Skedsmo vannverk
Skedsmo vannverk startet som aksjeselskap og ble innviet 22. september 1923. Omkring femti år senere ble det overtatt av Skedsmo kommune og gikk inn i Nedre Romerike vannverk, som ble satt i drift i 1970-årene.
Bakgrunn
Ved begynnelsen av 1900-tallet var vannforsyningen ofte et problem i bygda. De fleste hentet vannet fra gårdsdammer til både dyr og mennesker, og kvaliteten kunne være så som så. De færreste hadde trykkvann. Vannet var heller ikke egnet til tøyvask alle steder. Mange kjørte derfor tøyet til Nitelva og vasket det der. Gårdbruker Martin H. Brøther forberedte sommeren 1921 et vannverk for et tomteareal ved Kjeller som han ville selge tomter fra. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forsøke å få til et felles vannverk for hele Skedsmo bygd.
Kjeller flyplass trengte en sikker vannkilde
Da Stortinget i 1912 vedtok etableringen av Kjeller flyplass gikk det meget raskt for seg. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt, blant annet ble vann- og avløpsforholdene overhodet ikke berørt. Dette er nærmere omtalt i artikkelen Vannforsyningen til Kjeller flyplass. Vannet ble etter hvert levert fra Lillestrøms Vannverk som var startet opp i 1909.
Tretjernet på Asak ble redningen
Etter hvert kom andre drikkevannskilder inn i bildet. Militærvesenet hadde tidlig vurdert å hente vann fra Tretjernet på Asak til flyplassen. Etter at Kjeller fikk vann fra Lillestrøm vannverk jobbet kaptein Olssøn-Lunde og forstkandidat Nils N. Ihlen på Bråte gård videre med saken, og fikk med ingeniør Fredrik Nørbeck som teknisk konsulent. Snart ble det dannet et aksjeselskap av de interesserte gårdbrukerne. En anleggskomité med de nevnte pluss Olai Berg og Ole Nitteberg ble etablert, og etter iherdig arbeid kunne det nye vannverket innvies 22. september 1923. Rettigheter i Tretjernet (areal 110 mål) ble ordnet, og det ble bestemt at trerør skulle velges fordi jernrør falt urimelig dyrt. Trerør var mye brukt på den tiden, de var gjerne omspunnet med en ståltråd eller netting som sørget for at ledningen kunne tåle et rimelig vanntrykk. Tretjernet lå på 192 moh, Berg på ca. 150, og Kjeller på 105 moh. Selv om ledningen måtte krysse Leira var pumping unødvendig, men høydeforskjellen stilte krav til kvaliteten på treledningen. Hovedledningen fra Tretjernet ble lagt med en åtte tommers treledning som skal ha fungert godt i alle år den var i bruk.
Treledningen fra 1923 inngikk også i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. På Berg gård har de tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.
Hallvard Olai Berg har tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.
Bolig og renseanlegg ved Berg gård i Skedsmo, vestsiden som vender mot Kjeller. Foto Steinar Bunæs.
Bassenghusets indre sett fra inngangen. Foto Steinar Bunæs.
Leveranser fra Ryggevann i Romeriksåsene
Fra 1923 og fram til Nedre Romerike Vannverk kom i drift i 1970-årene, fikk Kjeller og resten av Skedsmo bygds østre deler vann levert fra Tretjern-ledningen. Fra 1931 fikk de vestre deler inklusiv Skedsmo pleiehjem og Huseby gård sitt vann fra Ryggevann.
Lillestrøm tilknyttet
Lillestrøm bygningskommune ble tilknyttet ledningsnettet med anledning til å ta ut vann mot en minsteavgift. Kjeller flyplass er ikke eksplisitt nevnt i bygdeboken, men det er rimelig å anta at Lillestrøm åpnet for vannleveranse dit.
Tysk utbygging av pumpestasjon og høydebasseng på Berg gård
Etter hvert som den tyske tilstedeværelsen på Kjeller ble mer permanent, innså de at vannforsyningen var lite pålitelig. I 1943 gikk de derfor i gang med å legge nye ledninger og bygge helt nytt anlegg på Berg. Bygningene er fortsatt intakte, men renseanlegget er ribbet for det tekniske utstyret.
Huset for renseanlegget har en karakteristisk form, og er lett å få øye på der den ligger like inntil Skedsmo Kirkevei. Anlegget ligger som en forlengelse av beboelseshuset hvor driftsoperatøren bodde med sin familie. Litt lenger bak ligger det halvt nedgravde betongbygget som huser høydebassenget. I dette huset står det aller meste akkurat slik det sto da tyskerne reiste i 1945. Som bildene viser er det noe rustent, men likevel i en tilsynelatende god stand.
Bolig og renseanlegg ved Berg gård i Skedsmo. Foto Steinar Bunæs.
Bassenghuset ved Berg holdes forsvarlig boltet og låst. Foto Steinar Bunæs.
Bassenghusets underetasje er fylt av rør og ventiler, i bemerkelsesverdig god stand etter snart 80 år. Foto Steinar Bunæs.
Renseanlegget ved Berg gård i Skedsmo, del av interiør. Alt av kummer og rør er fjernet. Foto Steinar Bunæs.
Forsvaret overtok eierskapet til husene ved krigens slutt, og fra 1945 til rundt 1990 ble boligdelen brukt som tjenestebolig for militært personell. Etter den tid ble eiendommen ved et makeskifte overført til Berg gård.
Vannverket ble avviklet
Skedsmo vannverk ble overtatt av tidligere Skedsmo kommune, og gikk inn i Nedre Romerike vannverk da dette ble satt i drift i 1970-årene. Institutt for energiteknikk (IFE) ønsket å ha doblet sikkerhet for kjøling av sin atomreaktor, og Tretjern-ledningen var i hvert fall i bruk fram til denne tid.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Muntlig kilde:
- Hallvard Olai Berg
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |