Forside:Sarpsborg kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Sarpsborg kommune
0105 Sarpsborg komm.png
Sarpsborg kommune er en kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Den har navn etter administrasjonssenteret Sarpsborg, som inngår i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg. Kommunen grenser mot Våler, Skiptvet, Rakkestad, Halden, Fredrikstad, Råde og Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Maren Juel.
Maren Juel (1749 - 1815) ble født i Christiania, men var fra 1770-tallet bosatt på Hafslund i dagens Sarpsborg kommune. Hun var gods- og fabrikkeier.Maren Juel ble født i Christiania som den yngste av fem søsken. Faren var overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel, og moren Else Sophie Dorothea Rasch, datter av daværende rektor ved latinskolen i Christiania. Maren Juels farfar etablerte seg som skogeier, og faren hennes utviklet eiendommene sine videre gjennom arv fra en barnløs tante. Farsslekten var av vestby-slekten, som ikke var i familie med landets øvrige juelfamilier. Familien var velstående, og hadde nær kontakt med Christianiapatrisiatet.   Les mer …

Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.
Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942).

Breidablikk er en trebygning med adresse Belsbyveien 449 ved Sirihytten i tidligere Varteig kommune som ble innviet 10. september 1893. Ingeniør Gunerius Furuholmen, driftsbestyrer ved Glennetangen lense, tegnet både bygningen og talerstolen i oppdrag av Varteig kristelige ungdomsforening i 1893. Tomten den ble bygget på ble valgt ved at foreningens medlemmer trakk lodd mellom den og en tomt ved Peter Belsby. Ungdomsforeningen fikk tomten i gave fra O.H. Berg og sønnene Simen og Johannes. Breidablikk ble satt opp av en byggmester, og store deler av tømmeret som ble brukt var synketømmer fra Glomma. Olaf Spydevold laget talerstolen, og lærer Olaf Tonning foreslo at navnet skulle være «Breidablikk».

I 1896 fant det som trolig var bygdens første dyreskue sted her, og det var samtidig utstilling av smør. 27 utstillere av storfe viste 74 dyr. Breidablikk var også det eneste valglokalet i kommunen til og med kommunestyrevalget i 1916, ved valget i 1919 var det mulig å avgi stemme i hver av Varteigs skolekretser. Neste premiere fant sted 16. september 1917 da Varteigs første bygdedag ble arrangert her, med rundt 600 fremmøtte. På grunn av det store antallet fremmøte ble selve arrangementete flyttet til kirken, mens bespisningen fant sted her.   Les mer …

Olav Spydevold.
Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig.
Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer …

Therese Bertheau og William Cecil Slingsby klatrer sammen med kjentmannen Ole Berge.
Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum
Therese Bertheau (født 1861 i Skjeberg, død 1936) var Norges første kvinnelige tindebestiger. Hun ble internasjonalt kjent for sin pionervirksomhet, og den berømte britiske klatreren Willian Cecil Slingsby framheva henne som ei som viste at fjellklatring var like mye en sport for kvinner som for menn. Hun var datter av trelasthandler Hermann Bertheau og Borghild Resch. Faren døde da hun var ung; i folketellinga 1875 finner vi hennes sammen med mora som var enke i Nordahl Bruns gate 6 i Christiania.   Les mer …

Merkeplate med motornummer og fabrikasjonsår.
Foto: Siri Johannessen (2010).
Sleipner Motorfabrik ble opprettet av svogerne Ole Klemsdal og Hans Johansen i Sarpsborg i februar 1908 og flyttet i 1910 til Trosvikberget i Fredrikstad. Etter et eierskifte i 1977 skiftet bedriften navn til Sleipner Motor A/S. Bedriften produserte opprinnelig båtmotorer, men har gått over til utvikling, produksjon og salg av propellutstyr og hydrauliske styresystemer samt salg av utstyr fra andre produsenter. Sleipner Motor A/S hadde i 2008 mer enn hundre medarbeidere i og utenfor Norge.

Før svogerne startet bedriften, hadde de brukt en del tid på å utvikle en motor som var til å stole på. Motoren de først bygget, ble konstruert etter tegninger som Klemsdal fikk tak i i Danmark og Johansen dreiet delene til.

I 1911 leverte Sleipner 40 motorer, hovedsakelig til fiskebåter i distriktet, og i 1912 ble fabrikken i Græsviggaten på Trosvikberget bygget. Den ga da arbeid til 12 ansatte. Et stort monteringsverksted ble bygget i 1923, og i 1937 ble anlegget igjen utvidet med et nybygg.   Les mer …

Varteig Meieri sommeren 1933, med familien Westgaard, Dora Lunde og Johan Kultorp.
Varteig Historielag er et historielag i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget, som dekker gamle Varteig kommune, ble stiftet 8. februar 1982 med Ole K. Brenne, Solveig Rød og Kjell Lunde i et interimsstyre. I 1985 ga laget for første gang ut en kalender med bilder fra Varteig i gamle dager, i tillegg til at årsskriftet Inga kom med sitt første nummer. Årsskriftet er oppkalt etter Inga fra Varteig, og i 2013 ble det belønnet med Østfold Historielags bokpris for slektshistorie. Samme år mottok historielaget Sarpsborg kommunes kulturpris for sitt allsidige virke.

Varteig Meieri, som nå brukes blant annet som museum, ble gitt til laget av søsknene Øivind Westgaard, Aashild Bergby og Klara Westgaard i 1989. 12. februar 1990 ble de utnevnt til historielagets første æresmedlemmer.

I 2009 opprettet historielaget sin egen side på internett. På hjemmesiden finnes lokalhistoriske artikler, bildearkivet, forhåndsomtaler og referat fra møter, turer og andre aktiviteter i lagets regi, samt noen eldre utgaver av årsskriftet Inga. Siden 2011 er laget aktivt på Facebook blant annet med publisering av (gamle) fotografier og artikler, og per februar 2016 har de mer enn 1000 følgere. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Sarpsborg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler