Skuter i Vestby kommune

Barken Hvidsten af Hvitsen

Foto: Maler:Ukjent

Skuter i Vestby kommune er en oversikt over større fartøy som hadde hjemmehavn i Vestby i Follo, det vil si i Hvitsten med Emmerstadbukta, Hølen eller Son med Kjøvangen. Oslofjorden var på nederlandske kart lenge kjent som «Zoen Water», «Sonsfjorden», og havnene i Vestby hadde en betydelig av flåten i oslofjordområdet. Dette går tilbake til middelalderen, men det er fra 1600-tallet og senere at vi begynner å få oversikt over skipene.

Bakgrunn

Vestby kommune er et område med mye god skog, og var også sammen med Drøbak det naturlige sted å skipe ut tømmer fra områder lenger inn i landet. Dette førte til at det var aktiv handel her allerede i middelalderen. I 1340 ble det gitt en påminnelse fra kong Magnus Eiriksson om at skip som lasta inn tømmer i Follo måtte betale toll til Mariakirken i Oslo. Det var stadig konflikt mellom Oslo og andre steder ved fjorden, og på 1500-tallet kom det flere innstramminger. I 1539 ga Iver Krabbe osloborgere forkjøpsrett framfor follobøndene, og i 1548 ble privilegiene for det gamle markedet i Son oppheva av Frederik II til fordel for Oslo. Emmerstad og Hvitsten vokste på dette, og det var nok en del smugling i Son. Son og Hølen ble så på 1600-tallet ladesteder. Trolig var begge under Christiania opprinnelig, men etterhvert kom Son til å ligge under Moss.

I hollendertida hadde området sin virkelige storhetstid. Det kom et brudd med store nordiske krig, men deretter tok det seg opp igjen. Først omkring 1920 kollapset redervirksomheten i Vestby helt, og etter det har andre havner tatt over.

Forholdet mellom Hølen og Son trenger en spesiell forklaring. I den første tida som ladesteder var det slik at rederne stort sett bodde i Hølen, mens sjøfolk og funksjonærer gjerne bodde i Son. Hølen er et underlig ladested, for bare flatbunna skip kunne seile helt opp. Men det var der de største sagene befant seg, ettersom Hølen i motsetning til Son hadde vannkraft fra flere fall i Hølenselva. Ettersom rederne gjerne slo seg ned i Hølen, og tømmeret ble samla der, fikk også dette stedet status som ladested. De større skutene måtte allikevel holde seg i Son, og man finner mange eksempler på skuter med navn «[...] av Hølen» som egentlig hadde Son som hjemmehavn.

Rederne var dels velstående enkeltpersoner, dels partsrederier eller handelshus. Noen fikk såpass store andeler i skipsfarten at de kan kalles rederier, men de fleste eide en eller et par skuter som en del av annen virksomhet. Bare ett av Vestby-rederiene har overlevd til våre dager, nemlig Fred. Olsen som har blitt et stort, internasjonalt foretak.

Om tabellen

Tabellen er i første omgang basert på ei liste sammensatt av lokalhistoriker Bjørn Linnestad i boka Vestby og skutene (Vestby historielag, 1988). I en innledning til denne oversikten forteller Linnestad at den er sammensatt av flere kilder, uten at disse er oppgitt, og at den er «knapt fullstendig». Der det ikke er oppgitt noen kilde i tabellen kommer opplysningene fra Linnestads liste. Tanken er at denne skal kompletteres med andre kilder, en jobb som praktisk sett er langt enklere å gjennomføre på en wiki der man ikke har noen trykkefrist. Tabellen er satt opp noe annerledes enn hos Linnestad. Dette skyldes ikke uenighet om hvordan man lager en slik tabell, men at tabellen her er sorterbar, slik at det er viktig å skille de forskjellige opplysningene bedre fra hverandre.

