Forside:Sarpsborg kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Sarpsborg kommune
0105 Sarpsborg komm.png
Sarpsborg kommune er en kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Den har navn etter administrasjonssenteret Sarpsborg, som inngår i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg. Kommunen grenser mot Våler, Skiptvet, Rakkestad, Halden, Fredrikstad, Råde og Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
(1930)
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer …

Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964.
Ise Indremisjon ble stiftet på et møte i ForeningsborgIse 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige virksomhet i 1916–17, der mange kom til tro og behovet for regelmessig møtevirksomhet meldte seg. Fra 1918 var foreningen medlem av Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets, og lovene for det Norske Lutherske Indremisjonsselskap ble vedtatt i 1921. I 1932 bygget foreningen sitt eget bedehus Betania. Søndagsskole har hele tiden vært en del av arbeidet, og en stor del av tiden hadde Ise Indremisjon sin egen musikkforening som deltok på møtene. Etter 1987 skiftet foreningen navn til Ise Normisjon, og etter ett års forberedende arbeider ble den 1. februar 2006 en del av VI-Normisjon da foreningen slo seg sammen med Varteig Normisjon og Fellesskap@Varteig.   Les mer …

Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930.
Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby.
Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling)

Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden.

Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november.

Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf.   Les mer …

Arnoldus Marius Hille.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1939 (1964)

Arnoldus Marius Hille (født 27. desember 1919 i Varteig, død 4. februar 2002 i Oslo) var professor i engelsk ved Universitetet i Bergen og under okkupasjonen 1940–1945 medlem av Hjemmefrontens ledelse.

Han var sønn av Henrik Greve Hille og Ragna Hille, f. Bjerke. Faren var sogneprest da Arnoldus Hille ble født, og ble i 1934 biskop av Hamar. Også bestefaren Arnoldus Hille, som han ble oppkalt etter, hadde vært biskop der. Den yngre broren Georg Hille (født 1923) ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar.   Les mer …

Tune Historielag er et historielag i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget ble etablert i 1979 på anmodning fra kulturadministrasjonen i daværende Tune kommune, som i 1992 ble en del av storkommunen Sarpsborg. Historielaget er tilsluttet Østfold historielag og har siden 1980 gitt ut tidsskriftet TuneRuner to ganger i året.   Les mer …

Skjeberg kommunegård, «Heia».
Foto: Siri Johannessen
(2010)

Skjeberg historielag ble stiftet i 1978 og hadde i 2009 ca. 240 medlemmer. Lagets nedslagsfelt er den tidligere kommunen Skjeberg som nå er en del av Sarpsborg kommune i Østfold. Historielaget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.

Blant historielagets aktiviteter er en slektsgranskingsgruppe og dataregistrering av innvandrerne til Skjeberg i tiden fram til 1910 i regi av Østfold Historielag. Siden 1996 har laget utgitt årsskriftet Magnus.

Historielaget holder til i annen etasje på Heia der den har sitt bibliotek med blant annet skannede kirkebøker, lokalhistorisk litteratur både om egen kommune og svenske kommuner i Dalsland og Bohuslän. I månedene september til mai møtes lagets medlemmer her på kvelden, og det er åpent for andre interesserte.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sarpsborg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler