Thorleif Reiss
Thorleif Dymling Reiss (født 22. mai 1898 i Aker, død 14. april 1988 i Oslo) var skuespiller, instruktør og teatersjef, særlig kjent som karakterskuespiller i et bredt spekter av roller, fra komedier til tragedier.
Familie
Thorleif Reiss var sønn av musikkforsker Georg Michael Døderlein Reiss (1861-1914) og Elisabeth Dymling (1861-1920) . Han ble gift i 1920 med Esther Colbjørnsen Dahl (1896–1941), deretter i 1944, som enkemann, med Gunborg (Gunn) Kristiane Skistad (1911–2001). Han var bror av pianist og kabaretartist Elisabeth Reiss (1902–1970) og far til skuespilleren Helge Reiss (1928-2009).
Liv og virke
Thorleif Reiss vokste opp i Kristiania i et kulturinteressert hjem. Han tok examen artium i 1916, og tok deretter Krigsskolens første avdeling. I 1918 debuterte han som Credo i Over Ævne II på Nationaltheatret, som han var fast tilknyttet til 1926, da han gikk over til Centralteatret.
Reiss fikk sitt gjennombrudd i 1926, etter overgangen til Centralteatret, hvor han gjorde seg bemerket som karakterkomiker. I 1931 gikk han over til Carl Johan Teatret, der han i 1933 også ble direktør sammen med Per Aabel. Han var ved Carl Johan-teatret til 1939. Dette teatret hadde lystspill og farser som sin spesialitet.
Reiss hadde allerede fra 1925 medvirket i en rekke sammenhenger i NRK og dets forløper, blant annet sammen med Leif Enger i duoen Pitt og Pott, og i 1939 ble han fast ansatt der. I 1942 gikk han over til Det Nye Teater (senere Oslo Nye Teater), hvor han ble helt til 1976. Her hadde blant annet roller i flere Ibsen-oppsettinger, og han virket som instruktør.
Thorleif Reiss debuterte på film allerede i 1922, og han hadde biroller i en rekke norske filmer, blant annet Jeppe paa Bjerget (1933), Gullfjellet (1941), Det æ'kke te å tru (1942), Englandsfarere (1946), Kampen om tungtvannet (1948) og Skulle det dukke opp flere lik – er det bare å ringe (1970). Han sto også bak en del revytekster, blant annet for Chat Noir.
Reiss mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1979.
Enkelte bosteder
I folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Reiss og familien oppført i Fastings gate 2. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i Pilestredet 81.
I adresseboka for Oslo for 1929 er Reiss oppført som skuespiller på Nationaltheatret på adressen Hallings gate 4. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som direktør ved Carl Johan-teatret på adressen Borgestadveien 1, og i adresseboka for 1960/61 er han oppført i nærliggende Borgestadveien 9. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 26. april 1988, ga kringkastingsmannen og litteraturkritikeren Eilif Straume denne beskrivelsen av Thorleif Reiss (utdrag):
| Thorleif Reiss er død. En fin og allsidig skuespiller er gått bort. En skøyergutt og en herre. ... Som scenekunstner var det kanskje særlig det eleverte lystspill som lå hans hjerte nær. ... En vakker stemme og en smidig sceneteknikk, gjennomlyst av et stort smil og et stort alvor innenfra - slik husker vi Thorleif Reiss. Sønnen Helge er også hans gave til norsk teater. | ||
Thorleif Reiss er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. april 1988: minneord over Thorleif Reiss av Eilif Straume.
- Svein Erik Brodal Thorleif Reiss i Norsk biografisk leksikon
- Adressebok for Oslo 1929
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1960/61
- Adressebok for Oslo 1980/81
- Thorleif Dymling Reiss i folketelling 1900 for Kristiana kjøpstad fra Digitalarkivet
- Thorleif Dymling Reiss i folketelling 1910 for Kristiana kjøpstad fra Digitalarkivet
- Thorleif Reiss i Historisk befolkningsregister.