Skiidrett i Harstad

Skiidrett i Harstad. Denne artikkelen ble opprettet for å samle historikk om skiidrett innenfor nåværende Harstad kommune. Det vil henvises til denne wikiartikkelen i 2021-utgaven av Årbok for Harstad som inneholder de deler av denne som omhandler skihopping og kombinert.

Tidlig skihistorie i Nord-Norge

Det tidligste som er funnet om skiaktiviteter i Nord-Norge er helleristningen på Rødøy i Nordland. Det antas at jakt og ferskvannsfiske var hovedmotivet for effektivisert egentransport med bruk av ski. Ski som konkurranseidrett oppsto i landsdelen helt på slutten av 1800-tallet.

Tidslinje for klubber og skianlegg

De første årene

1893 Den første skiklubben stiftes. Dette er en privat klubb med navn «Paa skakke» med et fåtall inviterte medlemmer som snart blir omdøpt til Harstad private Skiklub.

1903 Landsaas Skilag - med åpent medlemskap, stiftes 1. mars. Gullsmed og langrennsløper Edvard Pedersen er initiativtaker og første styreleder. Øvrige styremedlemmer: Peder Johnsen, Rolf Sjursen, Jørgen Christoffersen og Hilberg Seljestad.

1907 Lia-Brage stiftes 13. desember med ski som den viktigste aktiviteten. Egentlig er skilaget et underbruk av Ungdomslaget Brage. Primus motor er Ole Kristiansen fra Møkkeland,. Klubben har tilhørighet til områdene Sama, Trondenes, Bergseng, Ervik og Kasfjord. Allerede på 1920-tallet har laget flere gode langrennsløpere og skihoppere. Det etableres flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda ved Kasfjord kalt «Bjørklibakken».

1912 Landsaas Skilag endrer 4. februar navnet til «Harstad Skiklub» som noen måneder senere blir omdøpt til Harstad Idrettslag, som altså beholder stiftelsesåret 1903; da Landsaas skilag blir stiftet. Dette skjer etter at klubben får mest tilhørighet til de bynære områder av den seinere utvidete Harstad kommune. 2. og 3. mars blir det første «Stiftsskirend» arrangert av Harstad Skiklub i Heggen med kongepremie oppsatt av Centralforeningen til utbredelse av idræt. Det blir konkurrert i kombinert, hopp og «længdeløp» (langrenn). Hopprennet blir avviklet i skiklubbens hoppbakke i Heggen, «Heggenbakken».

1934 Landsås Skilag stiftes. De adopterer det tidligere forlatte navnet på Harstad Idrettslag.

1930 Den første skiaktiviteten i Medkila-området blir organisert av ungdomslaget «Hinnstein».

1930 «Bergsbakken» på Bergseng erstatter Heggenbakken i konkurransesammenheng.

Oppvåkning fra krisetid

1934 «Landsås Skilag», med tilhørighet til Heggen, Seljestad og Harstadbotn, stiftes under det tidligere navnet på «Harstad Skilag». Følgende personer er sentrale i oppstarten: Adler Iversen, Simon Iversen, Ragnar Solstad, Alf Nathanielsen, Ingolf Gabrielsen, Oscar Mathiassen, Georg Kristiansen, Alf Hafstad Hanssen, Haslund Jørgensen, Karl Bergheim, Ingvald Høyen, Alfred Jenssen, Sverre Berg og Jacob Olsen. Klubbnavnet stammer fra ovenforliggende ås mot vest. Senere kommer Karl Bergheim inn som en viktig administrator, etter hvert æresmedlem.

1934 Klubbens første skibakke, «Landsåsbakken», blir påbegynt i stiftelsesåret og ferdigstilt året etter. En mindre bakke, «Fagerlibakken», blir laget for trening og yngre hoppere.

1934 Harstad Sportsklubb stiftes, opprinnelig under navnet «Harstad Arbeideridrettsforening», i en tid med todelt idrettsbevegelse nasjonalt.

1936 Sørvikmark Idrettslag stiftes 10. mars av Petter Storhaug, Leif Larsen, Einar Eriksen, Magnus Larsen og Thorvald Pettersen.

1938 I Kilbotn stiftes idrettslaget «Fremad» etter initiativ fra ungdomslaget «Vårsol» der en av ildsjelene var Lindberg Lauritsen.

1944 Den første skiaktiviteten i Medkila-området blir organisert av ungdomslaget Hinnstein. De arrangerer skirenn for ungdom og voksne, både hoppenn og langrenn. I langrenn er det innlagt skyting mot selvanvisende skiver. Det re krig og forbud mot folkesammenstimlinger, men også en gryende fredsoptimisme dette året. Det ble derfor i Medkila tatt initiativ til å opprette et idrettslag kalt «Trygg», også med ski på programmet. I februar året etter blir det arrangert et første klubbrenn med langrenn og skihopping.

Etterkrigstid

1945 Ofoten og Sør-Troms Skikrets stiftes etter at en reorganisering av alle skiaktivitet blir vedtatt sentralt. Fra 1948 til og med 1960 sitter styret i Harstad og ledes der av Henrik Henriksen (1948-53+1959), Thorvald Pettersen (1953-56) og Jarle Solberg (1957-58). Harstad og Narvik byttet på ansvaret over tid. Reformen innebar også at noen lag måtte bytte navn slik at disse ble unike i hele Norge. Trygg blir «Medkila Idrettslag» og Fremad blir «IL Kilkameratene».

1948 Skikretsens styre lokaliseres til Harstad frem til og med 1960. Styreledere er Henrik Henriksen (1948-53+1959), Thorvald Pettersen (1953-56) og Jarle Solberg (1957-58). Harstad og Narvik bytter på ansvaret over tid.

1948 Harstad Sportsklubb starter utdeling av en ærespris for årets største idrettsbragd i Harstad og omegn.

1940 I Kilbotn blir det etter hvert mange hoppbakker, men til i starten er det ”Næva” som blir mest brukt.

1949 Gausvikrennet, eller Distanserennet Gausvik-Harstad, blir arrangert for første gang i regi av Landsås Skilag. Dette første året starter løpet ved Ungdomshuset i Gausvik, fortsetter opp til Storvannet og over til Bjørnviken, så til Storjord der det var første matstasjon. Løypa går videre innover mot Kvantåa om Sørlia til Steinnesset med matstasjon nummer to. Derfra blir Tømmeråsen passert, med avslutning korteste vei ned Skaret og inn til mål på Kaarbøjordet.

1950 «Kveldteigen» hoppanlegg tas i bruk for første gang etter omfattende grunnarbeid sommeren 1949.

1950 Landsås etablerer en 50 m-bakke kalt Ravnebergbakken i Harstadbotn.

1950 Forsvaret arrangerer barneskirenn på Kaarbøjordet, der bakken blir bygd for anledningen. Tilsynelatende ingen nedre aldersgrense, ettersom forfatteren deltar som 4-åring, ref. bilde.

1960 På 1960-tallet og inn i 70-tallet blir det hver tirsdag eller fredag gjennom vinteren, i regi av HIL, arrangert langrenn med start og mål i «Folkeparken». På onsdager er det hopprenn i «Lille Kveldteigen». Disse ukedagene blir tidvis ombyttet mellom skigrenene.

1967 Sørvikmark Idrettslag overtar ansvaret turskirennet «Hinnøyløpet» fra forsvaret. Siden blir dette arrangert årlig, bortsett fra i 2020 pga. covid-19-pandemien.

De seneste 50 år

1987 «Harstad Skiklubb» stiftes gjennom å skille ut skiaktivitetene fra Harstad Idrettslag. Primus motor er Rolf Markussen.

1990 «Lia Brage» omgjøres til ren fotballklubb og slås senere sammen med Trondenes Idrettslag til «FK Brage Trondenes». 1979 «Harstad Alpinklubb» stiftes og overtar den alpine aktiviteten fra Landsås Idrettslag. De første årene er aktiviteten i klubben lokalisert til «Bjørnbåsen», mellom Folkeparken og Blåbærhaugen. I Landsåsperioden brukes «Bakkenjordet» i Heggen og «Heia» i Medkila.

