Majorstuen (løkke)
Majorstuen var en løkke og også har gitt navn til dagens bystrøk med samme navn i Frogner.
Løkkebygningen lå langs begynnelsen av Sørkedalsveien, omtrent der den sørlige fløyen av dagens Majorstuhuset ligger. Løkken har antagelig etter ingeniørkaptein Michael Wilhelm Sundt (1729–1759), som hadde majors rang. Dette var opprinnelig en husmannsplass og deretter en forpaktningsløkke under Nedre Blindern, slått sammen av de to opprinnelige løkkene Strømboløkken og Svendsløkken som i 1768 ble forpaktet bort på 27 år av Halvor Blinderen til Christen Pedersen fra Vaterland, mot gjerdeplikt og plikt til å holde grinder.
Det er ikke kjent om Sundt bodde der selv, men hans enke Anna Catharina, som stammet fra Anna Colbjørnsdatter Ramus og som døde i 1812 hadde forpaktet løkka i mange år, og Pedersen hadde ikke sittet med eiendommen i hele kontraktstiden. Sundt eller hans enke sto for bygging av det lille løkkehuset rundt 1750 som inneholdt bare stue, kjøkken med skorstein (kjøkkenpeis) og kammers, samt to jernkakkelovner. Senere ble dette revet eller vesentlig ombygget med påbygg av en etasje. Dette ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen som var gift med en datter fra Nedre Blindern og sto for bygningen i to etasjer en gang mellom 1812 og 1818.
Her ble det i mange år drevet bevertningssted, som var et yndet mål for spaserende byborgere. Særlig poplulær var friluftserveringen i hagen, men med sporveien og Holmenkollbanen med etableringen av Majorstuen stasjon fra 1898 var mye av det landlige preget borte.
Da Smestadbanen åpnet i 1914 hadde denne sin stasjonsbygning der løkken lå. Løkkebygningen ble derfor revet i 1913, og da fant man majorens initialer skåret i vinduslemmene. Huset er med noen endringer gjenoppført i Husebyveien 12.
Kilder
- Majorstuen (løkke) i Oslo byleksikon
- Berg, Arno: «Blindernløkkene». St. Hallvard 1953, s. 161,163.