Forside:Skjåk kommune

Om forsida

Skjåk kommune ligg i Innlandet fylke, lengst vest i Ottadalen, ein sidedal av Gudbrandsdalen. Kommunen vart skild ut frå Lom 1. januar 1866. Da hadde namnet skriftforma Skiaker. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. Bismo er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna.

Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna Breheimen og Reinheimen, og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av Jotunheimen. I nord grensar Skjåk til Norddal, Rauma og Lesja, i aust og søraust til Lom, i sør til Luster og i vest til Stryn og Stranda. Det går heilårsveg over fjellet til Stryn i Nordfjord. Sommarstid er det også veg til Geiranger på Sunnmøre.

Liste over artiklar om Skjåk kommune

Eksterne ressursar

• Heimesidene til Skjåk kommune
• Skjåkblogg
• iSkjåk - informasjon om turar, reiseliv, natur, kultur
• Skjåk historielag

Kategoriar for Skjåk kommune

Skjåk kommune

Skjåk Almenning

ingen underkategorier

Et utvalg artikler

• Agnes Rødseth (1876–1958)
• Flyfototest
• 22. juli-minnesmerke – Stavanger kommune
• Hillevåg (Stavanger kommune gnr.22/245)
• Mariero (Stavanger gnr. 22/34)
• Mariero (Stavanger gnr. 19/36
• Bispeladegården (Stavanger gnr.21/672)
• 2022
• Stavanger gnr17/2305
• Åspaviljongen
• Lysefjordgaten 71
• Liste over artikler om Re kommune
• Liste over artikler om Fet kommune
• Liste over artikler om Askim kommune
• Liste over artikler om Hurum kommune
• Liste over artikler om Hobøl kommune
• Liste over artikler om Sørum kommune
• Liste over sider om Sør-Troms
• Liste over artikler om Røyken kommune
• Liste over sider om Sogn

Smakebiter fra artikler

Martinus Høgåsen, sosialist i bunad, representerer ein hovudstreng i språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen, nemleg kombinasjonen av norskdom og sosialisme. Frå ei arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken

Foto: Pål Kluften.

Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen tok til på eit tidleg tidspunkt jamført med andre delar av Austlandet. Som den fyrste kommunen aust for Langfjella innførte Lom landsmålet som skulemål alt i 1899. Grannebygda Skjåk kom etter ni år seinare med nokre av skulekrinsane sine, medan Østre Gausdal i den andre enden av dalen gjennomførde språkskiftet for alle sine skulekrinsar det same året 1908. Med omsyn til opplæringsmålet i folkeskulen var språkskiftet praktisk tala fullt gjennomført i distriktet før 1940.

Frå fyrst av var det norskdoms- og venstremiljø som stod i fronten for språkskiftet. Sidan vart det eit markant innslag av nynorskaktivisme også innan arbeidarrørsla i distriktet, noko som er med på å forklare den massive suksessen for målstrevet i 1930-åra. Stor skilnad i tidspunkt for språkskiftet i likearta grannebygder gjer det elles openbert at særskilde omstende og lokalt verkande aktørgrupper har hatt mykje å seie for utfallet.

Etter krigen har språkskifteprosessen vorte mykje reversert, særleg i dei sørlege bygdene.   Les mer…

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv. Fotograf: Dagfinn W. Jakobsen

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to lokalhistoriske arkivene i Ski og Oppegård. Arkivet i Oppegård befinner seg på Kolben bibliotek og arkivet i Ski holder til i Ski bibliotek. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har kontor i underetasjen i Ski bibliotek og holder åpent i bibliotekets åpningstider.   Les mer…

Reidar Gording fotografert ca. 1935.

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Reidar Christensen Gording (født 3. februar 1873 i Sandefjord, død 15. juni 1952 i Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.   Les mer…

Hans Misvær.

Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.

Hans Mikal (Michael) Pedersen Misvær (født 25. mai 1864 på Hoset i Skjerstad i dagens Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.   Les mer…

Foto av Rudolf Nilsen

Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine østkantskildringer.   Les mer…