Nesøya (Asker gnr 40)
| Nesøya | |
|---|---|
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Asker |
| Gnr.: | 40 |
| Adresse: | Hovedgårdsveien 9 |
Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn.[1] Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand.
Jens Nilssøn (1539–1600), superintendent i Oslo og Hamar stift, skrev om sine visitasreiser. 15 ganger passerte han Nesøya med båt. I detaljbeskrivelser fra 1593 og 1595 nevner han Brønnøya gård og en rad andre, men ikke Nesøya. Hans kilder, bøndene som utførte skysstjenester, har neppe hatt noe minne om en adelig hovedgård på Nesøya. Nesøya er heller ikke med i adelsfortegnelsen fra 1596. Arkeologiske utgravninger på gården i 1993–94 brakte for dagen relativt beskjedne bygningsrester som neppe kan tas til inntekt for adelsbosetting på 1500- og 1600-tallet. Det er ikke registrert andre funn fra middelalderen eller tidligere, men rester etter en teglovn og to kalkovner.
Nesøya er ikke med i registeret fra 1647, men var blant de ti største gårdene i bygda. I manntallet 1664 oppføres bare en voksen mann, Tollef, på gården. Slottsskriver på Akershus, dansken Knut Frantssøn, kjøpte Nesøygodset i 1663 og dessuten noen gårder i Asker og Bærum som ikke hadde tilhørt godset. Kjøpene var i stor grad finansiert med lånte penger. Etter ti år begynte eiendomsimperiet hans å smuldre og dermed gikk Nesøygodset over i historien. Knut Frantssøn og den etterfølgende eieren Anna Felber Krefting på Bærums Verk og hennes etterkommere lot Nesøya drive som underbruk av Kjørbo inntil 1782. I 1762 bodde Ola Olsøn og kona Mari Nilsdatter på gården Nesøya. Ola kalles husmann i likhet med folket på plassene Nesøyovnen og Nesøybråten.
Brødrene Søren og Tore Kristensøn fra Løkeberg kjøpte Vøien i Bærum i 1775 og Nesøya i 1782 og drev begge gårdene. Hovedbygningen på bnr. 1 er en tømret bygning i én etasje med et loft som ikke er innredet. Grunnplanet er ei midtkammerstue. Det har vært hevdet at bygningen var fra omkring 1600, men byggemåte og planform gjorde det lite sannsynlig at bygningen var så gammel. Dendrokronologiske prøver i 1994 konkluderte med at huset ble bygd i 1782 eller kort tid etter.[2]
I 1801 bodde fortsatt bare tre familier på øya, alle var husmenn. Søren Kristensøns dattersønn Julius August Hanson eide Nesøya 1855–94. Han hadde ansatt gårdsfullmektig, Kristian Kristiansen fra Aurskog, men om vinteren bodde han der selv, engasjert i isproduksjon i Nesøytjernet og tømmerdrift. Han kalte seg selv Nesøyfanden, det passet bra til gemyttet hans. Isdriften i samarbeid med rittmester Jørgen Heftye (Landøya) og firmaet Thomas Heftye & Søn var i perioder Askers største med ishus ved Hestesund.
Operasangeren Carl Hagman kjøpte øya for 170 000 kr i 1894. Kort etter solgte han det hele til et konsortium for kr 400 000, og en omfattende utparsellering fant sted. I 1916 kjøpte sekretær Eyvind Blehr de resterende tomtene for kr. 232 500,-. Det var også han som sørget for den første broforbindelsen i 1920. Noe senere finner vi Thomas Schlytter og banksjef Skattebo på eiersiden. Harald Staver drev gården fra 1908 inntil han overtok slektsgården i 1913. Gårdsdriften ble nedlagt i 1962, og gjenværende dyrket mark ble bortleid.
I 1826 hadde gården 370 dekar innmark, 8 hester, 30 storfe og 40 småfe. I 1939 255 dekar dyrket jord, 5 hester, 28 storfe og 3 griser. Gården har fortsatt 90 dekar dyrket jord (2007).
Øverberg
Bruksnr. 40/9, utskilt fra bruksnr. 40/1 til Anton Krosby i 1901. Nils Kolberg kjøpte bruket i 1923 og siden har det vært i familien. Et bolighus på bruket sies å være fra 1700-tallet.
I 1939 hadde bruket 60 dekar innmark, 2 hester og 7 storfe.
Husmannsplasser under Nesøya
Nesøya hadde de to husmannsplassene Nesøyovnen (1762) og Nesøybråten (1762).
Se også
Referanser
Litteratur
- Berg, Arne: «Fra Hovedgården på Nesøya», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37 (1997), s. 347-353.
- Leistad, Geirr I.: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i Asker og Bærum historielag. Skrifter 37 (1997), s. 311-346.
|
Nesøya (Asker gnr 40) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.870238° N 10.5289077° Ø