 Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene. (1930) er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet. Les mer …
 Therese Bertheau og William Cecil Slingsby klatrer sammen med kjentmannen Ole Berge. Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum (født 1861 i Skjeberg, død 1936) var Norges første kvinnelige tindebestiger. Hun ble internasjonalt kjent for sin pionervirksomhet, og den berømte britiske klatreren Willian Cecil Slingsby framheva henne som ei som viste at fjellklatring var like mye en sport for kvinner som for menn. Hun var datter av trelasthandler Hermann Bertheau og Borghild Resch. Faren døde da hun var ung; i folketellinga 1875 finner vi hennes sammen med mora som var enke i Nordahl Bruns gate 6 i Christiania. Les mer …
 Merkeplate med motornummer og fabrikasjonsår. Foto: Siri Johannessen (2010). ble opprettet av svogerne Ole Klemsdal og Hans Johansen i Sarpsborg i februar 1908 og flyttet i 1910 til Trosvikberget i Fredrikstad. Etter et eierskifte i 1977 skiftet bedriften navn til Sleipner Motor A/S. Bedriften produserte opprinnelig båtmotorer, men har gått over til utvikling, produksjon og salg av propellutstyr og hydrauliske styresystemer samt salg av utstyr fra andre produsenter. Sleipner Motor A/S hadde i 2008 mer enn hundre medarbeidere i og utenfor Norge.
Før svogerne startet bedriften, hadde de brukt en del tid på å utvikle en motor som var til å stole på. Motoren de først bygget, ble konstruert etter tegninger som Klemsdal fikk tak i i Danmark og Johansen dreiet delene til.
I 1911 leverte Sleipner 40 motorer, hovedsakelig til fiskebåter i distriktet, og i 1912 ble fabrikken i Græsviggaten på Trosvikberget bygget. Den ga da arbeid til 12 ansatte. Et stort monteringsverksted ble bygget i 1923, og i 1937 ble anlegget igjen utvidet med et nybygg. Les mer …
| 
