Statsarkivene
Statsarkivene er åtte regionale arkivinstitusjoner innen Arkivverket. De oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.
Som en del av Arkivverket har statsarkivene i oppgave å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at de blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertida. Statsarkivene har tilsynsmyndighet over statlige, kommunale og fylkeskommunale arkiver innen sine respektive distrikter. Hvert av arkivene ledes av en statsarkivar.
Statsarkivene ble underlagt Riksarkivarens tilsynsmyndighet i 1904, og ble dermed en del av den nye etaten Arkivverket. Inntil 1919 het statsarkivene «stiftsarkiver», da embetsdistriktene var sammenfallende med bispedømmene (stiftene).
Blant de offentlige arkivene i statsarkivene finnes noen av de kildeseriene som blir mest brukt av lokalhistorikere og slektsforskere, for eksempel kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, emigrantprotokoller m.m. Også noen folketellinger er deponert i statsarkivene (1875, 1885, 1900).
Statsarkivene er, sortert etter grunnleggelsesår:
- 1850 – Trondheim
- 1885 – Bergen
- 1914 – Oslo
- 1917 – Hamar
- 1934 – Kristiansand
- 1970 – Stavanger
- 1987 – Tromsø
- 1994 – Kongsberg