Tidslinje for den norske emigrasjonen til Nord-Amerika

1825-1850

1825

Sluppen Restauration seilte fra Stavanger 4. juli med 52 ombord. Lederen het Lars Larsen Geilane. Skipet ankom New York 9. oktober og ble møtt av amerikanske kvekere og Cleng Peerson, "den norske utvandringens far", som var ankommet fire år tidligere. Sluppefolket slo seg ned i Kendall township i staten New York ved Ontariosjøen. Siden da har nærmere 900.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika. I prosent av folketallet er det bare Irland som har hatt en større utvandring blant de europeiske land.

1833

Cleng Peerson gikk til fots fra Kendall township i staten New York til Ohio. Han oppdaget Fox River-dalen i La Salle county i Illinois sørvest for Chicago. Her ble det første nybyggerområdet i Midtvesten etablert i midten av 1830-årene. Dette settlementet ble etterhvert et utgangspunkt for immigranter fra Norge.

1836

To brigger med til sammen 167 amerikafarere seilte fra Stavanger: Den norske klippe og Norden. På denne tiden reiste de fleste utvandrerne over Atlanteren på norske brigger og barker, men noen dro også fra Gøteborg eller Le Havre. De fleste slo seg ned i Fox River-settlementet.

1837

To emigrantskip reiser fra Norge: Enigheden fra Stavanger og Ægir fra Bergen. Den første utvandringen fra Øst-Norge finner sted, og mange dro fra Tinn i Øvre Telemark. Ole Rynning fra Snåsa var med ekspedisjonen som fant området Beaver Creek syd for Chicago.

Det var også noen som så "amerikafeberen" som en sykdom. Biskop Jacob Neumann i Bergen skrev Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift.

Ole Nattestad skrev Beskrivelse over en reise til Nordamerica begyndt den 8 de april 1837 og skrevet paa skibet Hilda samt siden fortsat paa reisen op igjennem de Forenede Stater i Nordamerica.

1838

Første bok om Amerika utkom. Ole Rynnings Sandfærdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand ble skrevet mens han lå syk ved Beaver Creek. Ole Nattestad grunnla det første settlementet i Wisconsin, Jefferson Prairee, i Rock county.

Biskop Neumanns Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens stift vakte reaksjon i Amerika. Svein Knudsen Lothe kommenterer Neumans bok i et brev.

1839

Utvandringen fra Sogn startet med Per Iversen Unde fra Vik i Sogn. Han bestemte seg for å utvandre etter å ha lest Ole Rynnings Sandfærdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand.

1840

Wisconsin ble det store målet for norske utvandrere i 1840-årene. Nordmenn deltok i erobringen av landområdene i Midtvesten. De fleste reiste i vogner dradd av oksespann. Even Heg, en haugianer fra Lier, som var en leder for sine landsmenn, og Ole K. Trovatten kom til Muskego-settlementet. Ole K. Trovatten skrev dagbok og mange amerikabrev.

1841

Første bok ble trykket på norsk i New York, Doctor Martin Luther's Small Catechism, with Plain Introduction for Children, and Sentences from the Word of God to Strengthen the Faith of the Meek, oversatt fra dansk og publisert av legpredikanten Elling Eielsen.

1842

Elling Eielsen fikk bygget et kombinert bolig- og møtehus i La Salle county. Ble kalt forsamlingshus.

1843

Den første norske menighet innen norsk statskirketradisjon ble organisert i Muskego 14. desember av Claus Lauritz Clausen fra Ærø i Danmark.

1844

Den første norske, lutherske konfirmasjon i Amerika ble holdt i Even Hegs låve i påsken. Muskego-kirken ble tatt i bruk samme høst. J.W.C. Dietrichson, universitetsutdannet i Norge, kom til Muskego. Samme høst ble det brudd mellom Claus Lauritz Clausen og Elling Eielsen. Selv om de representerte to forskjellige retninger, hadde de tidligere holdt fellesgudtjenester i Even Hegs låve som også tjente som mottaksstasjon for nykommere og var fylt med immigranter hver sommer.

Johan R. Reiersen utga Veiviser for Norske Emigranter til De forenede Nordamerikanske Stater og Texas.

