Martin Gundersen Asgardseie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Martin Gundersen Asgardseie (født 1809, død 8. januar 1884 i Østre Toten) var husmann på forskjellige plasser i Nordlia i Østre Toten. Han var gift to ganger og fikk til sammen femten barn.

Bakgrunn

Han var sønn av Gunder Johansen og Helene Hansdatter. I 1824, da han ble konfirmert, bodde han på fogdegarden Breili.

Første ekteskap

Tidlig på 1830-tallet var han bosatt på en husmannsplass under storgarden Askjum, nabogarden til Breili. Han hadde flytta til Skattum da han i 1833 gifta seg med Karen Nilsdatter (ca. 1811–52). De bodde lenge i Skattumstuggua, men på slutten av 1840-tallet slo de seg ned litt nærmere Mjøsa. De bosatte seg i Kallrustad-området, der de ser ut til å ha vært de første husmannsfolka i Bekkelund. 1. mai 1852 fikk de tinglyst en plasseddel på Bekkelund, som lå under bnr. 3 på Kallrustad.[1] Martin og Karen fikk disse barna:

  • Johannes (1831)
  • Even (1834)
  • Agnete Alette (1836)
  • Natalie (1839)
  • Gunder (1842)
  • Karl (1844)
  • Syverine (1848–1849)
  • Syverine Mathea (1850–1851)
  • Karen Mathea (1852)

Karen døde 14. desember 1852, sannsynligvis som følge av komplikasjoner etter at hun fødte Karen Mathea. I kirkeboka står det at dødsfallet skjedde «14 Dage efter Forløsning».[2]

Andre ekteskap

I juli 1855, snaut tre år etter at han ble enkemann, gifta Martin seg opp att med den omtrent 17 år yngre Ingeborg Amundsdatter. Hun var født i nabobygda Vardal. Med henne fikk Martin disse ungene:

  • Karoline (1856)
  • Anne (1858)
  • Pauline (1860)
  • Malla (1863–1944)
  • Sofus (1867–1950)

Paret bodde rundt 1865 på Snikkerbakken, en husmannsplass under Asgard. Plassen lå sannsynligvis i nærheten av Bekkelund, der de bodde tidligere. Det er mulig at Martin dreiv som snekker, og at plassen hette opp att etter han.

Legdslem

På sine eldre dager flytta han til en annen plass under Asgard, nemlig Attunder. I folketellinga 1875 står det at han var «Hsmd. uden Jord Fattiglem» og at han var «delvis underst.», altså at han fikk noe fattigstøtte.[3]

Han døde som legdslem i 1884, 74 år gammal.

Referanser

Kilder og litteratur