1985 Nytt alpinanlegg «Sollifjellet Alpinsenter» ovenfor Bergseng tas i bruk 1. desember i regi av Harstad Alpinklubb.

Noen klubbhistorier

Harstad Idrettslag (HIL)

Den 1. mars 1903 ble dagens Harstad Idrettslag stiftet, under navnet Landsaas Skilag. Gullsmed og langrennsløper Edvard Pedersen var initiativtaker og første styreleder. Øvrige styremedlemmer var Peder Johnsen, Rolf Sjursen, Jørgen Christoffersen og Hilberg Seljestad.

Klubben har tilhørighet til de mest bynære områder av dagens Harstad kommune. 22. mars 1903 ble det første offisielle rennet i klubben arrangert. Fridtjof Vik vant langrennet, mens kombinert, da altså hoppbakken også telte med, ble vunnet av Joh. Kårbøl, begge fra arrangørklubben. I 1905 konkurrerte klubbens medlemmer, fem i tallet, utenfor eget distrikt, med deltakelse i stiftsrennet i Tromsø: Edvard Pedersen, Oscar Mathiassen, M. Øiesvold, Alfred Evensen og Thorvald Andersen.

Skiidrett ble svært populær i årene som fulgte med flinke skiløpere som Ole Larsen, Arky Simonsen, Ole Solstad, Sigurd Simonsen og Nils Hunstad. Den siste, som senere ble generalmajor, ble også nordisk studentmester på ski.

1920-tallet ble en fin periode i laget. Flere var med både i Holmenkollen og blant annet i Gråkallen i Trondheim. I denne perioden dukket Arne Thorbergsen opp og ble etter hvert den dominerende skiløperen i klubben og hevdet seg også godt i landsdelen. Senere ble han sentral innenfor klubbens drift.

På midten av 1930-tallet gjorde enda noen dyktige skiløpere seg gjeldende, Evald Thorbergsen i kombinert og Arthur Johansen og Johan Hartvigsen i langrenn. Disse var nokså suverene i landsdelen og markerte seg også noen ganger lenger sør i landet. Krigen ødela mye for alle tre, men de fortsatte karrieren i mange år etter krigen

Klubbens første hoppbakke var i Heggen, ikke så langt fra dagens Kveldteigen, bare mot øst istedenfor nord. Kilden angir ikke noe navn på bakken, så den er her kalt Heggenbakken. Tidligste informasjon om bakken er fra 1912 da det ble arrangert et stiftsrenn i Harstad, der bakken ble brukt til spesielt hopp og kombinert hopp. Rennet var åpent for deltakere fra Tromsø stift; Nord-Norge. Da bakken ble for liten i konkurransesammenheng, ble Bergsbakken ved Bergseng tatt i bruk.

På 1960-tallet og inn i 1970-åra ble det hver tirsdag eller fredag gjennom vinteren, i regi av HIL, arrangert langrenn med start og mål i Folkeparken. På onsdager var det hopprenn i Lille Kveldteigen. Disse ukedagene var tidvis ombyttet mellom skigrenene.

Lia-Brage

Lia-Brage ble stiftet under navnet Brage i 1907 av Ole Kristiansen fra Møkkeland. Klubben har tilhørighet til områdene Sama, Trondenes, Bergseng, Ervik og Kasfjord. Allerede på 1920-tallet hadde laget flere gode langrennsløpere og skihoppere. Det var flere småbakker i Ervik-bygda og en større bakke på Høgda med navnet «Bjørklibakken».

På 1950-tallet gjorde laget det godt i aldersbestemte klasser i hopp, og i 1957 dominerte guttehoppere fra Lia-Brage sin 10 års-klasse med Arne Aronsen, Per Ole Rustad, Ole Pedersen, Helge Eriksen og Bjørn Vibe. Av voksne utøvere fra denne tiden må nevnes Anders Solbakken. Han dominerte kombinertklassen og vant en rekke langrenn.