1845

Den første norske kirke ble innviet 12. mars i Muskego. I dag er bygningen å finne på eiendommen til Luther Seminary i St.Paul, Minnesota. Muskego-manifestet ble trykket i Morgenbladet 6. januar. Det var et forsvar for utvandrernes nye hjem i form av et åpent brev som var underskrevet av 80 menn. Johan R. Reiersen fører en gruppe bønder fra Agder til et landområde i Texas. De etablerte et settlement som ble kalt Normandy i Henderson county.

1846

Elling Eielsens Synode, Den evangelisk lutherske kirke i Amerika, ble grunnlagt av Elling Eielsen. Dette er den lavkirkelige retningen innen den lutherske frikirkebevegelsen. Mellom 1846 og 1900 ble det stiftet 14 kirkesamfunn som alle ble kalt lutherske. Svenskene hadde bare en luthersk synode, Augustana. Iowa blir delstat.

1847

Den første norsk-amerikanske avis, Nordlyset, ble utgitt 29. juli i Muskego av James D. Reymert fra Farsund og trykket i Even Hegs tømmerhytte. Siste nummer av Nordlyset utkom 18. mai 1850. Deretter ble navnet forandret til Demokraten. Kirken og pressen ble grunnleggende institusjoner i Det norske Amerika. I disse årene ble det grunnlagt flere norske settlementer i det vestlige Wisconsin.

Elise Tvede Wærenskjold utvandret til Amerika. I sine brev talte hun varmt for Texas som hjem for norske utvandrere.

1848

Adam Løvenskjold skrev en beretning om de nordmenn i Nordamerika etter å ha besøkt norske settlementer.

Det ble funnet gull i Sacramento-dalen i California. Mange nordmenn ble grepet av gullfeberen.

1849

Opphevelsen av den britiske navigasjonsakten gjør det mulig for norske fartøyer å frakte utvandrere til Quebec.

1850

De første norske utvandrere kommer til Quebec. Mellom 1850 og 1865 reiste de fleste emigranter over Quebec på norske seilskip.

A. Budde, bestyrer av Stavanger Amts Landbrugsskole, skrev Af et brev om Amerika.

1851-1875

1851

Kirkelig Maanedstidende ble lansert to år før Den norske Synode ble organisert. Utkom til 1956 med skiftende navn og ved at det ble sammenslått med andre tidsskrifter (Evangelisk Luthersk Kirketidende og Lutheraneren).

De første norske pionérer kom til Minnesota. Spring Grove township i Houston county ble  helnorsk.

Snowshoe Thompson ble født i Telemark. Thompson deltok i gullrushet i California. Han gikk på ski med posten over Sierra Nevada-fjellene i nærmere 20 år og holdt forbindelsen mellom Utah Territory og California åpen. Han var allerede en legende da han døde i 1876.

1852

23. januar kom første utgave av Emigranten, den viktigste av de tidlige pionéravisene. I 1860 var det 4.000 abonnenter. C.L. Clausen var første redaktør.

Oleana, Ole Bulls koloni, ble innviet i september i Potter county i Pennsylvania. Allerede året etter solgte Ole Bull området tilbake til de opprinnelige eierne.

1853

Synoden for den norsk-evangeliske-lutherske kirke i Amerika (Den norske Synode) ble organisert. Den norske Synode beholdt så mye av det norske statskirkeprinsipp som mulig innen en frikirkelig ramme. Synoden betraktet menigheten som en geografisk enhet, et sogn som i Norge.

Ole Canuteson fra Karmøy ledet et lite følge fra Fox River-settlementet til Bosque county i Texas.

Emigranten kunne fortelle at tallet på nordmenn vokste i Decorah, Iowa.

1854

Mellom 1854 og 1865 reiste 90% av alle norske emigranter over Quebec.

I desember kom første utgave av avisen Den Norske Amerikaner som ble utgitt i Madison av Elias Stangeland.

Norske nybyggere slo seg ned i Goodhue county i Minnesota. Her finner man navn som Vang, Toten, Eidsvold, Dovre, Sogn og Aspelund.

1857

Den Norske Amerikaner ble kjøpt av den nystiftede foreningen Skandinavisk Demokratiske Presseforening. Navnet på avisen ble senere forandret til Nordstjernen.

