Råberget (Brandval vestside)
| Råberget | |
|---|---|
| |
| Råberget rett sør for Overåsberget er navngitt som Raaholtet på kart fra 1807. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Renfilholen, Råholen, Råholtet, Torpet, Lillejohantorpet |
| Først nevnt: | Ca. 1760 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 74/u |
| Type: | Tidl. finnetorp og husmannsplass |
Råberget er en tidligere husmannsplass i tidligere Brandval kommune. Plassen ligger på en skogseiendom som nå tilhører garden Ramsøien, mens de som brukte plassen i sin tid hadde husmannskontrakten med eierne av Breen.
Plassen lå ved Gørputtbekken 2 km rett sør for Overåsberget og 1,5 km sørvest for Kålhagen. På dagens kart er plassen (området) avmerket som Torpet, og på kart fra 1807 som Raaholtet. Plassen skal opprinnelig hett Renfilholen (Råholen), men skiftet navn til Råberget og senere Råholtet. Plassen skal ha blitt ryddet før 1775 av finner innvandret fra Sverige.
Ole Larsen og kona Kirsti Pedersdatter har Råberget som bosted når de får Peder i 1774, Lars i 1777 – han døde udøpt bare to dager gammel, Eli i 1778 og Kari i 1783. En Johan Olsen bodde her da han var konfirmert i 1777. Familien flytter til Nytorpet under Sander i Grue og der får de Marthe i 1786 og Jakob i 1789. Ole døde på Nytorpet i 1790 – 52 år gammel, mens enka Kirsti er innerst her ved tellingen 1801. Peder ble i 1794 gift med Marie Samuelsdatter. De ble husmenn under Møystad i Grue og har ved tellingen 1801 fått to barn.
I ettertid har plassen fått et nytt navn etter neste bruker; Torpet eller Lillejohantorpet. Johan Johansen omtales som jordløs husmann ved tellingen i 1801 og da registrert under Breen, og forklaringen kan være at Breen hadde minst to seterplasser i dette området. Johan var 52 år, enkemann og hadde almisse fra sognet. Fem døtre bodde hjemme: Anne 16 år, Berthe 8 år, Marthe 6 år, Johanne 3 år og Malene 2 år. (Alderen stemmer nok ikke helt, se under).
Johan Johansen var fra Lekvattnet i Sverige men hadde adresse Vestre Græsberget da han i 1780 giftet seg med Malene Andersdatter fra Meitsjøen (i Overåsberget). Dette er ikke Græsberget på Finnskogen, men en plass like inn i Grue som forklart under, og Meitsjøen lå i Grue – ikke ved dagens Overåsberget. De bodde i Græsberget (Borketorpet) da de fikk Johannes i 1781, Kari i 1783 og Anne i 1785. Deretter flyttet de til Råberget. Her ble Anders født 1788, Berthe i 1790, Marthe i 1792 og Johanne i 1795. Da Malene var født i 1797 oppgis Overåsberget under Breen som fødested, men Overåsberget har ikke tilhørt Breen, så familien bodde nok her fortsatt.
Da Malene døde høsten 1800 – 40 år gammel, var det med Græsberget som adresse. Johan var kullbrenner, og sagnet beretter om at Malene omkom da hun skulle klubbe mila og falt gjennom. Johan og Malene fikk altså åtte barn som alle levde ved tellingen 1801. Da var Johannes dreng på Breen – kanskje med arbeidsplikt, Kari var i tjeneste på gården Kuggerud ved Storsjøen, og Anders var i pleie hos mormor og morfar på Meitsjøen vest i Grue. Som enkemann bodde Johan på Græsberget da han i 1802 giftet seg med Kari Hansdatter, da i tjeneste på Moe i Grue. Også Johan dør på Græsberget, i 1812 – 62 år gammel.
Det har ikke lykkes å finne sikre opplysninger om flere av barna, men Berthe døde i 1816 som legd på Rolstad – 26 år gammel, og to av døtrene ble gift: Anne var tjenestepike på Bukkemoen under Sorknes da hun i 1823 giftet seg med Lars Ingebretsen. De bodde som husmenn her og fikk tre barn før 1830. Malene hadde opphold på Geiterud da hun ble konfirmert i 1815, og var tjenestepike på Nordre Gjølstad da hun i 1826 ble gift med Ole Bredesen, i tjeneste på Helgeneset, men opprinnelig fra Hokåsmoen. De var først innerster på Kakneset og etablerte seg deretter på Mengeberget. De fikk tre barn før 1830, og her bodde Malene sammen med barnebarn ved senere folketellinger.
Det antas at Råberget/Lillejohantorpet ikke har vært i bruk etter at Johan døde i 1812. Plassen ble gjenfunnet våren 2022 og er i dag merket med opplysningsskilt. Det finnes en steinrøys etter hustuftene og i tillegg er det funnet 4 kullmiler like ved. 300 m i sørøst har i nyere tid kommet opp en bebyggelse som omtales som Torpet. Dette var ingen husmannsplass, men bo-fasiliteter for skogsarbeidere. Skogteigen hvor Torpet og Råberget (Lillejohantorpet) ligger ble utskilt i 1937:
| 45 | Ramsøyensæterskog | 12 mark 55 øre | Harald Braskerud |
Plasser vest i skogen
Kildene omtaler flere boplasser i området vest for Overåsberget: Meitsjøen og Græsberget, som også ble benevnt Borketorpet og Trøhaugen. På 1700-tallet var ikke området matrikulert med utmarksteiger knyttet til hver gard i bygda. Derimot var det fellesområder og med utpekte seterplasser. I tillegg var det ingen kommunegrenser, så noen Brandval-garder hadde setre i Nesskogen som tilhørte Grue sogn. Kirkhusseter lå for eksempel 1 km nordvest for Balsjøen – og like ved boplassen Trøhaugen.
Noen av disse setervollene i Nesskogen og vest i Brandval ble altså til faste boplasser for innvandrere østfra som fikk ryddet (utvidet) plassene mot vanlige husmannskår. Mest kjent i Brandval er vel de to eldste plassene i Overåsberget – som var setre under henholdsvis Ramsøien og Årnes, mens Fossetra litt lenger nord (i Grue) fikk norskættede husmenn (i 1812). Blant finneinnvandrerne var det nære slektsbånd, og det forekom også flytting mellom plassene.
Finnetorpet Græsberget skal ha ligget 2 km sør for Meitsjøtorpet, og like under Trøshaugen. I kirkebøker ble plassen omtalt som Vestre Græsberget – for å skille den fra Græsberget på Finnskogen. Som kjent fikk jo Finnskogen også en plass kalt Vestre Græsberget, og derfor ble plassen her «omdøpt» til Borketorpet og senere Trøhaugen. Dette var finnetorp og plasser ryddet av finner innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Som omtalt foran ble altså på den tid også Råberget (Råholtet/Torpet) ryddet og med bosetning noen ti-år. Nede «i bygda» finnes også spor etter tidlig finneinnvandring – i plassene Hytjan, Holt og Ryjordet.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten med bistand fra Per Skogrand, og på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.