Landsås Idrettslag

Klubben, med tilhørighet til Seljestad og Harstadbotn, ble stiftet i 1934 av følgende personer: Adler Iversen, Simon Iversen, Ragnar Solstad, Alf Nathanielsen, Ingolf Gabrielsen, Oscar Mathiassen, Georg Kristiansen, Alf Hafstad Hanssen, Haslund Jørgensen, Karl Bergheim, Ingvald Høyen, Alfred Jenssen, Sverre Berg og Jacob Olsen. Navnet ble hentet fra den ovenforliggende åsen mot vest.

Klubbens første skibakke, «Landsåsbakken», ble påbegynt i stiftelsesåret og ferdigstilt året etter. En mindre bakke, «Fagerlibakken», ble laget for trening og yngre hoppere. I 1950 ble det etablert en 50m-bakke i Ravneberget, kalt «Ravnebergbakken».

Harstad Sportsklubb

Klubben ble stiftet 4. desember 1934, først under navnet Harstad Arbeideridrettsforening. I forbindelse med registrering i 1945 og innlemmelse av skiidrett fikk klubben sitt endelige navn. Personene bak klubben var Angell Kristiansen, Odd Ness og Hans Fredrik Giæver. Fra 1948 delte laget ut en ærespris for årets største idrettsbragd i Harstad og omegn.

Medkila Idrettslag

Den første skiaktiviteten i Medkila-området ble organisert av ungdomslaget Hinnstein. De arrangerte skirenn for ungdom og voksne, både hoppenn og langrenn. I langrenn var det innlagt skyting mot selvanvisende skiver.

I 1944 var det krig og forbud mot folkesammenstimlinger, men også en gryende fredsoptimisme. Det ble derfor tatt initiativ til å opprette et idrettslag kalt «Trygg», som også hadde ski på programmet. Dagene 10. og 11. februar 1945 ble det arrangert et første klubbrenn med langrenn og skihopping. Det ble arrangert flere klubbrenn utover denne første vinteren.

Den 8. april ble det arrangert et litt større renn med langrenn og skihopping. Her deltok inviterte skiløpere fra «Fremad» (Kilbotn), Sørvikmark, LIL og Harstad Idrettslag. Lagets egne skiløpere var også med i skirenn både i Sørvikmark og Kilbotn. Det var ikke enkelt å komme seg til arrangementsstedene. Det hendte både skiløpere og tilskuere ble fraktet på lasteplanet av snøplogbilen, for drivstoff til andre biler var ikke å oppdrive.

Laget ble innmeldt i Norges Idrettsforbund allerede i 1945. Forbundet krevde at alle lag måtte ha særskilte navn. Ettersom det allerede var et innmeldt lag i Oslo med navnet «Trygg», ble navnet endret til Medkila Idrettslag.

Medkila IL inngikk et nært samarbeid med «Kilkameratene», Sørvikmark Idrettslag (SMIL) og IL King fra Kongsvik i det som enda var Tjeldsund kommune om renn for løpere fra alle disse lagene, ett renn på hvert sted hvert år. Disse rennene hadde god deltakelse. Medkila IL hadde ofte egne tropper på 20 til 30 løpere, og det var mye målt mot medlemstallet. Det var ikke bare langrenn som sto på programmet, også skihopping og kombinert var populært.

Laget arrangerte i disse første årene også kretsrenn for både senior og junior med langrenn, skihopping og kombinert på programmet. Og de sendte også løpere til kretsrenn andre steder i kretsen. Spesielt kan nevnes Andreas Andreassen, Hans Olai Nilsen og Jarle Solberg. Populært var også såkalte skimerkerenn, som først og fremst var for voksne. Laget fikk skolert flere autoriserte hoppdommere: Henrik Pedersen, Mikal Henriksen, Jarle Solberg og senere også Karstein Solheim.

På 60-tallet dabbet aktiviteten av, spesielt blant de voksne. Det ble likevel avholdt et bra antall skirenn innad i klubben. Disse var mer lek enn renn, og meget populære både blant barn og foreldre. Det var øvelser av karakter langrenn, skihopping og alpint. En viktig del her var premieutdelingene, der det var stor stemning med servering og filmfremvisning.

IF Kilkameratene

Det var ungdomslaget «Vårsol» i Kilbotn som tok initiativet til å stifte et idrettslag i området. Medlemmene var aktive på mange områder, deriblant idrett og da i første rekke skiidrett. Ungdomslaget sto som arrangør av skirenn så tidlig som i 1919, med både langrenn og skihopping. En av ildsjelene den gang var Lindberg Lauritsen. Han sto bak mange av arrangementene. Grunnlaget for IF Kilkameratene ble altså lagt allerede i 1920-årene.

Skiutstyret var stort sett hjemmelaget av bjørk eller rogn med orje som tåbinding og snøre eller vidjespenn bak hælen. Stavene var også hjemmelaget, av rogn eller selje. Etter hvert ble bambusstaver tatt i bruk. Skiløypene var lagt slik at de skulle være tyngst mulig, med bratte og lange moter (motbakker) og knappe utforkjøringer når man var på toppen og gjerne ”mo” i kroppen. Ett eller flere fall måtte man nesten regne med.

Det var ingen klasseinndeling annet enn barn og voksne. Hopprenn ble også arrangert. I Kilbotn var det etter hvert mange hoppbakker, men til å begynne med var det ”Næva” som ble brukt. Fartsbegrensning eksisterte ikke og dristighet ble vektlagt. Hopplengdene var avgjørende og stilkarakterer ble ikke gitt. En deltaker trakk føttene under seg og landet på baken, men han vant likevel fordi han hoppet en halvmeter lenger enn konkurrenten. Hopplengdene den gang var omkring 20 meter.

I 1947 ble laget opptatt i Norges Idrettsforbund og ble da pålagt å skifte navn fordi et registrert lag ved Lillehammer også het «Fremad». Laget fikk da navnet IF Kilkameratene etter forslag fra senterhalf Eivind Bergland. I 50-årene ble det arrangert flere hopprenn i de mange småbakkene i Kilbotn og Oldra. Dette var provisoriske bakker som ble grunnen til at hoppsporten ikke ble videreført i IF Kilkameratene. Langrennsidretten hadde bedre driv i 50- og 60-årene, iallfall blant de mannlige utøverne.

Sørvikmark Idrettslag

Sørvikmark Idrettslag (SMIL) ble stiftet 1. januar 1934. De overtok arrangering av Hinnøyløpet, et årlig turrenn på ski, fra Forsvaret som startet det hele i 1967.

Forsvaret

På 50-tallet ble det arrangert barneskirenn, i regi av Forsvaret, på Kaarbøjordet, der bakken ble bygd for anledningen. Det var vel ingen nedre aldergrense, for forfatteren deltok som 4-åring, ref. bilde.

Forsvaret startet opp Hinnøyløpet i 1967 og arrangerte dette i endel år. Løpet ble så overtatt av Sørvikmark Idrettslag.

Arenaer

Hoppbakker

Dette omfatter de hoppbakkene som er/har vært en fast installasjon med stilas, hopp og/eller kul oppbygd av stein, sand, trematerialer og/eller metall.

Her er et antall kart som viser beliggenheten av de viktigste bakkene gjennom avmerking av hvor hoppet er/var, noen basert på gjetninger. Hvis mulig, vil også start av stilas og slutt på slette angis.

• 

  Bakkene i Harstad og to i Kvæfjord

• 

  Bakkene i Harstadåsen

• 

  Bakkene i Kveldteigen

• Bakkene i Åsen.png

  Bakkene i Harstadåsen

Langrennsarenaer

Kolonne Hopp viser her anleggets beliggenhet.

Her kommer kart som viser beliggenheten av disse gjennom avmerkning av start og innkomst.

• Langrennsanlegg i Harstad.png

  Langrennsanlegg i Harstad

Alpinarenaer

Hopp betyr her anleggets beliggenhet.

Her kommer kart som viser beliggenheten av disse gjennom avmerkning av øverste start.