1858

Minnesota blir delstat.

1860

I statene Illinois, Wisconsin, Iowa og Minnesota bodde det nå ca. 55.000 norske innvandrere, hvorav 60% var født i Norge. Den norske Synode med sine 29 prester og 100 menigheter utgjorde nå den største samling av norske lutheranere i Amerika.

Nordstjernen ble tatt over av Emigranten. Pionérpressen la grunnlaget for den senere blomstringen av journalistikk blant norske immigranter.

1861

Den amerikanske borgerkrigen startet. Norske immigranter fra alle settlementer deltok. Oberst Hans Christian Heg, sønn av Even Heg fra Lier, var kommandant for 15de Wisconsin regiment. Dette regimentet som ble kalt Det norske regiment, deltok i 26 slag og trefninger. Heg falt i slaget ved Chickamauga i september 1863. Man regner at minst 800 nordmenn deltok fra Minnesota, mer enn 400 fra Iowa, ca. 3.000 fra Wisconsin sloss for Lincoln og nordstatene.

Mons H. Grinager tjenestegjorde som kaptein under borgerkrigen. Han skrev en rekke brev om krigen og andre forhold i Amerika.

1862

Stort behov for arbeidskraft i Amerika. Homestead Act gir fritt land.

Noen Dakota-indianere gjorde plutselig opprør og angrep hvite settlere i Minnesota River Valley. Norske nybyggere var blant de første som ble drept i denne konflikten. Dette førte til at den videre bosetningen vestover ikke foregikk før i 1870-årene.

1863

Oberst Hans Christian Heg falt i slaget ved Chickamauga i september. Waldemar Ager skriver om dette slaget i artikkelen "Det norske regiment i slaget ved Chickamauga". Et maleri av Carl L. Boeckmann skildrer også slaget ved Chickamauga.

Marcus Thrane utvandret til Amerika. Han arbeidet som journalist og redaktør i flere aviser. I tillegg startet han månedsskriftet Dagslyset i 1869.

1865

Borgerkrigen er slutt. Et monument er reist av staten Wisconsin ved Chickamauga til ære for det 15de Wisconsin regimentet.

Tallet på utvandrede nordmenn er nå 77.873. De fleste hadde reist fra de indre fjorddistriktene på Vestlandet og fjellbygdene i Øst-Norge.

1866

Fra midten av 1860-årene overtok dampskipene. Masseutvandringen starter.

Skandinaven var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Chicago til 1941.

Knud Langeland var første redaktør. I 1912 var det 54.000 abonnenter.

1867

Det var tre norske settlementer i Texas; Brownsboro, Four Mile Prairie og Bosque county.

Ole T. Nystel var 14 år da han ble tatt til fange av Comanche-indianere i Bosque county og tilbragte tre måneder i fangenskap.

1868

Det første illustrerte tidsskrift på norsk het Billed-Magazin. Det utkom i Madison fra 1868 til 1870. Her finnes Svein Nilssons opptegnelser om norske settlementer.

“Den norske Dramatiske Forening” ble stiftet i Chicago.

1869

Korsang blomstret i Det norske Amerika. Det eldste koret, Normanna Sangerkor, ble stiftet i La Crosse, Wisconsin. Det norske Sangerforbund hadde i 1914 femti medlemskor.

Det første skandinaviske institutt ble opprettet i Madison, Wisconsin, og Rasmus B. Anderson ble utnevnt til professor.

Andreas Larsen Dahl utvandret til Amerika fra Skrautvål i Østre Slidre. Han ble senere aktiv som omreisende fotograf i Wisconsin.

1870

Skandinavene utgjorde den største folkegruppen i Minnesota. Blant skandinavene var den norske gruppen den mest folkerike.

1871

Carl Lewenhaupt skrev "Indberetning fra Hans Majestæts Charge d'affaires i Washington angaaende udvandringen fra de forenede riger til de Nordamerikanske forenede Stater".

1873

Økonomisk krise i Amerika førte til stans i utvandringen

1874

St. Olaf College ble grunnlagt i Northfield av Bernt Julius Muus.

Decorah-Posten var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Decorah, Iowa, til 1972. I 1920-årene hadde Decorah-Posten rundt 45.000 abonnenter.

