Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. jan. 2012 kl. 23:32 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Grip stavkirke og noen av de fargerike husene på Gripholmen.
Foto: Arnfinn Kjelland
(2005)

Grip (uttale: [gɾi:pʰ] med lang i) er ei gruppe på omkring åtti øyer og holmer rundt halvannen mil utafor KristiansundNordmøre. Øyene var fra 1897 til 1964 egen kommune. De ble fraflytta i 1970-åra, og er nå et attraktivt turistmål for dagsturer på sommeren. Tilsammen har øyene og holmene et areal på rundt en halv km². Bebyggelsen på øyene er samla på Gripholmen, som er den største av øyene – 40 dekar av totalt 48 for alle øyer og holmer. Unntaket er Grip fyr, som ligger på Bratthårskollen.

Da Grip kommune ble innlemma i Kristiansund i 1964, var det bare 104 innbyggere på øyene, som utgjorde landets minste kommune både i areal og befolkning. Etter dette gikk det raskt nedover for øysamfunnet. I 1969 ble losstasjonen nedlagt, og i 1974 flytta de siste fastboende, med unntak av fyrvokteren.   Les mer …

Logoen til Nesna kystlag.
Nesna kystlag er et kystlag i Nesna kommune, ble stiftet i 2007 og har 102 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Nesna kystlag skal arbeide for å fremme lokal kystkultur, og kultur rettet samarbeid i samsvar med landsforbundets vedtekter og arbeidsmål. Det legges vekt på bevaring og bruk av tradisjonelle fartøy, motorer, miljøer og gjenstander som er spesielle for distriktet, tradisjonelt håndverk og tradisjoner med tilknytning til den lokale kysthistorie, – samarbeid med kommunen, lokale museer, foreninger, skoler og private om aktuelle kulturvernoppgaver.   Les mer …

Lauvøya.
Dønna kystlag, i Dønna kommuneHelgeland, ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og har 25 medlemmer. Mye av kystlagets virksomhet er knyttet til å ta vare på Lauvøy handelssted. I Forbundet KYSTENs kampanje Adopter et kystkulturminne har kystlaget valgt handelsstedet på Lauvøy som sitt adopterte kystkulturminne.   Les mer …

Tønsberg kystkultursenter.
Foto: Loggen kystlag.

Loggen kystlag ble etablert i 1980 og var første lokallag av Forbundet Kysten i midtre og nordre Vestfold, inntil Fredriksvern, Gokstad, Hortenstangen og Tjøme kystlag ble stiftet. Kystlaget på Tjøme gikk inn i Loggen i 2013.

Virksomheten går ut på bevaring og styrking av kystens tradisjonelle verdier, herunder bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø. Loggen har ca 200 betalende medlemmer, og holder til på Tønsberg kystkultursenter ved kanalen på Nøtterøysida.   Les mer …

Sortland kystlag er et lokallag av Forbundet KYSTEN. Laget har rundt 42 medlemmer pr. desember 2010. Det ble nydannet i 1998 etter noen år i dvale. Sortland kystlag har satt seg som mål å gjenskape ferga «Jarl». Den gikk i rute over Sortlandssundet fra 1930-tallet til en gang på 1950-tallet, da bilfergene kom, og var/er en 23 fots sjarklignende båt som befraktet i hovedsak personer over sundet. Restaureringa av Gammelbrygga på Sortland starta opp i 1999. Eieren av brygga, Georg Ellingsen, bebudet at hvis Kystlaget stilte med nødvendig dugnadsinnsats, skulle han stå for kostnadene, og Kystlaget skulle få disponere brygga som lagslokale.   Les mer …

Hjulgogna i den gamle stampa på Hovdanes i Tysnes. I fleire hundre år vart det importert vadmål frå Shetland. Vadmålet vart kalla hjeltavadmål.
Skottehandelen er eit omgrep som gjerne vert brukt om handelen mellom Skottland og øyriket i vest - ikkje minst Shetland - og Sunnhordland. Dei skotske skipa kom til Sunnhordland etter tømmer og anna trelast, og produkt laga av trevyrke. På norsk side vart det importert ei lang rekkje varer, frå korn og tøyvarer til tobakk og brennevin. Handelen pågjekk i fleire hundre år, frå ca. 1450-1750, men heldt også fram etter dette til utpå 1800-talet. Handelen var mest intens i perioden 1550-1650. Sjølve kjernen i handelen på skotsk side var eksport av korn, brød, tøyer, fisk, brennevin og tobakk, i bytte mot særleg tømmer og andre produkt av tre, som seksæringer. Handelen var dominert av nokre få aktørar, som Mowat-familien på Tysnes som tente svært gode pengar på vareutvekslinga.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler