Claus Andersen (d. 1681)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Claus Andersen (født omkr. 1624 i Skien, død 1681 samme sted) var lagmann i Skien fra 1661 til 1679.

Embetskarriere

Enken etter lensherren Sivert Urne, Catharina Sehested, skaffet «ham kongens utnevning til lagmannsembetet 1661». Bestallingen er datert 14. juli 1661.[1] Andersen fikk bestallingen på lagmannsembetet stadfestet 23. august 1670.[2] Han avstod embetet til svigersønnen Iver Hansen i 1679 og opplyste at han led av apopleksi.[3]

Claus Andersen var fogd i Telemark 1651–1655 for lensherren Sivert Urne, (d. 1661) og stiftsskriver i Bratsberg 1655–1662.[4]

Lensherrene og amtmennene (etter 1660) brukte Andersen som fullmektig i krigsårene 1657–1660 og i 1660-årene. I 1664 var han konstituert amtmann i Nedenes og Råbygdelag amt.

I 1670 ble han dommer i Overhoffretten. Andersen var assessor i Overhoffretten 1670–1678.[5]

Ifølge Øystein Rian kan Andersen vurderes som en kontroversiell dommer. Dommene hans utløste hyppige appeller til overrettene, fra 1666 til Overhoffretten i Kristiania. Claus Andersen fikk fra 1672 samme rang som landsdommerne i Danmark.[6]

Kommissær

I 1662 ble Andersen oppnevnt som én av kommissærene i en sak mellom lagmannen på Opplandene, Jørgen Phillipsen, og allmuen i Gudbrandsdalen.[7]

Den 19. juni 1662 ble Andersen og Mogens Henriksen, rådmann i Tønsberg, befalt å behandle en sak mellom soknepresten i Skien og oppsitterne på prestegården.[8]

Ved befaling av 15. november 1662 fikk Andersen og Johan Fredrik Marschalck ordre om å granske en rekke klager som var fremkommet mot borgerskapet i Skien.[9]

I 1666 ble Andersen og lagmann Christen Jensen i Fredrikstad oppnevnt som kommissærer i en tvist som gjaldt rettigheter til noe jordegods i Akershus mellom kommissær, tidligere lagmann i Trondheim, Nicolaus Paulsen og Werner Nilsen.[10]

Økonomi

Ved utnevnelsen ble det presisert at Andersen overtok embetet med de inntekter som lå til lagstolen og at han også skulle beholde inntektene han hadde som stiftsskriver.[11] Stadfestelse på inntektene av sager og laksefiske som hadde tilliget forrige lagmann og på stiftsskriveriet er dat. 28. desember 1661.[12] Bevillingen på inntektene av to sager og tilhørende laksefiske er også nevnt da embetsbestallingen ble stadfestet i 1670. Den 14. august 1662 overtok David Davidsen som stiftsskriver.[13]

Den 30. april 1657 fikk Andersen som stiftsskriver konfirmasjon på et makeskifte. Andersen fikk gården Kilen i Fyresdal mot Foss i Gjerpen.[14]

Andersen eide Nordre og Søndre Brekke. Han bodde på Nordre Brekke i Gjerpen.

Den 28. april 1688 fikk stattholderen befaling om å foreta makeskifte med enken etter Claus Andersen så hun fikk Lille Gjerpen mot dobbelt vederlag i andre eiendommer.[15] Den 12. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å sørge for at makeskiftet ble gjennomført i henhold til søknad fra Anders Clausen på vegne av moren.[16] I 1696 ble makeskiftet mellom Andersens enke og Skien lagstol opphevet etter kongens befaling til stattholderen. Makeskiftet gjaldt lagstolens gamle eiendom Lille Gjerpen med underliggende eiendommer. Iver Hansen, gift med Andersens datter, hadde makeskiftet bort eiendommen fra lagstolen til «svogeren» Anders Clausen.[17]

Andersen gjorde omfattende private forretninger og var en svært rik mann for sin tid. Han investerte i jordegods, sagbruk og ble en av Skiensvassdragets største kjøpmenn. På det meste eide han 150 gårdparter. Han var skipsreder – bl.a. deleier i defensjosskip. Han eide Brunlanes jernverk. Verket produserte bl.a. jernvarer til militærvesenet.