Rasmus B. Anderson, professor i skandinaviske språk ved University of Wisconsin, Madison, gav ut America Not Discovered by Columbus og Den norske Maalsag.

Hjalmar Hjorth Boyesen, professor i germanske språk ved University of Columbia, New York, gav ut Gunnar, en bondefortelling skrevet på engelsk og beregnet på et amerikansk publikum.

1875

Rasmus B. Anderson holdt tale den 5. juli i Chicago i anledning 50-årsjubileet for den norske utvandring til Amerika.

1876-1900

1876

Skandinavens Boghandel åpnet i Chicago.

1877

Luther College Museum ble startet ved Luther College i Decorah, Iowa. I 1925 ble navnet forandret til Vesterheim Norwegian-American Museum, og museet har siden holdt til i sentrum av Decorah. Siste uke i juli hvert år arrangeres Nordic Fest i Decorah.

1879

Land-boom i Nord-Dakota. Inntil 1920 utgjorde nordmenn den største etniske gruppen i Nord-Dakota. Nordmenn slo seg ned i Traill county og Griggs county. Viktige byer var Fargo, Grand Forks, Hatton, Mayville og Hillsboro.

Forfatteren Kristofer Janson reiste rundt i Midtvesten og holdt rundt 80 taler og forelesninger for norsk-amerikanere og andre skandinaver.

1880

Thingvallalinjen (dansk) opprettet den første direkte passasjerruten fra Skandinavia til Nord-Amerika. Mange norske utvandrere brukte denne ruten. Oppgangstider.

I Bosque county i Texas bodde det nå 941 nordmenn.

Kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen reiste til Amerika og ble der til 1889. Hun bodde bl.a. i Boston og Chicago der hun arbeidet som portrettmaler.

1883

Brødrene Torjus og Mikkel Hemmestvedt kom til Red Wing i Minnesota. De ble regnet som sin tids beste skiløpere og ble pionerer i skihopp i Amerika.

1884

Den Norsk-amerikanske Venstreforening ble dannet fordi “vort gamle Fædrelands Selvstændighed og Frihed staar på Spil”, som det stod i Budstikken. Flere andre foreninger ble dannet i Midtvesten, og penger ble samlet inn. Minneapolis-avdelingen sendte 4.000 kroner til Venstre i Norge.

Anders Beer Wilse emigrerte til Amerika og ble der til 1900. Han arbeidet som jernbaneingeniør og ble også kjent for sitt arbeid som landskapsfotograf.

1885

H.A. Foss utgav Husmands-Gutten i bokform. Teksten hadde først vært trykket som serie i Decorah-Posten og skal etter sigende ha skaffet avisen 6.000 nye abonnenter.

1886

Knut Hamsun dro til Amerika for andre gang, og skildret sin ferd over Atlanteren med emigrantskipet Geiser for Dagbladet. Hamsun oppholdt seg i Amerika i perioden 1882-84 og 1886-88

1887

Minneapolis Tidende var en av de tre viktigste avisene i Midtvesten. Utkom i Minneapolis til 1935 da den ble slått sammen med Decorah-Posten.

Første statue av Leiv Eiriksson ble avduket i Boston. Senere ble det mange flere, bl.a. i Chicago, St. Paul og Seattle. Leiv Eriksson-dagen feires hvert år i oktober.

Andrew Furuseth ble sekretær i Sailors Union of the Pacific Coast. Han agiterte for lovreformer for å beskytte sjømenn og ble kalt en sjøens Abraham Lincoln.

1888

Kvinden og Hjemmet begynte å utkomme i Cedar Rapids, Iowa, med Ida Hansen fra Ringsaker som redaktør. Bladet hadde 34.000 abonnenter i 1924

1889

Dakota blir delstat og delt i to; Sør-Dakota og Nord-Dakota.

Den norsk-amerikanske farmeren Hans Jakob Olson ble lynchet i nærheten av Blair, Wisconsin.

1890

Den forenede kirke ble stiftet. Det var nå den største lutherske menighet med 152.000 medlemmer.

Avisen Western Viking ble grunnlagt i Seattle.

Dikteren Sigbjørn Obstfelder reiste til sin bror Herman i Milwaukee. Senere dro han til Chicago. Flere brev han skrev mens han bodde i Washington Heights i Chicago i 1891 er bevart.

John Anderson Publishing House ble grunnlagt av John Anderson i Chicago, som også utga avisen Skandinaven.

1891

Nordisk Tidende ble grunnlagt av boktrykker Emil Nielsen fra Horten. Nordisk Tidende og Western Viking, som er i sin 110. årgang, er de eneste avisene som utgis ennå i dag.

I 1946 samlet O.M. Norlie navnene på 570 immigrantpublikasjoner (Norwegian-American papers 1847-1946).

Augsburg Publishing House, et av de mest sentrale norsk-amerikanske forlagene, ble grunnlagt av United Norwegian Lutheran Church.

1892

Ellis Island avløste Castle Garden som mottaksstasjon for immigranter.

Knute Nelson fra Evanger, Voss, ble valgt til guvernør i Minnesota. Fra 1895 til sin død var han medlem av senatet.

1893

Nedgangstider i Amerika førte til reduksjon av utvandringen fra Norge.

Kaptein Magnus Andersen seilte en kopi av Gokstadskipet, Viking, til verdensutstillingen i Chicago.

Kopien av en stavkirke som ble bygget til verdensutstillingen, er i dag på friluftsmuseet Little Norway, 25 miles vest for Madison i Wisconsin.

1894

En Saloonkeepers Datter av Drude Krog Janson ble utgitt i Minneapolis.

1895

Sons of Norway ble grunnlagt 16. januar. Blant de atten fremmøtte var fjorten trøndere. Bersvend O. Draxten ble valgt til sekretær. Formålet var gjensidig hjelp, og foreningen fungerer fortsatt som et forsikringsselskap. I 1914 var det 12.000 i 155 losjer fra kyst til kyst. Hovedkvarteret er i Minneapolis. I dag er det også losjer i Norge Medlemsbladet deres heter The Viking.

1896

Knute Nelson holdt tale i Senatet 14. mai.

Det ble funnet gull i Klondyke, Alaska. Mellom 1897 og 1899 var det folkevandring til gulleiene. Mange nordmenn ble også grepet av gullfeberen.

1897

Jacob Fjeldes statue av Ole Bull ble reist i Loring Park i Minneapolis.

Norske språkforskere begynte å interessere seg for hvordan norsk ble snakket i Amerika. Peter Groth holdt en prøveforelesning til doktorgraden ved Universitetet i Kristiania over emnet "Nogle Eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede Nordmænds Sprog" som også ble trykket i Morgenbladet.

1898

Den Norske Klub i San Francisco ble dannet. Klubben var åpen for “enhver manf af norsk herkomst og af godt omdømme”.

Den svenske farmeren Olof Ohman fant en runesten nær Kensington i Minnesota. Innskriften på steinen forteller om en oppdagelsesferd på 1300-tallet. Funnet utløste debatt. De fleste runeforskere anser nå stenen for å være et falsum.

1899

Immigranter fra Valdres organiserte det første bygdelagsstevnet 25. juni ved bredden av Mississippi i Minnehaha-parken i Minneapolis. Det er bygdelagene som har holdt lengst på norsk i sine publikasjoner og i sin møtevirksomhet. Først i 1950-årene foregikk en gradvis overgang til engelsk.

Thorstein Veblen (1857-1929) ble født i Amerika. Familien hadde utvandret fra Valdres. The Theory of the Leisure Class av Veblen ble utgitt. Veblen blir kalt “New Deal”-politikkens åndelige far.

Washington-Posten ble startet i Seattle 17. mai av Frank Oleson fra Trondheim

1900

Noen nordmenn har reist vestover helt til Montana, Idaho og Colorado.

1901-1925

1902

Valdres Samband, det første bygdelaget i Amerika, ble stiftet som et resultat av møtet i Minnehaha-parken i juni 1899.

Agnes Mathilde Wergeland fikk stilling som professor i historie og fransk ved University of Wyoming i Laramie.

1903

Det Norske Selskab i Amerika ble stiftet i Minneapolis. Formålet var å samle nordmenn i en nasjonal forening til fremme av norsk kultur. Ildsjelen var Waldemar Ager.

1904

Sønner av Norge, et månedsskrift redigert av Laurits Stavnheim, begynner å utkomme.

