Teknisk utdannelse før NTH - Norges Tekniske Høgskole
Vi tar her for oss den tidlige tekniske utdannelsens bakgrunn, behov og nivå i utviklingen frem mot opprettelsen av NTH (dagens NTNU), og hvorfor kom den ikke før. Se også vår artikkel i Samkult 1: Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg. Vi har der en fyldig omtale av Bergseminaret, som var en forløper til teknisk utdannelse i Norge.
Tidlige forslag til teknisk utdannelse
1833
Første forslag i Stortinget om opprettelse av teknisk skole. En regjeringsoppnevnt komité kom til at tiden for en polyteknisk høyskole ennå ikke var moden. Men som en forberedelse, anbefalte den et «realakademi», som skulle gjøre denne del av undervisningen ved så vel Krigsskolen som Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania overflødig. Dette ble ikke realisert.
1847
Indredepartementet nedsatte en kommisjon som skulle utrede spørsmålet om et polyteknisk institutt, og i tilfelle, en fullstendig plan for et slikt, enten organisert som del av Universitetet eller Krigsskolen. Kommisjonen innstilte i 1850 på å opprette to tekniske undervisningsanstalter, en lavere industriskole for fabrikk- og håndverksbedrifter, og en høyere polyteknisk skole. Den siste skulle gi grunnlag både for høyere militære stillinger og for ingeniørstillinger, og hadde nærmest den franske Ecole Polytechnique som mønster. Regjeringen innstilte på bevilgning til de to skolene, men Stortinget avslo både i 1854 og 1857.
Ingeniørkompetanse via håndverk og selvstudier
Hjula Mekaniske Verksted var tidlig ute med å tenke på teknisk utdannelse. Kari Hoel har i sin bok «Beauty & utility» gjengitt beretningen til Jens Jensen, som i kompaniskap med sin bror Andreas forteller om etableringen av et mekanisk verksted i Christiania rundt 1840, med håndverkerbakgrunn, uten formell ingeniørkompetanse. Og hvordan han og broren søkte å rå bot på denne mangel i et land uten organisert undervisningstilbud, gjennom selvstudier, undervisning av en polsk flyktning, ingeniørkaptein Waligorski, og lån av bøker på Universitetsiblioteket. Andreas Jensen tok tegneundervisning ved Den Kongelige Tegneskole, som særlig tok sikte på kunst- og håndverksfaget (som det senere navn Kunst- og Håndverksskolen viser), men også var relevant i ingeniør- og arkitektsammenheng. Det hører med til historien at kongen i 1842 avslo Jens Jensens søknad om stipend på 600-700 riksdaler for å studere maskinkonstruksjon og mekaniske disipliner. (Hoel s. 46-47.)
Import av ingeniørkompetanse
- John Trenery, Kåfjord kobberverk og Fabriken ved Nidelven (forløperen til Trondhjems Mekaniske Verksted). Sistnevnte bygde lokomotivet Thrønderen, konstruert av verksmesteren William Stephenson, til Trondhjem-Størenbanen.
Se: https://nbl.snl.no/John_Trenery og Berg s. 174-175. Der fremgår at han også rekrutterte andre engelske ingeniører.
- Robert Stephenson, til byggingen av Hovedbanen.
Se: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hovedbanen#Engelsk_kapital_og_entrepren.C3.B8r Fikk overoppsynet med de tekniske undersøkelser og økonomiske beregninger av banen mellom Christiania og Mjøsa. Kom første gang til Norge høsten 1846 sammen med en av sine medhjelpere, ingeniøren George Parker Bidder. En annen ingeniør, John England utførte i 1847 de tekniske undersøkelsene, og George Stephenson oppsummerte sin oppfatning og sine forslag i januar 1848. Berg 2004 s. 38-39.
Ingeniørfag på Den militære høyskole
Utdypende artikkel: Den militære høyskole
Den militære høyskole tok til med sin virksomhet 16. februar1817. Skolen holdt til på Akershus festning og sto under samme ledelse som Krigsskolen. Opprinnelig var den toårig og skulle videreutdanne artilleri- og ingeniøroffiserer. I 1826 fikk skolen ny plan. Den ble treårig, og det ble også åpnet adgang for marineoffiserer. Enkelte av dem hospiterte fra tid til annen på skolen, men dette ga seg ikke utslag i undervisningsplanene, som hele tiden bare tok hensyn til hærens behov. I 1850 ble det bestemt at eksamen fra skolen var en forutsetning for ansettelse i Generalstaben. I plan av 1864 ble skolen delt i to avdelinger: Øverste avdeling var toårig og skulle utdanne generalstabs-, ingeniør- og artillerioffiserer, nederste avdeling var ettårig og la hovedvekten på sivile og tekniske fag; den skulle forberede til øverste avdeling. I 1901 ble den samlede undervisningstiden redusert til to år. En særskilt generalstabslinje ble nå opprettet, og nederste avdeling ble nedlagt. Skolen opphørte å fungere i 1940. Kilde: http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001374373
Eksempel
Berg 2004 s. 46 Kompetansestrid mellom utenlandske og norske utenlandsutdannede sivilingeniører vs. norskutdannede ingeniøroffiserer bidro til at regjeringen i 1856 sendte to ingeniørløytnanter på ettårig stipend til utlandet for å studere jernbanebygging, med senere plikt til å arbeide for det offentlige på feltet. (Og mer generelt: Til opprettelsen av de norske tekniske skolene. Kfr. Hans Chr. Størmer, Berg s. 108 ff.) Se Berg s. 106-110 om C.A. Pihl, ingeniøroffiserer og behovet for norsk høyskoleutdannelse. I 1856 var 50 norske sivilingeniører utdannet ved utenlandske skoler.