Andersen og svigersønnen Iver Hansen eide i 1678 hovedandeler i åtte store handelsskip. Skipet «Maria» tilhørte Claus Andersen.[18] I 1672 fikk Andersen og svigersønnen, viselagmann Iver Hansen, m. fl. sjøpass for en reise i Vesterhavet med skipet «St. Anna».[19]

I 1657 brukte han mer enn 200 rd. på å holde tre ryttere med utrustning for kongen; som motytelse fikk han i 1659 skattefritak for gården Nordre Brekke.

Anders betalte skatten på vegne av mange bønder mot at de gjorde opp for seg ved å levere tømmer til hans egne sagbruk og ved til hans jernverk. En grunn til denne handlemåten var forårsaket av ønske om å dempe klagene bøndene fremsatte mot fogdene.

Andersen var blant lederne som organiserte et fellesskap av regionens kjøpmenn og embetsmenn som sikret seg omfattende næringsrettigheter etter innføringen av eneveldet i 1660. I samspill med Catharina Sehested, som var dronning Sophie Amalies nære venninne, skaffet de seg krongodset i Bratsberg len som ble solgt i 1661–1662, og de sikret seg også de 34 kongelige sagene som ble solgt i 1634. Andersen opptrådte som Catharina Sehesteds fullmektig i viktige saker og reiste til møter i København i forbindelse med slike forretninger. Da var lensherren Jørgen Bjelke mellommann. Året etter fikk de kongelig stadfestelse på enerett til sagdrift og tømmerkjøp i det meste av Skiensvassdraget.

I 1663 var han med å få i stand salget av sager fra Jørgen Bjelke til Skiens borgere som hadde leid sagene. Andersen var selv blant kjøperne.

Andersen eide personlig fem sager i tillegg til to sager som tillå lagstolen. I 1688 eide ti etterkommere og nære slektninger av Claus Andersen 25 sager. De tok dermed hånd om mer enn 25 prosent av sagskuren i Bratsberg amt.

I 1675 eide Andersen jordegods med skyld 350 ½ tønner.[20] Enken betalte i 1680 skatt av 96 gårdparter med en skyld av 213 tønner og 34 huder.

Familie

Claus Andersen ble født ca. 1624 i Skien og døde i 1681 i Skien. Foreldre var fogd i Telemark 1613–1626 og kjøpmann Anders Mikkelsen, død 1626, og Maren Andersdatter.

I 1671 gav Andersen en stor klokke til Skien kirke.

Claus Andersen ble gift i 1657 med kusinen Anne Christensdatter, død i 1690-årene. Hun var datter av kjøpmann og rådmann i Skien Christen Andersen (d. 1641), moren Maren Andersdatters bror, og Anne Gundersdatter. Christen Andersen var en rik gårdeier og sagbrukseier i Skien og sønn av borgermester i Skien Anders Christensen.[21]

Barn:[22]