I 1943 ble navnet forandret til Sons of Norway (siden november 1963 The Viking).

Per Mæhlum utvandret fra Stange kommune, Hedmarken og bosatte seg i byen Kathryn i Nord-Dakota. Han ble en aktiv amatørfotograf.

1905

Unionsoppløsningen 7. juni. Den nasjonale bølgen nådde store høyder blant utvandrerne. Den norske studenterssangforenings ferd i Det norske Amerika var en stor begivenhet.

Første bind av tidsskriftet Symra utkom i Decorah, Iowa, utgitt av Johs. B. Wist og Kristian Prestgard. Symra utkom til 1914.

1906

Nå finnes 237 norske foreninger i USA. St. Olaf College Band besøkte Norge.

1907

Telelaget og Hallinglaget ble stiftet i Amerika. Etterhvert ble nærmere 50 bygdelag stiftet. I glanstiden deltok minst 75.000 mennesker i de årlige sammenkomstene der det ble lagt vekt på tradisjonell norsk mat og folkekultur.

Nordmanns-Forbundet ble grunnlagt, bl.a. på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Formålet var, da som nå, å styrke kulturelle og personlige bånd mellom Norge og nordmenn, deres etterslekt og norgesvenner i alle land. Utga to medlemsblad, Nordmanns-Forbundet på norsk (fra 1908) og The Norseman (fra 1965) frem til 1984. Siden har Forbundet utgitt The Norseman.

Nordmanns-Forbundet har avdelinger i mange stater i USA. Forbundet har sitt hovedkontor i Oslo.

Martin Ulvestads Nordmændene i Amerika, deres historie og rekord utkom i Minneapolis. Boken inneholder også artikler om norsk musikk i Amerika, liste over norsk-amerikanske aviser og blader samt læreanstalter.

1908

Hjalmar Rued Holands De norske settlementers historie utkom. Boken inneholder bygde- og navneregister.

1911

Skandinaviske akademikere opprettet en egen yrkesorganisasjon, Society for the Advancement of Scandinavian Studies. Før første verdenskrig kunne studenter ved åtte universiteter og ni colleges få undervisning i norsk.

1913

Den norske Amerikalinje gjør det mulig for utvandrerne å seile direkte fra Norge.

Ragnar Omtvedt fra Chicago satte ny verdensrekord i hopp.

Olive Fremstad som emigrerte fra Oslo da hun var 12 år gammel, ble en internasjonalt kjent Wagner-sangerinne. I New York hadde hun rollen som Isolde på Metropolitan.

1914

Mellom 1900 og 1914 dro 214.985 nordmenn til Amerika.

IOGT, den internasjonale avholdslosjen hadde over 50 norske losjer i Amerika.

Spelemannslaget af Amerika ble stiftet i Ellsworth, Wisconsin.

Bygdelagenes Fællesraad, en paraplyorganisasjon for alle bygdelagene, ble stiftet.

I Norge var det 100 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det ble arrangert en jubileumsutstilling i Frognerparken med bl.a. Det utflyttede Norges paviljong. Paviljongen inneholdt en utstillingssal, et leseværelse med norsk-amerikanske aviser, et forsamlingslokale og Nordmanns-Forbundets kontor. Rundt 20.000 norsk-amerikanere besøkte hjemlandet for å være tilstede ved jubileumsfeiringen. Noen av de besøkende ble offer for vittighetspressens karikaturtegnere.

Governor Louis D. Hanna fra Nord-Dakota overleverte en byste av Abraham Lincoln som en gave fra sin stat.

Det norske sangerforbund i Amerika var på turné i Norge under ledelse av Emil Biorn.

Den største feiringen av Eidsvollsjubileet i Amerika fant sted i Minneapolis/St. Paul med rundt 50.000 deltagere.

1917

9. juni ble Den forenede kirke, Hauges Synode og Den norske Synode slått sammen til et nytt samfunn som fikk navnet Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Det nye kirkesamfunnet hadde 3.276 menigheter, 1954 prester og nesten en halv million medlemmer.

1918

Ole Hanson, som hadde vokst opp i Wisconsin, ble valgt til ordfører i Seattle.

