 Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930.
Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby. Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling) Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden.
Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november.
Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf. Les mer …
 Varteig kommune, som nå er en del av Sarpsborg, hadde Inga fra Varteig i sitt kommunevåpen. Inga fra Varteig (død 1234) var Håkon III Sverressons frille og mor til Håkon IV Håkonsson.
Det er ikke kjent hvem hennes foreldre var, men som tilnavnet sier skal hun ha vært fra Varteig i Østfold. Størsteparten av opplysningene vi har om henne kommer fra Håkon Håkonssons saga. Det går der fram at hun var i slekt med en Audun i Borg, og at hun hadde mange frender i Borgarsysle.
I 1204 fødte hun Håkon Håkonsson i skjul, og sagaen forteller det at hans første to leveår var dramatiske for både mor og barn. Håkon Sverresson døde samme år som Håkon ble født, og Inga ble derfor garantisten for at han virkelig var av kongelig byrd. Det fantes også vitner på at de to hadde bodd sammen på et herberge i Borg høsten 1203:
| Da kong Håkon kom østenfra Götaälv, oppholdt han seg nokså lenge i Borg utover høsten. Da var det en kvinne hos ham der som het Inga, en god og hederlig kone; hun var av god ætt, en frenke av Audun i Borg, og hun hadde mange gode frender i Borgarsyssel; de ble kalt "varteiginger" eller menn fra Varteig. Inga bodde i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.
|
| – Fra Håkon Håkonssons saga.
|
Les mer …
 Maleri av Abraham Falck Hammer (ukjent kunstner). (født 1781 i Ål, død 3. desember 1837 i Østre Toten) var landhandler og gardbruker på Rogneby i Østre Toten. Tidlig på 1800-tallet var han en av bygdas mest velstående menn. Han ble født i Ål i Hallingdal, som sønn av residerende kapellan Ole Christian Hammer. Familien flytta i 1782 til Tune i Smålena (Østfold), da Ole Christian Hammer ble kapellan der. Faren var født på Gudderudvollen på Toten, der Abraham Hammers farfar, Thomas Hammer, var bygdas første landhandler med kongelig bevilling. Les mer …
 Merkeplate med motornummer og fabrikasjonsår. Foto: Siri Johannessen (2010). ble opprettet av svogerne Ole Klemsdal og Hans Johansen i Sarpsborg i februar 1908 og flyttet i 1910 til Trosvikberget i Fredrikstad. Etter et eierskifte i 1977 skiftet bedriften navn til Sleipner Motor A/S. Bedriften produserte opprinnelig båtmotorer, men har gått over til utvikling, produksjon og salg av propellutstyr og hydrauliske styresystemer samt salg av utstyr fra andre produsenter. Sleipner Motor A/S hadde i 2008 mer enn hundre medarbeidere i og utenfor Norge.
Før svogerne startet bedriften, hadde de brukt en del tid på å utvikle en motor som var til å stole på. Motoren de først bygget, ble konstruert etter tegninger som Klemsdal fikk tak i i Danmark og Johansen dreiet delene til.
I 1911 leverte Sleipner 40 motorer, hovedsakelig til fiskebåter i distriktet, og i 1912 ble fabrikken i Græsviggaten på Trosvikberget bygget. Den ga da arbeid til 12 ansatte. Et stort monteringsverksted ble bygget i 1923, og i 1937 ble anlegget igjen utvidet med et nybygg. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