a. Maren Clausdatter, f. 1659, bgr. 22 desember 1716; g.1. 15. januar 1673 m. Iver Hansen, neste lagmann; g. 2. 1699 m. bergråd Niels Olufsen Mechlenburg til Skjelbred som hadde vært gift 1. m. Helle Huus, datter av lagmann Wittiken Huus i Kristiania.
b. Anne Clausdatter. f. 1660, d. 11. april 1713 i Gjerpen ; g.1. 24. august 1675 med trelasthandler Stig Tonsberg, sønn av Skiens rikeste mann og assessor i Overhoffretten Anders Madsen; g.2. 1692 m. general Johan Arnold, f. 1638, d. 1709. Anne Clausdatter var en rik kvinne og hadde både i sine ekteskap og privat omfattende næringsinteresser i Telemark. Hun var et snilt menneske og hjalp bøndene i Telemark med korn og på annen måte, En tremenning av henne, presten Hans Paus, skrev et hyllingsdikt til henne på Telemarkdialekt. Tolv vers fra sangen «Stolt Anne» er tatt med i M.B. Landstads samling av Norske Folkeviser (1853).
c. Anders Clausen, f. 1662, d. 16. februar 1698 i Kristiania, g.m. Karen Tonsberg, datter av amtmannen Mats de Tonsberg og brordatter til Stig Tonsberg som var gift med søsteren Anne. Han var assessor i Overhoffretten 1693–ca. 1697.[23]
d. Syver Clausen, f. 1663, d. 1664.
e. Christen Clausen, f. 1663, tvilling med Syver, trolig død 1714.
f. Hans Clausen, f. 1666, d. 1668.
g. Johanne Clausdatter, f. 1669, d. 1670.
h. Johanne Clausdatter, f. 1671, død 1734; g.1. 14. februar 1690 m. Laurits Jacobsen, viselagmann i Christiania og g.2. 13. juni 1720 m. Jørgen Olufsen Mandal, overinspektør over Jarlsberg grevskap.
i. Inger Clausdatter, f. 1673, skifte 1725 i Stavern; g.1. 1688 m. Jørgen Jørgensen Erboe, toller i Langesund; g. 2. 1703 m. Kaj Petersen Børting, som var jernverkseier; g.3. 14. mai 1720 m. Reinhold Belitz, f. 1651, d. 1737, major og kommandant i Stavern.
j. Annichen Clausdatter, f. 1674; g. 1692 m. fogden i Telemark, senere borgermester i Skien, Hercules Weyer. Deres datter Anna Dorthea Weyer ble gift med den kjente filologen rektor Jacob Rasch i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver Mikkel Gundersen på Jæren og Sophie Jacobsdatter Rasch. Hun var datter av lagmann i Stavanger 1647–1654 Jacob Rasch. De hadde sønnen Nils Herculessen Weyer.

Da Andersen døde i 1681, fikk stattholderen ordre om å utnevne en stedfortreder til lagmann Iver Hansen i en arvesak mellom Iver Hertsholm og arvingene etter Andersen fordi Hansen var inhabil.[24] Ved befaling til stattholderen ble viselagmann Marcus Barnholt i Skien og tre borgere, Fredrik Pedersen, Filip Adolf Pauli og Tomas Jonsen, oppnevnt som kommisjon i arvesaken etter ønske fra enken Anne Christensdatter.[25]

Magistraten i Skien fikk 20. september 1684 befaling om å innsette enken Anne Christensdatter som formynder for datteren. Stig Tønsberg ble fritatt for formynderskapet.[26]

Den 18. august 1685 ble lagmann Laurits Undal på Agder pålagt å dømme i arvesaken som ennå ikke var ferdig behandlet fordi lagmann Iver Hansen var inhabil.[27] Verdiene i boet etter Claus Andersen var 71 000 rd. brutto og 40 000 rd. netto. På skiftet i 1683 etterlot Claus Andersen seg 8000 rd. til hver av sønnene og 4000 rd. til hver av døtrene.[28]

I 1686 ble «øvrigheten» i Norge bedt av kongen å hjelpe Niels Kierulf til å få innløst en fordring på 220 rd han har på lagmann Claus Andersen.[29]

Den 27. februar 1686 fikk Overhoffretten ordre om å dømme i en sak mellom assessor i Overhoffretten Iver Hertzholm og arvingene etter Claus Andersen.[30]

Den 21. april 1688 ble det oppnevnt kommissærer som skulle behandle en tvist mellom Claus Andersens enke og arvingene etter toller Tomas Tomassen Gerner i Langesund. Dette gjaldt et komplisert gjeldsforhold som enken ønsket hjelp fra kommissærer til å få løst.[31]