1854-1855. Den spede begynnelse i Horten
Utdypende artikkel: Horten tekniske skole
Horten tekniske skole, inntil 1925 kalt «Den tekniske skole i Carljohansvern.» Stortinget bevilget i 1854 midler til å opprette undervisning (spesifiser!), som kom i gang i 1855. Den var tilknyttet det mekaniske verksted der. Men forutsetningen var at «skolen, saasnart ske kan, burde utvides saaledes, at den kan søges av alle teknikere.» Den skulle dekke behovet for både teoretisk og praktisk opplæring innenfor maskinteknikk, og fram til 1870 var den landets eneste tekniske skole. Frem til 1860 var skolen ettårig. Deretter, inntil 1940, 1 ½-årig. Det ble tatt opp en klasse på 20 elever i 1855. Fra 1896 til 1927 var det to parallelle klasser.
1870-1875 Tekniske skoler opprettes i Trondhjem, Christiania og Bergen
Selv om det var tanker om en videre utvikling i Horten, ble disse aldri realisert. Derfor ble det trykket på for å opprette undervisningstilbud i våre tre største byer. Professor H. Christie utredet forslag til polyteknisk skole for Regjeringen, og i 1867 anbefalte han en polyteknisk læreanstalt og tekniske elementærskoler.
I byene ble det arbeidet for å få slike skoler fra rundt 1860. Lokale bidrag til finansiering var viktig.
Et eksempel: I 1860 fastsatte en kgl. resolusjon at deler av midler fra de Angellske stiftelser (etter Thomas Angell, Trondhjems rikeste mann og store velgjører, død 19. september 1767), skulle være disponible for dette formål. Ni år senere vedtok Stortinget en årlig bevilgning til skolen i Trondhjem, som kom i gang i 1870. Christiania fulgte i 1873 og Bergen i 1875. Alle skolene hadde lignende opptaksvilkår (alder 15 år, forkunnskaper) og varighet (3 år). De to sistnevnte var til å begynne med etter Christies plan for elementærskoler.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt TTL 1870-1876
Utdypende artikkel: Trondhjems Tekniske Læreanstalt
I denne første tiden tok skolen sikte på lavere teknisk virksomhet, som å gi dampskipsmaskinister, formenn, bestyrere av mindre fabrikker og bygningsarbeidere en teoretisk utdannelse. De to første år var felles for alle, siste år delt på en mekanisk-teknisk og en kjemisk linje. For perioden 1876-1890 ble den førstnevnte delt i to, for henholdsvis bygnings- og maskinteknikere. Fra 1890 ble skolen fireårig, og fikk fire linjer – da også en for arkitekter kom til. Med omorganiseringene økte også kravet til forkunnskaper for å bli opptatt. Elevtallet økte sterkt og kommunen oppførte en stor ny bygning for skolen, som nærmeste nabo til Domkirken. (Fra 1930 har den vært byens rådhus.) Frem til 1915 hadde skolen i alt 1290 faste elever, hvorav rundt 900 tok avsluttende eksamen. Dessuten 371 hospiterende elever som tok enkeltfag. Det siste ordinære opptak var i 1911, året etter at NTH var åpnet. Skolen fortsatte med noe nedgradert pensum og studieordning som Trondhjems Tekniske Skole, populært kalt «mellomteknikeren».
Christiania Tekniske Skole CTS
Utdypende artikkel: Christiania tekniske skole
Skolen ble etablert i 1873, og fikk egen bygning i Cort Adelers gate 30 fra 1889. Uteksaminerte ca. 1100 ingeniører. Skolen i Christiania fulgte samme utviklingstrekk som TTL.
Bergen Tekniske Skole BTS
BTS ble etablert i 1875, men fikk egen bygningslinje først i 1902. Undervisningen var fortsatt bare 3-årig. Skolen avviklet et år tidligere enn de to andre. Uteksaminerte rundt 500 ingeniører. En bredere omtale av KTS og BTS kommer i det videre arbeid. Totalt utdannet de tre skolene 2500 kandidater (hvorav et mindretall som arkitekter ved TTL) fra de respektive startår på 1870-tallet til de siste kandidater ble uteksaminert, i 1915 for TTLs vedkommende.
Tilleggsutdannelse på høyskolenivå
De fleste som søkte dette studiet dro til tekniske høyskoler i Tyskland.
