Fredrikstad festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 24. mar. 2008 kl. 12:26 av Svandal (samtale | bidrag) (+kommandatner)
Hopp til navigering Hopp til søk
Festningsvollen fra 1660-årene. Prins Frederiks bastion

Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1663-1666. Allerede fra Hannibalsfeiden i 1640-årene hadde det vært provisoriske befestninger rundt byen, men tapet av Båhuslen i 1658 hadde gjort Østfold (Smålenene) til grenseområde og nye festninger ble oppført i Fredrikstad og Halden (Fredriksten festning) som erstatning for Båhus festning. Kong Frederik III godkjente festningsplanen for Fredrikstad i 1660 som var utarbeidet av nederlenderen Willem Coucheron.

Fredrikstad festning omfattet først og fremst selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som Gamlebyen. I tillegg ble det bygd fem såkalte freskutte verk: fortene Isegran, Kongsten, Cicignon, Akerøy og Huth. Hovedvollen rundt byen ble hovedsakelig oppført i årene 1663-1666, under ledelse av generalkvartermester Willem Coucheron og generalmajor Johan Caspar de Cicignon.

Store utvidelser av festningen ble forslått på begynnelsen av 1700-tallet, men kun mindre utbedringer av de allerede eksisterende befestningene ble gjennomført i 1730- og 1740-årene. I 1780-årene ble fortet Huth oppført for å beskytte Vesterelvas utløp, og i forbindelse med Napoleonskrigene ble et par mindre kanonbatterier oppført, Fastings batteri på Kråkerøy og Slevik batteri i Onsøy.

Festningens første kongelig utnevnte kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt 6. januar 1662.[1] Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som slaveriet under kommandanten. Fredrikstad festning spilte en viktig rolle som depotfestning for hæren og til beskyttelse av flåten. I 1716 hadde Tordenskiold sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten under Den store nordiske krig. Under felttoget i 1788 var Fredrikstad hoveddepoten for hæren, og det var her man samlet hæren før innmarsjen i Sverige. Under napoelonskrigene spilte Fredrikstad festning igjen en viktig rolle som sentralt depot og forsyningsbase.

Festningen har kun vært i kamp én gang, i 1814 da Sverige invaderte Norge som følge av Kiel-traktaten. Etter et kort bombardemanet 3. og 4. august, kapitulerte festningen og kommandant Niels Christian Hals overgav festningen til de svenske troppene formiddagen 4. august 1814. Troppene hadde gått i land syd på Kråkerøy og kunne beskyte festningen fra batterier på Kråkerøy og kanonbåter i elva. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2002 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge.

De fremskutte verkene

For ytterligere å forsterke festningen ble det bygget såkalte fremskutte eller detasjerte verk - selvstendige fort utenfor hovedfestningen. Disse skulle både øke festningens ildkraft og beskytte hovedfestningen. Den sentrale arkitekten for de første utenverkene var generalen Johan Caspar de Cicignon.

Kongsten fort ble anlagt øst for byen, på Galgeberget, der det tidligere hadde ligget en liten tømmerskanse (kalt «Svenskeskremme»). Det var viktig å befeste Galgeberget, da fienden herfra kunne skyte rett inn i hovedfestningen. Fortet sto ferdig i 1685 med høye stenmurer etter italiensk mønster. I anledning kong Christian Vs besøk fikk fortet navnet Christiansten, men det ble snart endret til Kongsten. Anlegget vakte oppsikt med sine underjordiske, bombesikre rom og ganger (souterrain). Kongsten ble gikk ut av aktiv militær tjeneste i 1872 og ble nedlagt sammen med festningen i 1903.

Kongsten fort fra 1685

På øya Isegran, strategisk plassert midt i Glomma, ble det bygget et rundt kanonbatteri som erstatning for den tidligere tømmerskansen fra 1640-årene. Et lite anlegg ble også anlagt på Kråkerøysiden av Nøkledypet (som skiller Isegran fra Kråkerøy). Det ble kalt Christianspor og sees på Jacob Coninghs berømte maleri av Fredrikstad fra 1698. Anlegget forsvant en gang rundt 1700.

Cicignon fort på vestsiden av Glomma ble anlagt rett ved fergestedet i 1670-årene. Det besto av en såkalt lynette, en skanse som var åpen i bakkant, ut mot hovedfestningen. I 1740-årene ble Cicignon utvidet, slik at fortet nå besto av to lynetter, med en dekket vei mellom dem. Cicignon fort ble overtatt av Fredrikstad kommune i 1908 og demolert i 1912.

Cicignon-skansen fra 1670-årene

Akerøy fort på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler hørte også til Fredrikstad festning. Dette fortet ble anlagt i årene rundt 1680 og skulle være et støttepunkt for flåten og beskyttelse av innseilingen til Fredrikstad.

Huth fort var det yngste av utenverkene. Det ble anlagt i årene 1788-1791 på den lille Kjerringholmen i utløpet av Vesterelva, mellom Kråkerøy og Onsøy. Det er oppkalt etter general Heinrich Wilhelm von Huth (1717-1806), sjef for artilleriet i Danmark-Norge. Fortet skulle beskytte innløpet av Vesterelva og den viktige havnen ved Gressvikfloa. På Kråkerøysiden ble et lite batteri anlagt som fikk navnet Fastings skanse.

Festningen etter nedleggelsen

Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart.

I 1985 tok kommandant T. H. Oppegaard initiativet til å oppnevne en restaureringskomite med representanter for Forsvaret, Riksantikvaren og Fredrikstad kommune. Resultatet av komiteens arbeide var «Restaureringsplan for forsvarsverkene i Fredrikstad» som ble avgitt i 1987. Med statlige bevilgninger ble arbeidet med å restaurere festningsverkene startet, og i august 1994 ble fullføringen av restaureringen markert ved et besøk av kong Harald. Akerøy fort er restaurert på privat initiativ, med stor dugnadsinnsats.

Kommandanter

Commandantgaarden

Årstall angir utnevnelsesår.

Litteratur og referanser

Referanse

  1. ↑ org.fredrikstad.kommune.no/tambour: Festningens første kommandant


Fredrikstad festning
Fremskutte verk: Akerøy fort · Christianspor · Cicignon fort · Huth fort · Isegran fort · Kongsten fort
Porter: Færgeporten · Kommandantporten · Mellomporten · Nordre sortiport · Søndre sortiport · Voldporten · Østre sortiport
Festningsdeler: Prinsesse Charlottes · Prins Christians · Prins Fredriks · Prins Georgs · Gyldenløves · Nordre Bjørn · Søndre Bjørn
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fredrikstad_festning&oldid=19199»