• Alpinanlegg i Harstad.png

  Alpinanlegg i Harstad

Profilerte utøvere eller ildsjeler fra Harstad

Her vil det dukke opp korte biografier for de mest profilerte langrennsløpere, skihoppere, kombinertløpere,administratorer eller trenere fra Harstad. Disse biografiene vil ved tilstrekkelig modning være et grunnlag for egne artikler i lokalhistoriewiki.no.

Evald Thorbergsen

Evald Thorbergsen var på sitt beste en av de ledende kombinertskiløperne i Nord-Norge. Hans største idrettsprestasjon var 22.-plass i kombinert under Holmenkollrennene i 1946 26.-plass i 1939. Han ble i 1959 utnevnt til æresmedlem av Harstad Idrettslag for sin innsats med å utvide og modernisere Kveldteigen, kommunens hovedanlegg for skihopping.

Thorbergsen hevdet seg tidlig i lokale skirenn, både i langrenn og skihopping. Nasjonalt var det i 1938 han første gang gjorde seg bemerket, da han vant 17 km langrenn under Freidigs landsrenn. Han slo blant andre Bjarne Kojan, som da var tatt ut i kombinert til VM i Lahtis. Uka etter var det Trønderrenn på Løkken. Der ble det 2.-plass i kombinert langrenn etter Sigurd Røen og 10.-plass i spesielt langrenn med Even Landsem som vinner i et løp der han lenge måtte brøyte seg gjennom et nysnøkag som førstemann i løypa. Han deltok også i et utvidet kretsrenn i Kopperå (Meråker) der han ble nr. 2 i kombinert bak Kojan, etter å ha vunnet langrennet.

Han dro sørover vinteren 1939 for en måneds trenings- og konkurranseopphold. Hovedmålet var å delta i Holmenkollrennet. Oppkjøringen var diverse konkurranser på Østlandet. Beste resultat ble 1.-plass i et distriktsrenn i Hof i Vestfold. I Holmenkollrennet fikk Evald en 26.-plass med Olav Hoffsbakken som vinner. Han ble i en hovedstadsavis omtalt som et gledelig bekjentskap i hoppbakken.

Thorbergsen kunne fortelle at foran sesongen 1939/1940 var han "i sitt livs form" og han så frem til ny deltakelse i Holmenkollen. Han ble imidlertid store deler av vinteren innkalt til nøytralitetsvakt i lys av den truende internasjonale situasjonen, og fikk derfor ikke trent og konkurrert som normalt. Det ble derfor ikke noen deltakelse i Holmenkollrennene i mars 1940.

Det ble tur sørover også i 1946, denne gang med treningsbase på Skjennungstua i Nordmarka. Han deltok først i Pors' jubileumslandsrenn der det ble en 3.-plass i kombinert. Hans største øyeblikk i karrieren var Holmenkollrennet dette året, det første etter krigen, med konge og kronprins til stede sammen med anslagsvis 110 000 tilskuere. Her oppnådde han en 22.-plass i kombinert med 390,86 poeng mot vinner Olav Odden med 444,80.

Thorbergsen fortsatte konkurranser på lokalt plan de kommende årene. Hans siste hopprenn var 10. april 1962, få dager før han fylte 50 år, da han var hoppsjef, men også deltaker i Kveldteigen sammen med blant andre Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg, junioren Bjørn Wirkola og flere lokale utøvere, f. eks. Rolf Markussen og Harry Eriksen.

Se utdypende artikkel Evald Thorbergsen

Rolf Markussen

Diplom og bilde fra Rolf sin første konkurranse i 1953

Rolf Markussen (født 28. juli 1945) er en av Harstads beste og mest profilerte skihoppere gjennom flere tiår. Karrieren startet allerede på 1950-tallet. Han dominerte de lokale resultatlistene gjennom hele oppveksten og inn i voksen alder. Da han i 30-årsalder studerte i Oslo-området ble han med i den lokale klubben. Han ble da oppmerksom på veteranklassene innenfor hoppsporten. Fra han var 38 år ble han med på veteranhopping (over 35 år). Han ble også med på norgesmesterskapet og har frem til i dag deltatt på 23 NM med i alt 23 konkurranser og her vunnet 2 gull, 6 sølv og 2 bronse. Han har også vært med i 12 verdensmesterskap med totalt 23 hoppkonkurranser og har her oppnådd hele 8 gull, 5 sølv og 2 bronse.