Den 22. desember 1688 fikk Overhoffretten befaling om å behandle gjeldssaken mellom Claus Andersens arvinger og Laurits Nilsen og hans medarvinger.[32]

Den 11. mars 1690 ble stattholderen befalt å oppnevne to kommissærer i en sak mellom avdøde Claus Andersens enke og rådmann i Skien Andreas Cornisch med flere mot magistraten i Skien. Saken gjaldt betaling for defensjonsskipet «Maria»s tjenester i siste krig.[33]

Øystein Rian skriver i et portrett av Claus Andersen: «(…) Frå slutten av 1600-talet var det menn i den nye dansk-norske embetsadelen som vart lagmenn. Den mest interessante av dei var Claus Andersen (…). Han sette sitt preg på byen (Skien) og amtet som entreprenør, organisator og dynastibyggjar og gir eit spennande døme på korleis ein slik embetsmann vov inn i kvarandre embetsposisjonar og privatøkonomisk verksemd. Opphavet hans hjelpte han til å spela så viktige rollar».

Andersen og konen var, ifølge Øystein Rian, systematiske dynastibyggere og giftet bort sine eldste døtre i 14-15-årsalderen for å sikre tette og profitable nettverk innenfor embets- og kjøpmannsstanden. «I et tidstypisk samrøre mellom private forretninger og offentlig myndighet ble han en av tidens mektige og rike embetskjøpmenn».[34]

Bosted

Andersen bodde i Skien Der eide han to bygårder. Da Skien brant i 1671 flyttet han til Nordre Brekke.

Andersen leide ut hus til lensherren Sivert Urne i årene 1650–1655. Både lensherreresidensen og tollboden i Bratsberg var så dårlige at lensherren ikke kunne bo der.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:122.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:293.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:16.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:417.
  5. ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 47 skriver at han var assessor til ca. 1676, men han er fremdeles nevnt i 1678. Se Overhoffrettsdomar, bd. 1, s. 366.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:57.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:107.
  8. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:146.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:260.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1666:109. Werner Nielsen ble i 1667 Christen Jensens svigersønn.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:122.
  12. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1661:213.
  13. ↑ Norske kongebrev, bd. I, sak 1662:200.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 52.
  15. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:33.
  16. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:45.
  17. ↑ Norske kongebrev, bd. VI, sak 1696:3.
  18. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1674:58.
  19. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:124, 1672:125, 1672:126.
  20. ↑ H[ans] Holta: Skiensborgernes eiendomserhvervelser i siste halvdel av 1600-tallet, Skien 1937.
  21. ↑ Se saker der hun er involvert som enke i Overhoffrettsdomar, bd. 2, årene 1683, 1684, 1686, 1689. Se også Overhoffrettsdomar, bd. 3, sak 1694:43, 1697:35.
  22. ↑ Se bl.a. S. H. Finne-Grønn: «Fra Skiens ældste skifteprotokoller. Uddrag af alle skifter fra 1660 af», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. 2 (1920), s. 324f.
  23. ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 149.
  24. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:280.
  25. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:282.
  26. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:226.
  27. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:260.
  28. ↑ S. H. Finne-Grønn: «Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og slegten Klouman», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. I (1910), s. 360.
  29. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, 1686:29.
  30. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1686:69
  31. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:127.
  32. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:374.
  33. ↑ Norske kongebrev, bd. V, sak 1690:62.
  34. ↑ Øystein Rian i Norsk Biografisk Leksikon.

Litteratur

Se portrett i Øystein Rian: For Norge, kjempers fødeland. 12 portrett frå dansketida, Oslo 2007 og artikkel i Norsk Biografisk leksikon. Se særlig Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, Universitetsforlaget 1997 og Hans Eyvind Næss: Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607-1797, Riksarkivaren. Skriftserie 42, Oslo 2014, kap. 7 «Dynastibyggere og matadorer».


Fiat-justitia medium.jpg Claus Andersen (d. 1681) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Claus_Andersen_(d._1681)&oldid=1760123»