Peter Julius Rosendahl skapte tegneserien Han Ola og han Per, som ble publisert i Decorah-Posten til 1935. Etter dette ble tegneserien stadig opptrykt helt til avisen gikk inn i 1972.

Knute Rockne fra Voss ble utnevnt til trener for fotballaget på Notre Dame-universitet, South Bend, Indiana, en stilling han hadde til han døde i en flyulykke i 1931.

1924

Decorah-Posten hadde 25 korrespondenter i Norge.

Ole E. Rølvaags første beretning om nybyggerlivet på prærien, I de dage, utkom. Året etter kom Riket grundlægges. Rølvaag var den mest suksessrike norske immigrantforfatteren i Amerika. Han underviste ellers i norsk ved St. Olaf College fra 1906 til han døde i 1931. I løpet av 70 år ble det utgitt 200 immigrantromaner, samt mange dikt og fortellinger som fortolker innvandrernes liv og erfaringer i det nye landet.

1925

Det norsk-amerikanske samfunnet hadde sin blomstringstid mellom 1895 og 1925. Behovet for og ønsket om vern av norsk språk og norske tradisjoner var det samlende motiv. Patriotismen nådde et høydepunkt ved 100-årsjubileet for den norske innvandringen. Det ble holdt en stor utstilling i Minneapolis/St. Paul der de forskjellige aspektene ved pionerenes liv ble belyst. President Coolidge holdt tale The President's tribute to Norwegians.

The Norwegian-American Historical Association (NAHA) ble stiftet i Northfield, Minnesota. O.E. Rølvaag var blant de som tok initiativet. NAHA regnes som et av de mest aktive etniske historielagene i USA.

Nordisk Tidende i New York kunne fortelle at 10.000 nordmenn gikk i tog langs Fjerde Avenue med faner og bannere.

En statue av borgerkrigshelten Hans Christian Heg ble avduket i Lier ved Drammen.

1926-1950

1927

Riket grundlægges og I de dage av O.E. Rølvaag kom ut på engelsk under tittelen Giants in the Earth, oversatt av Lincoln Colcord i samarbeid med forfatteren, og solgt i nesten 80.000 eksemplarer.

1929

Amerika innfører et kvotesystem for immigrasjonen. Norge får en årlig kvote på 2.377.

1929 – 1930

En Haandbok for Amerikareisen ble utgitt med “En Hilsen fra Præsidenten” til Skandinaviske Reisende i Amerika. Her finnes også en fortegnelse over stater og byer hvor det bor skandinaver med beskrivelse av stedene.

1931

John A. Hofstead laget en liste med nesten 400 kvinner og menn som underviste eller hadde undervist ved amerikanske colleges og universiteter. I tillegg kom universitetsstillinger ved norsk-amerikanske institutusjoner.

Theodore C. Blegens Norwegian Migration to America 1825-1860 ble utgitt av Norwegian-American Historical Association

1934

100-årsfeiring for det første norske nybyggerområdet i Amerika, i Fox River-dalen i La Salle county, Illinois.

1939

Kronprinsparet besøker Det norske Amerika.

Einar Haugens Norsk i Amerika utkom. Haugen skrev samme år Om en samlet fremstilling av norsk-amerikansk sprogutvikling.

1940

Theodore C. Blegens Norwegian Migration to America : The American Transition ble utgitt av Norwegian-American Historical Association

1941

Ingrid Semmingsen var den første norske historiker som interesserte seg for utvandringen fra Norge. Veien mot vest : utvandringen fra Norge til Amerika, bind I og bind II kom henholdsvis i 1941 og 1950.

1951-1975

1958

Norsk utgave av Theodore C. Blegens Land of Their Choice : The Immigrants Write Home utkom i norsk oversettelse med tittelen Amerikabrev. Ingrid Semmingsen har skrevet forordet til den norske utgaven.

1961

Første bind i Alfred Hauges trilogi om Cleng Peerson, Hundevakt, utkom. Annet bind, Landkjenning, kom i 1964 og tredje, Ankerfeste, i 1965.

1969

En kopi av Borgund stavkirke i Sogn ble satt opp i Rapid City i Sør-Dakota.

1974

Vesterheim Genealogical Center & Naeseth Library, en avdeling av Vesterheim Norwegian-American Museum, ble grunnlagt i Madison, Wisconsin, av Gerhard B. Naeseth.

