borge, 25, og Anne Larsd. Svartskuren, 30 1/2. Fedre Christen Andersen Borge og Lars Andersen (sic.)
  27. Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skifte 21/1-1839 på Borge
  28. Kirkebok for Eiker, dåp 6/6-1808: Mari, født 3/5-1808, barn av Lars Larsen Halseie og Marthe Andersd.
  29. Kirkebok for Eiker, dåp 25/11-1810: Lars, født 30/10-1810, barn av Lars Larsen Gutterud, Halseie, og Marte Andersd.
  30. Kirkebok for Eiker, begravelse 4/10-1812: Dødfødt drengebarn. Foreldre: Lars Larsen Halseie og Marte Andersd.
  31. Kirkebok for Eiker, dåp 10/10-1813: Peder, født 18/9-1813, barn av Lars Larsen Gutterud, Halseie, og Marthe Andersd.
  32. Kirkebok for Eiker, dåp 25/2-1816: Live Maria, født 22/1-1816, barn av Lars Larsen Halseie og Marte Andersd.
  33. Kirkebok for Eiker, dåp 8/11-1818: Marthe, født 15/10-1818, barn av Lars Larsen Gutterud og Marthe Andersd.
  34. Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Rustand, skifte 3/7-1839: Lars Larsen, død 4/6-1839. Arvingene var enken Marthe Andersdatter og barna Anders Larsen Røraas (35), Lars Larsen Rustand (28), Peder Larsen Svartskul (25), Kari Larsdatter (gift med Knud Olsen Brennåsen), Anne Larsdatter (død, var gift med Ole Ch. Borge), Mari Larsdatter (gift med John Knudsen Rudstand) og Marthe Larsdatter
  35. Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Rustand, skifte 9/2-1846: Enke Marthe Andersdatter. Arvinger: Anders Larsen Røraas (42), Lars Larsen Rustand (35), Peder Larsen (oppholder seg i Amerika), Kari Larsdatter (g.m. Knut Olsen Svartskurn), Anne Larsdatter (død, g.m. Ole Christensen Borge - barn: Marthe Kirstine Olsdatter, 9), Mari Larsdatter (g.m. John Knudsen Rustand) og Marte Larsdatter (g.m. Peder Larsen Kronløkken).
  36. Kirkebok for Eiker, vielse 29/5-1830: Knud Olsen Kolbergeie, 23, og Kari Larsd. Halseie, 24
  37. Kirkebok for Eiker, dåp 23/1-1831 i Fiskum: Ole, født 21/11-1830, barn av Knud Olsen Tejeneie (234) og Kari Larsd.
  38. Kirkebok for Eiker, dåp 30/3-1834 i Fiskum: Lars, født 20/2-1834, barn av Hmd. Knud Olsen Teijeneie (No. 234) og Kari Larsd.
  39. Kirkebok for Eiker, dåp 11/6-1837: Christen, født 4/5-1837, barn av Knud Olsen Teieneie og Karen Larsd.
  40. Kirkebok for Eiker, dåp 1/1-1842: Anders, født 4/11-1841, barn av Hmd. Knud Olsen Halseie og Kari Larsd.
  41. Vielse 26/10-1854 i Haug: Ole Knudsen Halseie, 25, og Anne Kirstine Jensd. Stenshorneeie, 24. Fedre: Knut Olsen og Jens Olsen
  42. Kirkebok for Eiker, dåp 4/3-1855 i Haug: Carl, født 22/1-1855, barn av Ind. Ole Knudsen Halseie og Anne Kirstine Jensd.
  43. Kirkebok for Eiker, dåp 31/1-1858 i Fiskum: Karen Marthine, født 15/11-1857: Ole Knudsen Myhra og Anne Kirstine Johnsd.
  44. Kirkebok for Eiker, dåp 1/1-1861 i Haug: Maren Johanne, født 14/11-1860, barn av Arb. Ole Knudsen Kolberg og Anne Kirstine Jensd.
  45. Kirkebok for Eiker, dåp 19/7-1863 i Haug: Caroline Antonie, født 6/6-1863, barn av Hmd. Ole Knudsen Kolbergeie og Anne Kirstine Jensd.
  46. Kirkebok for Eiker, dåp 24/6-1866 i Haug: Ingeborg Marie, født 13/5-1866: Arb. Ole Knudsen Halseie og Anne Kirstine Jensd.
  47. Folketellingen 1865, Eker prestegjeld - krets 5, liste 109: Lia
  48. Panteregister III-5, s.89: Skjøde fra Knud Olsen Svartskurden til Søn Ole Knudsen for 500 Spd, dat. 11 thl 18 Mai 1872. Pantebok fol.338
  49. Kongsberg Adresse, 22/11-1888
  50. Kirkebok for Eiker, dåp 16/5-1886
  51. Kirkebok for Eiker, dåp 13/4-1890
  52. Folketellingen 1891, Eker prestegjeld - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren
  53. Panteregister III-5, s.89: Udskiftningsforretning hvorved d.e istedetfor rettigheder i Store Hals' skog er tildelt et særskilt skogstykke, afh 25 og 26 septbr 1894, thl. 24 Novbr 1894.
  54. Folketellingen 1900, Eker prestegjeld - krets 7b, liste 85: Svartskulen
  55. Folketellingen 1910, Øvre Eiker herred - krets 8, liste 30: Gulliksrudeiet
  56. Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.
  57. Laagendalsposten, 13/10-1919, side 3
  58. Annonse i Laagendalsposten 25/4-1919, side 3: Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren, Bombakkene
  59. Panteregister V-4, s.185: Anmerkning om at Nils Marinius Svartskuren er død 23/2-1956. Arvinger: Ole, Kristian og Karl Svartskuren, Svanhild Stixrud og Mathilde Rognstad. Skjøte fra selvskiftende arvinger etter Nils og Kari Svartskuren til bror og medarving Ole Svartskuren, f.30/10-1896, på 4/5 deler av d.e for kr.6.800, dat. 30/3-1957. Ifølge skjøtet forplikter kjøperen seg til å utstede til selgerne skjøter på 4 hyttetomter av 1/2 måls størrelse.
  60. Panteregister V-4, s.185: Delingsforretning 7/11-1961



Kilder



59°46′9″ N 9°43′53″ Ø

Eiker Leksikons logo.jpeg Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!