Tveten (Oslo gnr 140/1)
Tveten | |
---|---|
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
| |
Alt. navn: | Tveiten |
Rydda: | Trolig før vikingtida |
Sted: | Tvetenveien 101 |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 140 |
Bnr: | 1 |
Tveten var et gårdsbruk i Aker herred, nå Oslo kommune. Den har et av de best bevarte gårdstuna i Oslo, med i alt åtte bygninger. Særlig kjent er den flotte brenneribygnignen fra omkring 1800, som er oppført i utmurt bindingsverk og er den siste bygningen i sitt slag i Aker.
Gårdsnavnet kommer fra norrønt þveitin, som betyr 'utskilt engstykke'. Dette navnet peker mot at gården ble rydda før vikingtida.
Første gang vi vet noe sikkert om den er i 1408, da den ble lagt under Hovedøya kloster. Den omtales fortsatt som del av klosterets gods i lensregnskaper fra 1560–1561 og 1588–1589. Regnskapene fra 1610–1611 omtales den som krongods, noe gården var fram til 1677 da Andreas Boyesen Schøyendal på Skøyen kjøpte den. Trolig hadde den vært i privat eie en kort periode tidligere, for det ser ut til at Oslo lagstol makeskifta den med Hannibal Sehested i 1649, og så fikk den tilbake i 1651. En del av gården, omtalt som Tvetebråten, var utskilt før 1610, og ble senere lagt under Teisen. Den neste eieren, Mogens Lauritssøn på Linderud, bygde nytt våningshus og utbedra gården. Etter ham begynte en periode med forfall, en følge av at det var en rekke eiere som bare hadde den i kort tid og som derfor ikke la noe særlig arbeid ned i gården.
I 1777 nevnes fem husmannsplasser under Tveten:
I 1807 kjøpte Peder Lumholtz Smalvoll og la denne under gården.
I 1810 kjøpte Even Bernhard Stenersen (1781–1851) gården, og hans etterslekt eide den helt til 2006. Han lot oppføre flere bygninger, blant annet drengestua med sitt danskinspirerte mansardtak. Stenersen drev også sukkerraffineri i Brugata 10.
I 1850-åra ble taket på våningshuset heva og retta ut, slik at det ble to fulle etasjer. Stabburet er også fra denne tida; det sto ferdig i 1858, og er et av de største og best bevarte stabbur fra denne tida på Østlandet. Mot slutten av 1850-åra sto det atten bygninger på tunet.
Jordveien ble kjøpt av Oslo kommune i 1950, og det aller meste av den ble utparsellert til boligbygging. I 1960-åra ble det oppført omkring 2600 boliger der. I 2006 kjøpte så kommunen også tunet med bygningene. Det er pr. 2015 blant annet dagssenter for eldre og fritidsklubb for ungdom der. I Rullehuset har blant annet Hellerud historielag og Tveten Gårds venner lokaler.
Eiere
- Hovedøya kloster, fra 1408.
- Oslo lagstol, nevnt i 1640-åra.
- Hannibal Sehested, eide gården 1649–1651.
- Oslo lagstol, fra 1651–1677.
- Andreas Boyesen Schøyendal (d. 1708), bytta til seg gården i 1677 mot en gård i Stange og en i Ullensaker.
- Mogens Lauritssøn (d. 1728), kjøpte på auksjon etter forrige eiers død i 1708.
- Peter Mogenssøn, overtok etter faren 1728.
- Abraham Burensund (d. 1782), kjøpte i 1751.
- Andreas Stranger, kjøpte i 1755.
- Abraham Burensund (d. 1782), kjøpte tilbake gården i 1774.
- Carl Alexander von Stricker, kjøpte på auksjon i 1783 etter forrige eiers død.
- Hans Hagerup Gyldenpalm (d. 1793).
- Carl Alexander von Stricker, kjøpte på auksjon i 1793 etter forrige eiers død.
- Hans Ernst Sparre, kjøpte på auksjon 1803.
- Peder Lumholtz, kjøpte i 1804.
- Even Bernhard Stenersen, kjøpte i 1810.
- Julius M. Stenersen (f. omkr. 1818), overtok halve gården fra faren 1846, og kjøpte den andre halvparten fra sin bror E.C. Stenersen i 1853.
- Wilhelm Stenersen (f. 1863), overtok i 1889.
- Sigrid Stenersen, i uskifta bo fra 1931.
- Even Stenersen, Edvard Stenersen og Thorleif Stenersen, overtok ved skifte i 1944.
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tveten i folketelling 1801 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Tveten i folketelling 1865 for Aker herred fra Digitalarkivet.
- Tveten i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet.