Steinar Hansson
Steinar Hansson (født 31. mai 1947 i Asker, død 3. august 2004 i Oslo) var journalist og forlagsmann, tilknyttet blant annet Cappelen forlag og avisene Ny Tid og Dagbladet, men er kanskje best kjent for omleggingen av Arbeiderbladet til Dagsavisen, hvor han var ansvarlig redaktør. Han var også en markant stemme i samfunnsdebatten.
Familie
Steinar Hansson var sønn av handelsgartner Thore Fridtjof Hansson (1915-1999) og Gerd Aalstad (1919-2008), og ble gift i 1990 med rådgiver Sidsel Kraakenes (f. 1952).
Liv og virke
Hansson vokste opp på Vollen i Asker. Han tok examen artium på Asker gymnas i 1967, etter å ha vært ett år i Oklahoma i USA som utvekslingselev. Han fullførte cand. mag.-graden i 1973 ved Universitetet i Oslo.
Allerede i studietiden begynte Hansson å engasjere seg i internasjonalt solidaritetsarbeid, med sitt ståsted på den politiske venstresiden. Han kom med i redaksjonen i tidsskriftet Kontrast på begynnelsen av 1970-tallet, og i 1974 ble han forlagsredaktør i PAX forlag. Da hadde han avbrutt et påbegynt hovedfag i historie. I 1975 ble han dessuten formann i den nystartede Chileaksjonen Norge.
Hansson ble i 1976 pressesekretær i Sosialistisk Venstreparti og i 1977 ble han utenriksmedarbeider i SVs avis Ny Tid. Her ble han ansvarlig redaktør i 1979. I 1983 gikk han tilbake til forlagsbransjen, til Cappelen forlag, hvor han bygde opp avdelingen for generell litteratur.
I 1987 ble Steinar Hansson kulturredaktør i Arbeiderbladet, og i 1989 gikk han over til Dagbladet. Der var han først politisk journalist og kommentator, senere kulturredaktør. I 1992 utgav han (sammen med Ingolf Håkon Teigene) en uavhengig biografi om Gro Harlem Brundtland.
I 1995 ble Hansson ansvarlig redaktør i Arbeiderbladet, hvor han sto bak en omfattende omlegging og et navneskifte til Dagsavisen. Han ble også administrerende direktør, en dobbeltfunksjon han hadde fram til 2001. Samtidig fortsatte han å være skrivende bidragsyter til avisen, og var en markant stemme i samfunnsdebatten.
Hansson døde etter en tids kreftsykdom, som han var åpen om. Ved sin død var han leder for Ibsen-året 2006.
Ettermæle
I en nekrolog over Steinar Hansson i Aftenposten 6. august 2004, signert Niels Fredrik Dahl, Ellen Hartmann, Petter Nome og Ingolf Håkon Teigene, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Utover på 90-talet markerte Steinar Hansson seg som ein av dei modigaste, skarpaste og beste kommentatorar og analytikare av norsk politikk og samfunn - mange med oss vil meine den beste. Derfor vart han også svært ofte nytta i slike roller også i radio og TV. Steinar var det vi kallar ein lærd mann, ein intelektuell. Han bar med seg ei eineståande evne til å tenke sjølstendig, uavhengig - også på tvers. Han var ein fritenkar, ein kulturradikalar, i beste meining av ordet. Og som ein doktor Stockmann likte han seg ofte best når han sto aleine mot dei mange. Han var også ein meister i sjøl å lage rammande spissformuleringer - ikkje sjelden nokså giftige. | ||
Steinar Hansson ble bisatt fra Ris kirke i Oslo, og er gravlagt på Vestre gravlund.
Kilder
- Heger, Anders: Steinar Hansson i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Steinar_Hansson
- Aftenposten 6. august 2004: nekrolog over Steinar Hansson signert Niels Fredrik Dahl, Ellen Hartmann, Petter Nome og Ingolf Håkon Teigene.