Christiania Tivoli
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo. Det lå mellom Studenterlunden og Bakkegaten, og ble revet i forbindelse med saneringen av Pipervika og bygging av Oslo rådhus fra 1931. Tivolis siste ordinære sesong var i 1934, og den siste bygningen ble revet i 1937.
Opprinnelsen
Utdypende artikkel: Klingenberg (strøk)
Tivoli var en videreutvikling av Klingenberg hvor det hadde vært servingssted siden 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest.
Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal.
Disse etablissementene, sammen med Klingenberg teater som lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten med opptredener av omreisende operette- og teatergrupper, utviklet området seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.
Tivander
Klingenberg teater fikk i 1877 besøk av teatergruppen til den svenske skuespilleren og teaterdirektøren Knut Oscar Tivander (1842–1899) med Jules Vernes forestilling Jorden rundt i åtti dage, og dette var en så stor suksess at Tivander bestemte seg for å overta hele området.
Klingenberg hadde imidlertid fortsatt et noe frynsede renommé, noe særlig nærheten til bordellstrøket medvirket til. Tivander ønsket å tiltrekke seg mer folk fra byens borgerskap rustet derfor opp området for å kunne trekke til seg et bredere publikum. Han utlyste derfor en navnekonkurranse samme år, og hele etablissementet fikk Christiania Tivoli etter sin danske modell i København.
Den offisielle åpningen var 4. november 1877, på 63-årsdagen for inngåelse av unionen mellom Norge og Sverige. Tivander investerte store midler i både ombygginger/ominnredninger, nybygg, store arrangementer og anerkjente artister. Dansestedene ble til danserestauranter og hageanleggene ble opprustet med spaserveier og serveringssteder.
Tivander skal ha vært den mest populære svensken i Norge i unionstiden, og hans gode navn og rykte ble ikke ødelagt av at han allerede etter to år gikk konkurs da inntjeningen ikke var tilstrekkelig for å dekke investeringene.
Jacobsen
Denne opprustningen og utviklingen av området ble videreført av eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen som gjennomførte en omfattende oppgradering og ga anlegget et mer internasjonalt preg.
Blant de tidligere tilbudene som Jacobsen fikk i gang var skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt for disse var Alfred Christian Dahl.
Han sto også bak den nye portbygningen fra 1890, på tomta hvor Høyres Hus senere ble oppført i 1935. I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912, ledet av Bokken Lasson (1871-1970) og Vilhelm Dybwad (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.
Jacobsen sto også bak oppføringen av Cirkusbygningen, ark. Ove Ekman og denne ble innviet med åpningsforestilling med det danske Cirkus Schumann 15. mars 1890, og dette ble en stor folkefest. Denne ble dekket allerede ti dager i forveien med sirfkusets ankomst til Østbanen med toget.
Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som kjeglebane, skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag.
Singer
Den engelske kultur- og underholdfningsadmistratoren Benno Singer (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) var leder for Fornøyelsesavdelingen under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, og ble deretter direktør for Tivoli. Han sto blant annet bak, og ledet varietéscenen Theatre Moderne i årene 1914–1925 og operascenen Opera Comique i 1918–1921. Da Theatre Moderne stengte i 1925 forlot Singer Norge for godt, og vendte tilbake til sitt gamle yrke og ble en av direktørene for Exhibitons Attractions Limited, som drev underholdningsavdelingen ved North East Coast-utstillingen i Newcastle.
Tilbud
Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Blant de tilbudene som fantes kan nevnes:
- Berta Ræstads Teater, åpna 1912.
- Carl Johan Teatret, drevet 1893–1896 i lokalene til tidligere Tivoli teater.
- Chat Noir, drevet her 1912–1919 (i portbygningen) og 1927-1938 i lokalene til tidligere Tivoli teater.
- Cirkusbygningen, ark. Ove Ekman, 1890–1935, sirkusdrift til 1908, kinodrift som Cirkus Verdensteater til 1935. Dagens Klingenberg kino bygget på tomta.
- Det frie teater, åpna 1931.
- Det lille Teater, åpna 1925.
- Det sosiale teater, åpna 1930.
- Flora dansesalong
- Fønix, åpna 1926.
- Opera Comique, drevet 1918-1921 i Stortingsgata 16.
- Røde Lygte, drevet 1919–1920.
- Røde Mølle, danserestaurant drevet 1927–1937 i lokalene til tidligere Theatre Moderne.
- Raadhus-Biografen.
- Secondteatret, drevet 1899–1901 i lokalene til tidligere Tivoli teater.
- Theatre Moderne, drevet 1914–1927, Røde Mølle åpnet i lokalene.
- Tivoli Opera, drevet 1884–1886.
- Tivoli teater, drevet 1892, revet i 1936.
- Tivolihaven.
- To små kroner, drevet 1927–1929.
Nedleggelse
Allerede i 1916 vedtok bystyret at det nye rådhuset skulle reises i Pipervika, og at hele området skulle saneres. Men som så mye annet på denne tiden, lot dette ikke seg gjennomføre umiddelbart på grunn av vareknappheten og dyrtiden som følge av første verdenskrig, og de etterfølgende årene med den økonomiske depresjonen og finanskrise.
Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble Pipervika sanert fra 1935 og høyden som ga området navnet ble utplanert som følge av den nye reguleringen til det nye rådhuset. De enkelte bygningene som var tilknyttet Tivoli ble revet etter hvert som saneringen og utviklingen av området gikk videre, blant de siste som forsvant var Røde Mølle i 1937.
Galleri
Revyteater til venstre i bildet, og Nationalteatret på høyre side.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Restauranten Røde Mølle.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Tivolihagen og Røde Mølle.Foto: Nasjonalbiblioteket
Restauranten Røde Mølle.Foto: Narve Skarpmoen
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», St. Hallvard, s. 5-22, nr. 4 2003, Oslo Byes Vel, ISBN 82-92392-08-4