Rikard Kaarbø

Rikard Olai Wilhelmsen Kaarbø (født 22. mai 1850 på Harstad gård, døde 3. mars 1901 på «diakonisseanstaltens sygehus» i Kristiania) regnes med rette som Harstad bys grunnlegger. Han ble gravlagt på familiegravstedet på Kaarbøgård i Harstad. Han ble gift 25. november 1875 med Anna Elisabeth Aagesdatter Lund (1851-1916), datter av klokkeren i Trondenes Kirke, Aage Lund. De fikk 13 barn. (Skrivemåten ved dåpen var Richard, men han endret selv dette til Rikard.)

Rikard Kaarbø, Harstad bys grunnlegger.

Rikard Kaarbøs foreldre var Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (1828–1903). Wilhelm Olsen Kaarbø var fra Lesja i Gudbrandsdalen og kom som ung mann til Trondenes rundt 1830 og kjøpte gården Øvre Harstad i 1841, mens Martine (Kildal) Kaarbø var fra Sandsøy og vokste opp i Sørvik sør for Harstad sentrum. Etter at Wilhelm slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter gården han kom fra i Lesja. Rikard var eldst av i alt 10 søsken.

Rikards far var i tillegg til gårdbruker også dampskipsekspeditør og poståpner i Harstad og han kjøpte også fisk som han saltet og tørket til klippfisk og sild som så ble saltet i tønner. De rike sildeårene gjorde at virksomheten gikk godt, og Rikard kom tidlig med i forretningen. Han fikk sin utdannelse i det praktiske liv og var i sine unge år handelsbetjent hos handelsmann Jacob Dinesen i Harstadhamn, og i en periode arbeidet han også hos sin onkel, Erik Kaarbø i Henningsvær, som var dampskipsekspeditør og poståpner der. På midten av 1870-tallet overtok Rikard som dampskipsekspeditør og poståpner etter faren, og etter farens død i 1876 overtok han gården Øvre Harstad som nå ble kalt Kaarbøgården. Han utvidet gårdsdriften og fortsatte med fiskekjøp og sildesalting. Når han kjøpte sin første fraktebåt, er ikke kjent, men alt i 1875 omtaler han seg som båteier. Han eide flere dampbåter opp gjennom årene i tillegg til de han var medeier i. Grunnlagene for rederivirksomheten var behovet for transport av sild til agn for vårfisket i Finnmark og vinterfisket i Lofoten og sleping av notbruk ved siden av fraktefart. Harstad ble på denne tiden etter hvert et sted i vekst både på grunnlag av det rike sildefisket og den store tilflyttingen. På 1890-tallet utvidet han virksomheten med nytt og større kull- og saltlager. Alt i 1889 hadde han bygd Nord-Norges første kai for direkte ekspedering av dampskip. Rikard Kaarbøs virksomhet i Harstadsjøen var et midtpunkt, og rundt hans kai, pakkhus og brygge vokste stedet Harstad frem.

Grunnlaget for at Harstad skulle bli by ble lagt i Rikard Kaarbøs 18-årige periode som ordfører i Trondenes kommune - fra 1883 til hans død i 1901. Som ordfører ble han i 1893 formann i bykommisjonen som søkte om byrettigheter. Harstad fikk bystatus i 1904 – 3 år etter at Rikard Kaarbø døde. Hans virksomhet, initiativrikdom og arbeidsinnsats i de årene grunnlaget ble lagt for Harstad by, har gjort at han blir betegnet som byens grunnlegger.

Kaarbøs bedriftsetableringer og tillitsverv

Anne Elisabeth og Rikard Kaarbø med sin familie. De hadde 13 barn.

17. mai-talen 2012 i Harstad sentrum ble holdt av ordfører Marianne Bremnes like ved bysten av Rikard Kaarbø på Rikard Kaarbøs plass. Bysten ble første gang plassert på Ottar Håløygs plass (på en plen foran Grand Hotell. Da trafikken ble lagt om her, ble bysten i 1976 satt opp i den delen av Rikard Kaarbøs gate som ble «gågate». Derfra ble den senere flyttet til plassen den har på bildet. Historieinteresserte er nok skuffet over at bysten sjelden får noen offisiell oppmerksomhet på merkedager som 17. mai.

Foto: Gunnar Reppen 2012

• Ordfører i Trondenes kommune fra 1883 til sin død i 1901, etter at han hadde vært varaordfører fra 1881. Som ordfører var han en forkjemper for veiutbygging og skolevesenet og han tok også initiativ til avskaffelse av legdsvesenet i Trondenes. Han fikk en rekke virksomheter til Harstad, bl.a. standkvarter for 6. Divisjon og Underoffisersskolen, fylkets veiadministrasjon og Harstad sykehus.
• Styremedlem i TADS (TFDS) i 1883 og var med helt til han døde i 1901.
• Initiativtaker til stiftelse av Harstad meieri i 1884.
• Medlem av direksjonen (styret) for Tromsø Amts Dampskibsselskab i 1884-1901.
• Initiativtaker til stiftelse av Harstad Dampskipsselskab i 1888 sammen med Job Thode Holst, Othelius Gotaas, broren Ole Johan Kaarbø og Lars T. Berg i Svolvær. I det berømte Trollfjordslaget i Lofoten i mars 1890 var begge rederiets fartøyer på dette tidspunkt med i avstengingen av fjorden. Selskapet ble i 1892 til Haalogalands Dampskibsselskab og kom til å spille en sentral rolle i utviklingen av kystfarten i Nord-Norge helt frem til 1930. Selskapet hadde på det meste ni dampskip. Rikard Kaarbø var styreformann og disponent til sin død. Selskapet drev sleping, agn- og fraktfart, i tillegg til fiske.
• Stiftet Harstad Mek. Verksted i 1895 med egen opphalingsslip som senere ble Kaarbøs Mek. Verksted A/S (til daglig kalt Kaarbøverkstedet eller Storverkstedet).
• Initiativtaker til stiftelse av byens første avis, Senjens Tidende i 1887. Han var også sentral redningsmann da avisen etter hvert kom i økonomiske vanskeligheter 1896. I 1900 fikk avisen navnet Harstad Tidende og kunne i 2013 feire sitt 125-årsjubileum.
• Tok initiativ til kai i Harstad i 1889, som senere fikk navnet «Rikard Kaarbøs Kai» og ble byens hovedkai.
• Initiativtaker til stiftelse av Harstad Telefonkompani i 1891.
• Stiftet A/S Kalvegjerdets Vandledning i 1896, en vannledning som ble videreført til Harstadvann i 1910.
• En av stifterne av Trondenes Skytterlag og ble senere formann i laget.
• Stiftet i 1899 Harstad Acetylengassværk - et selskap for gatebelysning i byen, basert på gass.
• Drev havfiske på Svensgrunnen med flere fangstbåter og et større fabrikkskip som tilberedde fisken.
• Styremedlem i Trondenes Sparebank.

Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:

1. Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar Wilhelm Kaarbø) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i Ofoten.
2. Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
3. Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen, f. 27.11. 1870 i Skien.
4. Agnar Kaarbø (1881-1962), f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
5. Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
6. Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884, d. 1976.
7. Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886, d. 1956. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania, d. 05.08. 1955.
8. Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
9. Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.
10. Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.
11. Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.
12. Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
13. Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.

Kilder

• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
• Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
• «Rikard Kaarbø» på no.wikipedia.org
• Erik Berntsens slektssider: [1]
• Rikard Kaarbøs dagboknotater 1876–1900.
• Posti, Per: Trollfjordslaget - Myter og virkelighet.
• Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. Harstad 1956.
• Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1996.

Eksterne lenker

• Rikard Kaarbø i Historisk befolkningsregister.