Rolf sitt første VM var i mars 2001 da han ble verdensmester i klassen 55-59 år både i K36- og K64-bakken. Konkurransen foregikk i Rovianemi, Finland, og speakerservicen var kun på finsk. Han hadde en god følelse etter hoppene i den minste bakken som var første arena. Men han visste ikke plasseringen før han var på vei tilbake til hotellet da en svensk konkurrent kunne fortelle at han hadde vunnet. Heller ikke i den største bakken visste han om seieren før noen fortalte ham der, fordi det bare ble en omgang og han ikke fulgte så godt med konkurrentene etter å ha hoppet tidlig.

Rolf fortsatte altså hoppkarrieren når de fleste normalt gir seg, og hopper fortsatt, i en alder av 74 år, både vinter og sommer.

Gjennom Rolf sin karriere har det vært et skifte i sittestilling og overgang til V-stil. Den første opplevde han i 1978 som uproblematisk. Den siste omleggingen er han ikke sikker på om han helt har gjennomført, tross mye tørrtrening, helt fra 1978, for å få det automatisert i bakken. Og det går greit, som et bilde fra Alvdal viser.

Rolf har opplevd at preparering av ski har endret seg mye etter overgang fra treski til plastski. I starten gikk det i skipolin/fyklakk eller politur og tørrparafin som ble gnidd inn. Nå smeltes voksen inn for å mette sålen, overskuddet sikles av og til slutt børstes skiene for å oppnå riktig dreneringsstruktur.

Rolf har vært mange år i det norske veteranmiljøet kalt Veteranhopp Norge (VHN) som har vel 60 medlemmer. Han har imidlertid vært med i renn med 138 på resultatlisten. Medlemmer kommer fra det meste av landet, og de treffes i hovedsak under NM og VM. De som bor på Østlandet og Sørlandet treffes noe oftere da det ofte opprettes veteranklasser i de ordinære rennene her.

Han har vært leder og kasserer for Harstad Skiklubb siden 2007, klubben som er eier av Kveldteigen. Han fikk endelig avløsning i mai 2020.

Gunnar Spaun

Gunnar Spaun (✩1953) vinner som ungdom det meste lokalt i sin klasse i kombinert. Han toppet karrieren i 1969 med bli nr. 4 i kombinert i Hovedlandsrennet i 15-årsklassen og samme år kalottmester i Pello, Finland i kombinert 15-19 år. Han får imidlertid ikke til hoppingen tilstrekkelig til å etablere seg i norgestoppen. Han forteller i et intervju at han mangler en passende stor treningsbakke.

Kilder

1. Norske skiløpere - Namdal og Nord-Norge
2. Brage-Trondenes (Lia-Brage) - Historikk på lagets hjemmeside
3. Medkila Idrettslag - Historikk på lagets hjemmeside
4. Idrettsforeningen Kilkameratene - Historikk på lagets hjemmeside
5. Harstad Idrettslag - Wikipedia-artikkel
6. Sørvikmark Idrettslag - Wikipedia-artikkel
7. Rolf Markussen: Privat utklippsperm
8. Richard Sletten: Privat utklippsperm
9. Annonser og reportasjer i lokalaviser som Tromsø Stiftstidende, Tromsøposten, Tromsø Amtstidende, Harstad Tidende, Haalogaland, Folkeviljen, Fremover, Ofotens Tidende, Finmarksposten, Nordkapp, Vardø-Posten o.a.

Eksterne lenker

• Skiutøvere fra Harstad slik de ble kartlagt fra diverse kilder som grunnlag for å skrive en artikkel om skiidrettshistorikk i Harstads for lokalhistorisk Årbok for Harstad