Navnene i lenker til de enkelte fartøy er i hovedsak oppgitt på formen «[...] av Son», «[...] av Hvitsten» osv. (dette vises ikke i klartekst, der bare selve navnet kommer fram). Ved å ta med hjemmehavn i navnet minsker faren for sammenblanding. Dersom byggeår er kjent tas dette også med i navnet. En del av skutene ble videresolgt, og kan derfor være kjent under andre navn også. Der en artikkel om skuta bør ligge under et annet navn kan dette enkelt ordnes ved å rette på lenka eller ved å lage en omdirigering. Kjenningsmerker er tatt med der disse er kjent, og forhåpentligvis vil det være mulig å finne flere. Avbildninger av skipene er her en viktig kilde, ikke i form av påmalte kjenningstegn på selve skipet, men fordi signalflagg som danner kjenningsmerket ofte er avbilda.

Tonnasje er en viktig del av en slik oversikt, men dette er ikke en enkel sak. For eldre skip er drektigheten oppgitt i lester. Dette er ikke et entydig mål: En kommerselest var omkring 2,6 tonn, mens en trelast-lest var omkring 2 tonn. Variasjonene kunne være store, så en trelast-lest kan i realiteten være alt fra to tredjedels til tre fjerdels kommerselest. Da man gikk over til tonn i stedet for lester som offisielt mål ble en kommerselest omregna til 2,08 netto registertonn. Dette målet brukes også her, da det trolig gir et greit snittall, og siden det vil tilsvare den offisielle omregninga. Tallene avrundes etter vanlige matematiske regler. På grunn av dette er det nødvendig å oppgi flere mål: Et registrert mål, som oppgis i kommerselester (kl) eller i tonn (t), og et omregna mål som oppgis i tonn og vil være likt det registrerte målet for de som var målt i tonn opprinnelig. Det første vil altså vise hva som var det faktisk registrerte mål, mens den andre vil gjøre det mulig å sortere skutene etter deres drektighet, eller lasteevne. Målene kunne selvsagt også endres dersom man bygde om skuta, noe som skjedde ofte. Det er da målet den var registrert med sist under tida i Vestby som er oppgitt.

Rigging (skipstype) også til dels vanskelig å oppgi, fordi skip kunne bli omrigga. For eksempel kunne en fullrigger bli nedrigga til en bark. Her er det også helst siste registrerte typebetegnelse som er oppgitt i kolonna, mens eventuelle kjente ombygninger er nevnt under merknader.

Problematikken omkring forholdet mellom Hølen og Son er nevnt over. Kolonna «Hjemmehavn» må på grunn av dette forstås som registrert havn, ikke hvilken havn skipet faktisk lå i; en får forestille seg en «Hølen havn» som er samlokalisert med Son havn. Denne kolonna tar bare hensyn til hvilken havn i Vesty skuta var registrert i, eventuelle andre hjemmehavner er oppgitt under merknader.

Årstall bak rederes og skipsføreres navn angir når dei eide/førte skuta.

Tabellen kan sorteres ved å trykke i øverste rad. Dersom man holder shift-tasten inne mens man trykker, kan man sortere samtidig etter flere kriterier, slik at man for eksempel kan sortere skutene etter størrelse innafor hver hjemmehavn. Kolonnene for redere og skipsførere vil i praksis ikke være så enkle å sortere, ettersom de kan ha flere navn i hver rad. Det oppfordres der til å skrive artikler om de enkelte med oversikter over skipene de eide eller førte.

Det er lagt opp til at det kan legges inn bilder for hver enkelt skute. I første omgang vil det være tynt med bilder, men det er så mange som vil være tilgjengelige over litt tid at det virker hensiktsmessig å forberede for dette allerede fra starten av.