Behovet for ingeniører i Norge
Med økende industrialisering, utbygging av kommunikasjonene og, mot slutten av perioden, en begynnende elektrifisering, ble det stadig flere arbeidsmuligheter. Ikke desto mindre viser alle de summariske ingeniørbiografier som er samlet i de tekniske skolenes jubileumsbøker (best materiale for TTL) og Ingeniørmatrikkelen at en betydelig del av profesjonen søkte ut, til kortere eller lengre opphold, flere forble i utlandet resten av livet. De som kom tilbake, bragte med seg verdifulle erfaringer. Også senere, etter at NTH var kommet i gang, fortsatte denne trenden – det ble sagt at den mest tallrike linjen på Gløshaugen (NTH) var Amerikalinjen. En undersøkelse av omfanget av denne arbeidsmigrasjonen (sjekke hva som er skrevet, evt. foret mindre stikkprøver) vil være ønskelig for å danne seg et fullstendig bilde av Den norske ingeniøren.
Fortsatt import av ingeniørkompetanse
Også på slutten av perioden forekom dette. Særlig i form av «pakkeløsninger» ved større tiltak, enten det gjaldt ny teknologi eller velkjent teknologi. Eksempel på det første, kraftverk, Kykkelsrud kraftstasjon i Askim – trolig også Dalsfoss utenfor Kragerø. Det andre: Aktiebryggeriet i Trondhjem (1900). Firma Germania leverte også arkitekttegningene. (Fasadene ble dog bearbeidet til det bedre av den lokale arkitekt Guldahl!) Kilde siste: Egen hovedoppgave. Tilsvarende også i Sverige.
Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU)
1875-1890 Diskusjon om opprettelse av en slik, og om den skulle legges til Trondhjem eller Kristiania. I 1878 foreslo trondhjemsrepresentantene på Stortinget å omdanne TTL til høyskole etter en plan utarbeidet av lærerne der. Med linjer for arkitekter, sivilingeniører, maskiningeniører og kjemikere, basert på realartium eller offiserseksamen. Av økonomiske grunner ble forslaget redusert av regjeringen og kritisert, ny proposisjon forkastet i 1890. Til gjengjeld ble nivået hevet og bevilgningene til de tre eksisterende skolene økt. Fem år senere sendte Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening sammen med Den polytekniske Forening en inntrengende henstilling til regjeringen om nødvendigheten av snarest mulig å opprette en teknisk høyskole. En oppnevnt fagkomite ga 10. januar 1900 sin innstilling om organiseringen av en slik skole. Allerede etter tre uker hadde Kirke- og Undervisningsdepartementet klar sin proposisjon, som konkluderte med at skolen skulle legges til Trondhjem. «Etter snart tre-kvart aarhundredes overveielser og forhandlinger blev saaledes saken nu drevet frem med en energi og raskhet som antagelig betegner en rekord i vor offentlige administrations historie, og som særlig tjener Kirkedepartementets chef Wexelsen til varig ære». (Sitat fra NIF 50 år, lett forkortet). Stortinget fulgte opp, og overlot saken til en spesialkomité på 7 medlemmer. Diskusjonen der gikk bare på stedsvalget: Fire ønsket Kristiania, to Trondhjem og en Skien. Etter lang debatt, stadig om stedsvalget, fattet Stortinget 31. mai 1900 vedtak om å opprette skolen i Trondhjem, med 70 stemmer mot 40 for Kristiania. (Sluttprosessen hadde altså bare tatt fem måneder.) Vilkåret var at kommunen kunne bidra med et engangsbeløp på 500.000 kroner og gratis tomt på minst 10.000 m². (Kristiania, Drammen og Skien hadde også akseptert disse vilkårene.) Tomta ble lagt til Gløshaugenplatået og utvidet til 30.000 m². Undervisningen begynte ved semesterstart i 1910 for 103 studenter. Utbyggingen foregikk over en tiårsperiode etter en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Thv. Astrup. Men Bredo Greve ble ansatt som arkitekt for prosjektet. Første byggetrinn sto ferdig først i 1920.
Kilder
- http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Skole-og-oppvekst/Horten-Tekniske-Skole
- Alstad, O. (red.): Trondhjemsteknikernes matrikel 1870-1915. F. Bruns Boghandel, Trondhjem 1916.
- Alstad, O. (red.): Tillegg til Trondhjemsteknikernes matrikel. Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondhjem 1932.
- Baggethun, Rolf. Horten ingeniørhøgskole – Horten tekniske skole. En beretning om landets eldste tekniske skole gjennom 125 år. Horten, 1980
- Birkeland, Richard og Sem Sæland: Høiere teknisk undervisningsvæsen. S. 317-348 i Legaard, Michael (red.): Festskrift NIF 1874-1924. Teknisk Ukeblads forlag. Kristiania 1924.
- Danielsen, Rolf: Trondheims historie 997-1997. Oslo 1997. (Norges Tekniske Høyskole, s. 241-244.)
- Hoel, Kari: Beauty & utility. Myren engineering workshop – a creator of industrial buildings in Norway in the 19. Century. Oslo 1991.
- Teknisk Ukeblad (utg.): Ingeniørmatrikkelen. Norske sivilingeniører 1901-1955. Oslo 1955.
- 100 års biografisk jubileumsfestskrift. Horten tekniske skole 1855-1955. 1955.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |