lokalhistoriewiki.no
|
Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
|
Smakebiter fra artikler
|
Foto: Murene ved Kruggmyr. (Lars Rogstad)
Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk. Les mer …
I slike kodder sette dei mjølka til rjomen flaut opp og kunne ausast av. Denne er truleg frå 1800-talet, men omlag same typen var i bruk langt att i tida, bortsett frå at gjordene då var laga av tre, men jerngjordene på denne er vel resultatet av ein reparasjonsjobb på 1900-talet. Kodda på biletet ligg i Henriksen-samlinga med reg.nr MOR 00358. Foto frå Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 53. NEG 213 Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddelNEG 213 Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddel]] er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddel. Utsendar var Inger Johanne Lyngø. Les mer …
En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910.
Kirsten Nielsdatter Rebne (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere. Les mer …
<onlyinclude> Amatørteater på Granvang i Vestre Toten med Kari Lerud og Anne Marie Iversen i hovedrollene. Foto: Årbok 2009, Mjøsmuseet NEG 142 Amatørteater er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1984 med tittel Amatørteater. Utsendarar var Andreas Ropeid og Anne Moestue.<(onlyinclude>
Amatørteater er teater der dei som opptrer ikkje er profesjonelle. Slikt teater har eit stort rom i norsk og europeisk teaterhistorie på 1700-talet og eit godt stykke inn på 1800-talet. Den gongen vart det spela teater av kongens hoff, av adelen og av storborgarskapet i byane. Dei faste scenene i fleire byar har sitt opphav i amatørteatret. I vårt hundreår er det mange av dei frivillige organisasjonane som har teater på arbeidsplanen. Også i skulen har teatret fått eit stort rom.
Med denne spørjelista er vi først og fremst ute etter å få kunnskap om det amatørteatret som har vore arrangert i ulike lokalmiljø av teatergrupper, ungdomslag og andre lag og organisasjonar.
«Etterstadslottet», Etterstadsletta 4.
Etterstad 1, også kalt Etterstadkarreen, Etterstadsletta 4, var OBOS' første borettslag i Oslo. Byggearbeidene ble igangsatt i 1930 og året etter ble 101 leiligheter og to butikklokaler overlevert sine ny eiere i bygningen som også kalles for «Etterstadslottet». Bygningen var oppført for Bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap, og tegnet av arkitekt Jacob Christie Kielland hos Byarkitekten og som tre år senere ble OBOS' første direktør. Oslo kommune var sentral i arbeidet og garanterte for 90 prosent av prosjektkostnadene. Les mer …
|
|
|