Skutene

Navn	Kjenningsmerke	Rigg	Kommerselester	Reg. tonnasje	Tonnasje (omregna)	Byggested	Byggeår	Hjemmehavn	Reder	Skipsfører	Merknader	Bilde
«Alfred»		Bark	133		277	England, Sunderland	1843	Hvitsten	Fr. Chr. Olsen & Gabrielle Wilhelmsen (1862–1873)	H. Hoelstad (1864) Mamen (1864) P. Rasmussen (1865) H.M. Halvorsen (1866–1869) H. Hoelstad (1870–1871) I.H. Larsen (1872–1873)	Kjøpt fra Christiania, solgt til samme sted.
«Anna»		Brigg	105		218	Norge, Sarpsborg	1870	Son	K. Johannesen (1894–1899)	K. Johannesen (1894–1899)	Kjøpt fra Sarpsborg, solgt til samme sted. I kullfart, havarerte ved Oporto 1910.
«Anna»		Bark	412		857	Canada, Quebec	1856	Hvitsten	C. Evensen & A. Wilhelmsen (1873–1876)	A. Wilhelmsen (1873–1876)	Kjøpt fra utlandet, solgt til Christiania. Opprinnelig fregatt, ombygd 1874. Savna på Nordsjøen 1898.
«Anna»		Bark	250		520	USA	1859	Hvitsten	Lars Røed (1875)	W.A. Thoresen (1875) Lars Røed (1875)	Kjøpt 1875, tapt i forlis på Santa Rosa i Den mexicanske gulf samme år.
«Anna Christina»			191		397	Frankrike	1708	Hølen	Maren sal. Søfren Larsen og Werner Solgaard (1708)	Poul Poulsen	I hollandsfart. Tidligere kalt «Kong Carl den 3die».
«Anna Christine»		Kreiert	20		41			Son	Otter Lauridsen (1706)	Otter Lauridsen	I hollandsfart.
«Anna Gertrud»			17,5		36			Hølen	Fredrik Bærøe (1720)
«Anne Marie»	B20	Galeas	31,5		66			Hvitsten	Fr. Chr. Olsen (1849–1853)	C. Jahnsen (1850–1852)	Solgt i 1853.
«Argo»		Bark		758	758	?, Bjørneborg	1859	Hvitsten	Andreas Olsen (1887–1895)	M. Andreasen (1887–1888) C.H. Wilhelmsen (1889–1895)	Kjøpt fra Kristiania, solgt til samme sted. Stranda i Elbenmunningen 1896, innbrakt med lekkasje til Cuxhafen.
«Arne»		Bark				England, Sunderland	1855	Son	O.J. Andersen (1892–1894)	H.J. Langlie (1889–1893) H. Hansen (1894)	Kjøpt fra Kristiania. Ut av Veritas' register 1895.
«Astrea»		Bark	150		312	Sverige, Piteå	1815	Hvitsten	Petter Olsen (1856–1870) A. Christiansen & J.A.M. Fylpaa (1871–1885)	Petter Olsen (1856) N.F. Bakke (1858) O. Ruud (1864) Chr. Zetlitz (1865–1870) A. Christiansen (1871–1874) E.O. Hansen (1875–1882) M. Thygesen (1883–1885)	Kjøpt fra Drammen, solgt til samme sted.
«Augusta»		Bark		554	554	England, Bristol	1868	Son	O.J. Andersen (1893–1897)	H.J. Langlie	Solgt til Fredrikstad. Stranda 1907 i Canada.
«Aurora»	B57	Brigg	101,5		211	Norge, Tønsberg	1808	Hvitsten	A.M. Fylpaa & Petter Olsen (1854–1870)	Petter Olsen (1854–1855) F. Bache (1856) L.C. Gabrielsen (1858–1860) C. Jacobsen (1863) G. Christensen (1864) H. Andreassen (1865–1870)	Opprinnelig bark, ombygd 1854. Forliste 1870.
«Australia»		Bark	337		701	Finland, Jacobstad	1865	Hvitsten	C. Evensen (1894–1895)	M. Christensen (1894–1895)	Kjøpt fra Tønsberg. Ombygd 1872.
«Avance»	HGPT	Bark	231		480	Nederland, Alblasserdam	1853	Son	Henrik Svendsen (1890–1898)	C. Mørch (1890–1898)	Kjøpt fra Drammen. Ombygd 1871. Gikk i isfart Son-Kiel. Stranda på Lolland 1898.
[[Garibaldi (bark 1838)|«Garibaldi»		Bark		545	545	Nederland, Alblasserdam	1838	Son	O.S. Hansen (1879–1885) J.C.A. Johannessen (1886–1893)	O. Johannessen (1879–1885) Jørgen Wittusen (1886–1891) O. Andersen (1893)	Omtales i noen kilder som bygd i Son 1840, ble trolig utstyrt eller ombygd der. Solgt til England, hogd opp 1899.

Kilder

• Linnestad, Bjørn: Vestby og skutene. Utg. Vestby historielag. 1988.