Niels Tygesen Knagenhielm

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Niels de Knagenhielm»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Niels Knag.
Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.
Foto: Francis Bull

Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661 på Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.

Embetskarriere

Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,[1] og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.[2]

Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.

Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.

I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.[3]

Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum iGausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.

Lagmann

I 1696 ble magistraten i Bergen gitt ansvar for å kreve inn og forvalte utestående kapital fra kirkene i Finnmark i henhold til Niels Knags spesifikasjon.[4]

I 1703 underkjente Knag en dødsdom over en kvinne som var tiltalt for barnefødsel i dølgsmål og hor med en gift mann. Fogden fengslet henne. Både sorenskriver og fogd ble tiltalt.[5]

I 1703 fikk Knag befaling fra stattholderen å gi en reprimande til ti av de seksten eligerte menn i Bergen fordi de hadde gitt ordre til en pengeinnsamling etter Bergens brann i 1702 uten at magistraten visste om det.[6]

Kommissær

I 1699 ble Knag og rådmann Christen Smith kommissærer i en sak generalfiskalen førte mot sokneprest Paul Glad i Eid prestegjeld og sorenskriver Jacob Henriksen i Nordfjord.[7]

I 1703 fikk han og Nils Pedersen Assens på Sunnmøre befaling om å foreta skifte etter sokneprest mag. Christoffer Hjermann i Borgund.[8]

Økonomi

Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann Jørgen Thormøhlen drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og Russland. I 1710 kjøpte Knag Kaupanger-godset med setegården Stedje og også deler av det tidligere jordegodset til Losna-ætten i Ytre Sogn av stiftamtmannen i Trondheim, Iver Prebensen von Ahnen. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.

Familie

Knag var født 11. mai 1661 på Vågsneset i Aure, Møre og Romsdal. Han døde 19. mai 1737 i Bergen og ble gravlagt i Mariakirken. Foreldrene var sorenskriver på Sunnmøre 1656–1687 Tyge Nielsen Castberg (ca. 1610–1687) og Maren Nielsdatter Knag (f. 1626), datter av fogd på Sunnmøre Niels Jacobsen Knag.[9]

Knag ble gift første gang 25. april 1695 m. Abel Margrethe Hansdatter Claussen, dpt. 21. april 1676, d. 26. november 1701, datter av tollforvalter Hans Claussen, d. 1701, og Ingeborg Pedersdatter Lem, d. 1695. Abel Margrethe var kusine av Ludvig Holberg. Knag var svoger av Hans Hansen Blixencrone som en tid var hans viselagmann.

Knag ble gift andre gang 17. mai 1702 m. Veronica Elisabeth Hiorth, d. 1713, datter av landkommissær, generaltollforvalter nordafjells fra 1669, justisråd Hans Christoffersen Hiorth, d. 1692 og Anne Marie Heidemand. Hiort var dansk og hadde vært stiftsskriver over Sjælland stift. I 1681 ble han asssistensråd i Overhoffretten og i 1690 justisråd. Han var meget rik og eide stiftsgården i Bergen og i 1683 28 gårder og gårdparter i Nordhordland, bl.a. lystgården Stend («Steen»).[10] Søster av Veronica, Abel Cathrine, var gift med Peder Montagne. Han var sønn av Peder Pedersen Montagne som var gift med Else Hansdatter, datter av lagmann Hans Hansen Lillienskiold d.e.

I 1703 ble det satt opp et testament som sikret Veronica Hiort gården Hop og andre eiendommer i fall Knags døde før henne. Han ønsket ikke at hun skulle «bli husvill om han dør før henne».[11]

Barn:

a. Ingeborg Marie, g. 1714 m. Christian Pedersen Krog, f. 1682, d. 1754, president i Trondheim. Han var sønn av biskop i Trondheim Peder Nielsen Krog og søster av Sophie Amalie Krog (1686–1735) som var gift med lagmann Hans Jensen Collin i Trondheim.
b. Hans, f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. Catharine Elisabeth, f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av Joachim von der Lippe og Wenche Jacobsdatter. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723. Sønnen Joachim de Knagenhielm, f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at Nordre Bergenhus skulle skilles ut som eget amt, Sogn og Fjordane. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.

Bosted

Knag bodde på gården Hop i Askøy etter 1701. Dette var Hans Hansen Lillienskiolds gård som han hadde makeskiftet til seg fra lagstolen i Bergen, trolig av Hans Hansen Lillienskiold jr.

Arkiv

Arkivene fra lokale myndigheter i Bergen gikk opp i flammer ved Bergens brann i 1702. Niels Knags to lagtingsprotokoller fra årene 1702–1737 er derfor de eldste som er bevart i Bergen. Torleif Hansen, fhv. arkivar ved Statsarkivet i Bergen, har laget en avhandling som er en analyse av kriminalsakene i disse protokollene.

Deler av lagmann Knags bibliotek finnes bevart på Kaupanger hovedgård.

Litterær produksjon

Knag utarbeidet Finnmarkens Beskrivelse mens han var fogd i Finnmark. Han skrev også Beskrivelse av en reise til Malmis (Kola) på Grændserne mellem Norge og Russland.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:80.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i Norske kongebrev, bd. 1695: 156.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1701:198.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. VI, sak 1696:65.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:45.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:357.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. VI, sak 1699:132.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:160. De ordinære skifteforvaltere var enten syke, gamle eller døde.
  9. ↑ Se Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 175, og Frede Castberg 1932, s. 119ff. (fullreferanse kommer)
  10. ↑ Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 59f.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:57.

Kilder

  • Wibeke Knagenhjelm: «Niels Knagenhielm», artikkel i Norsk biografisk leksikon, nettutgave.
  • Erling Reksten: Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet, bd. II, Oslo 1979, s. 52f.


Fiat-justitia medium.jpg Niels Tygesen Knagenhielm er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Niels_Tygesen_Knagenhielm&oldid=1307465»