1975

150-årsjubileum for norsk utvandring til Amerika. Offisiell markering

Aftenposten og Arbeiderbladet utga spesialnummer om utvandringen. Matiné i Nationalteatret 17. mai.

Kong Olav V besøkte Det norske Amerika.

Norwegian Society of Texas ble stiftet.

Mange kommuner utgav publikasjoner med liste over de som hadde utvandret.

1976-2000

1978

Norsk Høstfest blir arrangert for første gang i Minot i Nord-Dakota.

1981

Det norsk-amerikanske historielaget, avdeling Norge (NAHA-Norge) ble stiftet. NAHA-Norge holder seminarer hvert annet eller tredje år og utgir essaysamlinger

1982

En ny kopi av Gostadskipet krysser Atlanteren. Denne gangen heter skipet Hjemkomst, og det seilte fra Duluth i Minnesota til Norge. Skipet ble bygget av Robert Asp i Hawley i Minneosta.

1984

Den norskættede politikeren Walter Mondale fra Minnesota stilte som presidentkandidat. Han representerte det demokratiske partiet.

1987

Kong Olav besøker Det norske Amerika og insisterer på å kjøre til Decorah i Iowa til tross for meget glatt føre.

1989

Vesterheim Norwegian-American Museum i Decorah, Iowa, sendte en tredelt utstilling til Norge. På Maihaugen ble det vist en maleriutstilling, på Hedmarksmuseet på Domkirkeodden en utstilling av folkekunst og på Eiketunet, Gjøvik, en fotoutstilling som viste bildene til Andreas Larsen Dahl.

1992

King Olav V Chair in Scandinavian-American Studies ble innviet ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota. Professor Odd S. Lovoll, som også er redaktør for publikasjonene til The Norwegian-American Historical Association i Northfield, innehar stillingen.

1993

Første bind av Gerhard Naeseths Norwegian Immigrants to the United States: A Biographical Directory ble utgitt. Bind I inneholder biografier om norske utvandrere fra 1825 til 1843. Bind II, som kom i 1997, inneholder biografier fra 1844 til 1846. Naeseth samlet stoff til biografier frem til 1850.

1997

Utstillingen Tur–retur Amerika ble vist på Norsk Folkemuseum i Oslo etter å ha blitt vist flere steder i USA.

Esso Perspektiv utga temanummer viet utvandringen til Amerika.

1998

En kopi av Hopperstad stavkirke i Vik i Sogn ble innviet i Moorhead, Minnesota.

1999

100-årsjubileum for The Norwegian Bygdelags of Amerika. Bygdelag Centennial ble feriret ved Luther College, Decorah, Iowa 27.- 29. juli. Det er 32 aktive bygdelag i Amerika. Jubileet ble arrangert av Bygdelagenes Fellesraad (The National Council of Bygdelags in America).

St. Olaf College, Northfield, Minnesota, feiret sitt 125-årsjubileum. Det Norsk-amerikanske historielaget i Northfield utga Bernt Julius Muus : founder of St. Olaf College av Joseph M. Shaw.

2000

175-årsjubileum for norsk utvandring til Amerika. Jubileet markeres både i USA og i Norge.

I april arrangerte Det norsk-amerikanske historielaget (NAHA) i Northfield og Minesota Historical Society en konferanse på Minnesota History Center i St. Paul, Minnesota, Vandringer: Norwegians in the American Mosaic 1825–2000.

En maleriutstilling av kunstnere fra Minnesota med norsk bakgrunn 1870-1970, åpnet samtidig i James Hill House i St. Paul. Marion John Nelson, professor emeritus og tidligere direktør for Vesterheim Norwegian-American Museum, Decorah, Iowa, var kurator for utstillingen.

I april åpnet utstillingen Norwegians in New York 1825 to 2000: Builders of City, Community and Culture på Ellis Island i New York.

Det norsk-amerikanske historielaget i Norge (NAHA-Norge) arrangerte sitt syvende seminar, i august, denne gangen på Hamar.

I september arrangerte Høgskolen i Sogn og Fjordane seminar. Temaet var norsk-amerikanernes amerikabrev og dagbøker.

Kilder

• Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999.