 Lensmann Martin Olaus Larsen var foreningens første formann. Foto: Agnes Nielsen Varteig Indremisjon ble stiftet på Brunsby i Varteig 28. november 1880 da Varteig Bibelforening, Varteig Indremissionsforening og Tune og Varteig Traktatforening slo seg sammen. Foreningen meldte seg etter to år inn i Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets.
Initiativet til sammenslåingen ble tatt av styret i Indremissionsforeningen som inviterte de to andre foreningene til et møte på Belsby 18. juli 1880 for å diskutere det de anså være en mer hensiktsmessig løsning. Den da eksisterende Indremissionsforeningen skal ha blitt stiftet i 1860. Dersom det er korrekt, var Varteigs forening en av de eldste i Norge. Under møtet ble en komite på fem valgt som skulle utarbeide forslag til statutter for den nye foreningen, og protokollen forteller at «Valgte bleve Sogneprest Neumann, Anders Lindemark, Anders Sælid, Hartmann og Ludvig Belsby». Noen endringer i statutt-utkastet ble foretatt før den nye foreningen var en realitet. Les mer …
 Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere. Les mer …
Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). Breidablikk er en trebygning med adresse Belsbyveien 449 ved Sirihytten i tidligere Varteig kommune som ble innviet 10. september 1893. Ingeniør Gunerius Furuholmen, driftsbestyrer ved Glennetangen lense, tegnet både bygningen og talerstolen i oppdrag av Varteig kristelige ungdomsforening i 1893. Tomten den ble bygget på ble valgt ved at foreningens medlemmer trakk lodd mellom den og en tomt ved Peter Belsby. Ungdomsforeningen fikk tomten i gave fra O.H. Berg og sønnene Simen og Johannes. Breidablikk ble satt opp av en byggmester, og store deler av tømmeret som ble brukt var synketømmer fra Glomma. Olaf Spydevold laget talerstolen, og lærer Olaf Tonning foreslo at navnet skulle være «Breidablikk».
I 1896 fant det som trolig var bygdens første dyreskue sted her, og det var samtidig utstilling av smør. 27 utstillere av storfe viste 74 dyr. Breidablikk var også det eneste valglokalet i kommunen til og med kommunestyrevalget i 1916, ved valget i 1919 var det mulig å avgi stemme i hver av Varteigs skolekretser. Neste premiere fant sted 16. september 1917 da Varteigs første bygdedag ble arrangert her, med rundt 600 fremmøtte. På grunn av det store antallet fremmøte ble selve arrangementete flyttet til kirken, mens bespisningen fant sted her. Les mer …
 Bruk 2 og 7 på Brunsby, som ble prestegård i 1860-åra. Foto: Chris Nyborg (2016). Brunsby er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den hadde tidligere gårdsnummer 7 i Varteig kommune, og har nå gårdsnummer 3007 i Sarpsborg. Bruksnummer 2 på gården ble prestegård i 1860-åra.
Navnet skal komme fra mannsnavnet Brunn, sammensatt med by som betyr 'gård'. Olav Spydevold mente at den kunne være utskilt fra den forsvunne storgården Varteig.
Fra omkring 1600 er det nevnt i kildene at gården var delt i østre og vestre bruk. Dette var tilstanden også i 1801. Før 1838 hadde vestre bruk blitt delt i to, slik at det i 1838-matrikkelen var tre bruk. I 1887 og 1903 er det nevnt ti bruksnummer. Les mer …
| .JPG)
.jpg)
,_faksimile_fra_Norske_gardsbruk,_1942.jpg)
