Prestegårdseie under Hov
| Prestegårdseie | |
|---|---|
| |
| Vinger gamle kirke og prestegården på Hov sør-øst for Kongsvinger festning og Glomma. Prospekt tegnet av den svenske oberst, Eric Dahlberg i 1676. | |
| Alt. navn: | Prestegårdshagen, Prestegårdmoen, Moen |
| Først nevnt: | 1701 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 3 |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Prestegårdseie var den eldste og lenge den eneste husmannsplassen under prestegården Hov i tidligere Vinger kommune. Siden plassen også gikk under navnet Prestegårdshagen kan det antas at den må ha ligget sentralt til i forhold til tunet på Hov prestegård. Husmennene og deres familier her inngikk nok i tjenerstaben og arbeidstokken ellers på gården, og det var heller ikke slik at de nødvendigvis satt med faste avtaler om bruk av jord.
De første som navngis her er Jørgen Olsen med militær tittel ”Hændtlanger”. Han var født omkring 1654, giftet seg 1689 med Elen Amundsdatter og kom flyttende hit rundt år 1700 med fem barn som var født på Skalfuruberget og Langerud. Plassen de bosatte seg på, ble da kalt Prestegårdshagen, og her fikk de sønnen Ole i 1701, Amund i 1707 som døde året etter, og en ny Amund i 1711. Da Jørgen Olsen døde i 1714 ble Prestmoen brukt som navn på plassen.
I 1749 døde Asor (Osov) Amundsen på prestegården hvor han hadde vært tjenestedreng for presten. Han hadde siden 1712 vært gift med Elen Torbjørnsdatter født 1677 som døde i Prestegårdseie i 1738. Paret hadde ni barn hvorav den siste Ragnhild ble døpt i 1725. De åtte andre barna ble født på Grønnerud og Pissut. En av sønnene, Amund Asorsen, var på Bogerplassen under Stømner ytre.
Før 1750 har Hans Amundsen født 1692 kommet som husmann til Prestegårdseie. Han og kona Kari Torbjørnsdatter født 1708 hadde giftet seg i 1732. Både han og Kari var fra Karterud på Austmarka. Før de kom hit hadde familien vært på Grønnerud og Rustadeie hvor de fire eldste barna var født. Her på Prestegårdseie fikk de datteren Aleth i 1743 deretter Hans Jakob (1746 – 1748), Hans Jakob i 1748 og Ole i 1751.
Som husmann på Prestegårdseie etter Hans Amundsen overtar Haagen Marcussen født 1726. Haagen var fra Holt i Vinger og giftet seg i 1756 med Elen Didriksdatter Biermann født 1732 på Nor. Etter å ha flyttet hit får de barna Anne Dorthea i 1756, Marte i 1758, Hans i 1762, Olia i 1765 og Maria i 1767.
Sammen med dem bor også Haagens søster Goro Marcusdatter født 1734 og ektefellen Amund Hansen født 1727 som er sønn av tidligere bruker av plassen, Hans Amundsen. Goro og Amund er tjenestefolk på Prestegården, og her på Prestegårdseie får Goro og Amund døtrene Kari i 1758, Marte (1760 – 1761) og en ny Marthe i 1761. På Digerud i Vinger får de i 1764 datteren Olia, og familien flytter senere til Poulsrud under Holt. Etter 1761 er det ikke funnet kirkelige handlinger fra Prestegårdseie i kirkebøkene.
Sokneprest Mentz Rynning (1721 – 1788) lot rydde og bygge flere husmannsplasser på Hov omkring 1780. Det endte opp med fire plasser: Amundsrud, Engelsrud, Mensrud og Monsrud. Om en eller flere av disse ble anlagt på ny grunn eller på tidligere Prestegårdseies grunn, er uvisst.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 60. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet ”Prestegårdseie” av Finn Sollien, Kongsvinger