Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.   Smakebiter Tannlege Einar Steenbuch annonserte i Østerdølen 22. juli 1904. NEG 140 Pasienten og tannlegen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1983 med tittel Pasienten og tannlegen. Utsendar var Sigrid Smith. Denne spørjelista er sendt ut i saman med NEG 139 Tenner og tannbehandling frå same året, og har samanheng med NEG 114 Tenner og tannverk frå 1967.   Les mer … Fru Svendsen bærer vann fra Drammenselva. Foto: Bernt Svendsen, 1943/Eiker Arkiv NEG 5 Vannbæring er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Vannbæring. Utsendar var Lily Weiser-Aall og Østkantutstillingen. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 5t Vannbæring. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 5 Vannbæring.   Les mer … Helge Ingstad med pipe i munnen er fra et album etter Gunhild Sandberg er fra 1936 - med teksten Pelsjegeren fremført i privat. NEG 92 Bruk av tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Bruk av tobakk. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Spørsmål 21 og 22 i denne lista i korresponderer med NEG 114 Tenner og tannverk, spørsmål 9 i NEG 45 Barnestell 1 og spørsmål 48-55 i NEG 46 Barnestell 2.   Les mer … Vatning på Breili i Nordlia. Nedafor ser vi Mjøsa. Foto: Olaf Nøkleby (2015) Jordbruksvatninga på Østre Toten tok så smått til i mellomkrigsåra, då grønsaksdyrkarane i Totenvika la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå Mjøsa. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i kommunen og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster.   Les mer … Conrad Langaard Foto: Gustav Borgen/Oslo Museum Conrad Christian Parnemann Langaard (født 18. november 1823 i Lillesand, død 11. august 1897 i Kristiania) var tobakksfabrikant, industrigründer og legatstifter. Han etablerte Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1854 som han ledet livet ut og utviklet til landets største tobakksselskap. Han var en pioner i overgangen fra tobakkspinning som håndverk til industrivirksomhet. Han drev også skipsrederi og flere andre bedrifter og var en av landets rikeste menn. Han opprettet to legater til veldedige formål, satt mange år sentralt i Det Norske Bibelselskap og deltok aktivt i annet religiøst og sosialt arbeid. Conrad Langaard var sønn av skipskaptein Mads Christian Langaard (1774–1854) og Ellevine Ellefsen (1792–1874).   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i den såkalte flyulykken over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Kategorier for Sosiale forhold og helse Sosiale forhold og helse Fattigdom Helse- og sosialomsorg Hygiene Psykologi Rusmidler   Andre artikler Porsgrunn Folkebad Sørkedalen bad Trygghetsavdelingen (Asker) Eldreombudet i Bergen Christiania Dampkjøkken Oslo Folkerestauranter Elisabet Helsing Den norske jordmorforening Lasarett Hospice Stabekk Helseforetak Stadsfysikus Vernepleierskolen Venner av Bærum Sykehus Drangedal Helselag Nygard blindeforening Klaskedo Badstue NEG 107 Stell av linplagg etter vask Ekervand Øverland 1 og 2 Spedalskhet Vattersott Spanskesjuka i Skjåk NEG 100 Om sykdom på husdyr Sosialdepartementet Husmorvikar Tallak Mølbak Nielsen Oslos vannforsyning Tvitjønnstemmen