Vemork kraftverk

Kraftverket oppført 1911, ark.: Olaf Nordhagen

Foto: Siri Iversen (2010).

Kraftverket som nyetablert.

Foto: Anders Beer Wilse/Eydesamlinga

Kraftverket med vannstoffabrikken

Foto: Emil Blix Hansen/Norsk Teknisk Museum (1930).

Øvre del av Rjukanbanens sidespor til kraftverket. Sporet deler seg, et spor går gjennom reservekraftstasjonen til den gamle kraftstasjonen og ut på baksiden mellom hovedbygget og rørgaten, og et spor går inn i det nye kraftverket og ender inne i turbinhallen i fjellet.

Foto: Eystein M. Andersen/Riksantikvaren

Vemork kraftverk er et vannkraftverk vest for Rjukan i Tinn kommune. Kraftverket utnytter det rundt 306 meter høye fallet i det øvre løp av elven Måna i Skiensvassdraget. Kraftverket ble etablert av Norsk Hydro og produksjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, og satt i drift med ti aggregater 11. mai 1911. Opprinnelig skulle kraftstasjonen levere kraft hovedsakelig til en ny salpeterfabrikk på Rjukan.

Det første kraftverket var i sin samtid et av verdens største.

Det ble modernisert i 1971, og midlere årsproduksjon er på 952 GWh. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, vannet går nå i en tunnel inne i fjellet, hvor også det nye kraftverket er bygget innenfor den gamle.

Kraftverket eies idag av Hydro Energi A/S.

Tungtvannfabrikken

Utdypende artikkel: Tungtvannsaksjonen

I 1934 etablerte Norsk Hydro en tungtvannsfabrikk (hydrogenfabrikk) i tilknytning til kraftverket. Denne ble bygget i forkant av kraftverket, arkitekt var Thorvald Astrup.

Produksjonsapparatene i denne ble ødelagt ved sabotasjeaksjonen tungtvannsaksjonen 27. februar 1943. Bygningen ble revet i 1977. I september/oktober 2017 ble kjelleren hvor aksjonen ble gjennomført gravd fram igjen.

Norsk Industriarbeidermuseum

Utdypende artikkel: Norsk Industriarbeidermuseum

De gamle produksjonshallene i den tidligere kraftverksbygningen huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.

Fredning

Hele det gamle kraftanlegget, sammen med restene av Rjukanbanens sidespor og restene av hydrogenfabrikkens kjeller med tungtvannsanlegget, ble fredet i 2015 og er som en del av Rjukan-Notodden industriarv en del av Verdensarven.

Som et ledd i fredningen ble kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943 gravet fram september/oktober 2017. Hensikten var å sikre kulturminnene, samtidig som bygningsrestene kan brukes i formidling av stedets historie.

Galleri

Veien til Vemork går over Vemorksbrua, som krysser Vemorksjuvet.
Foto: Roy Olsen (2019)
Turbinhallen (maskinhallen) ved Vemork kraftverk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Trappeløp inne i turbinhallen ved Vemork kraftverk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Plakett inne i kraftverket med navnene til de som sto bak utbyggingen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Del av fasade, Vemork kraftverk. "RK" står for "Rjukan kraftanlegg", som var det opprinnelig navnet på utbyggingen ved Vemork.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Del av fasade, Vemork kraftverk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)