Mangletre
Mangletre eller manglebrett er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da klesruller (opprinnelig «manglekasser») og strykejern ble vanlige i løpet av 1800-tallet.
Etymologi
Begrepet mangletre kommer av verbet mangle. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet mangeln, som igjen kommer av det latinske ordet manganum. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk».[1] Se også liste over lokale begrep nedenfor.
Bruk
Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:
- «Man vikler Tøiet om en Manglestok, lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en Manglefjæl, som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes Mangle-Gagn (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket Haand-Rulle.»[2]
Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med treskurd. Noen er også rosemalt, noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.[3] Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.
Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»[4]
Festegave
Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.
Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.
Lokale begrep
Ordsammensetninger med «mangle»
- Mangletre og manglestokk (Kvernes, Averøy kommune, Møre og Romsdal)[5]
- Mangletre eller manglebrett (Volda, Møre og Romsdal)
- Mangletre eller manglebrett og manglestokk (Madla, Rogaland)
- Mangletre eller manglebrett og stokk (Stadlandet, Selje kommune, Sogn og Fjordane)
- Mangletre og stokk eller kabbe (Tynset, Hedmark)
- Mangeltre og mangelstokk eller mangelkabbe (Hemne, Sør-Trøndelag)
- Mangletre, rull (Grong, Nord-Trøndelag; Øksendal, Sunndal kommune, Møre og Romsdal)
- Mangeln og stokk (Lierne, Nord-Trøndelag)
- Mangeltre og mangelbein, mangelrull (Velfjord, Brønnøy kommune, Nordland)
Ordsammensetninger med «rulle»
- Rullefjøl og rullestokk, rulletre, rullegong (eldre begrep, Volda, Møre og Romsdal)
- Rullefjøl og rullestokk, hele redskapen kalt «rullegogn» og rulle (Åmli, Sirdal kommune, Vest-Agder)
- Ruddefjøl, ruddestokk, ruddegogn, rudde (Rauland, Vinje kommune, Telemark)
- Rudl, rudlestell (Leikanger, Sogn og Fjordane)
- Rudletre, rudlefjøl og rudlestokk (Granvin, Hordaland)
- Rullestokk (Time, Rogaland)
- Rulletre og rullkavle (Gausdal, Oppland)
- Rullkavle (Vågå, Oppland)
Ordsammensetninger med begge deler
- Mangletre eller rulletre og stokk (Nord-Varanger, Finnmark)
- Mangletre eller rulletre, manglestokk eller rullestokk (Imsland, Vindafjord kommune, Rogaland)
- Mangletre og rullestokk (Suldal, Rogaland; Oddernes, Flekkefjord kommune, Vest-Agder)
- Mangeltre og rullstokk (Hattfjelldal, Nordland)
Galleri
Referanser
Kilder
- Aagot Noss. «Før strykejernet». I By og Bygd XVIII. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.
- Eilert Sundt. Om renligheds-stellet i Norge : til oplysning om flid og fremskridt i landet. J. Chr. Abelsted, Christiania, 1869.
- «Mangletre» i Store norske leksikon.
- Mangletre på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Mangletrær på Digitalt museum.