<onlyinclude>
Operasjon. Ukjent tid og sted.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 199 Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet er ei spørjeliste sendt frå
Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel
Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet. Utsendarar var
Ann Helene Bolstad Skjelbred og
Anne Moestue.
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Det offentlige helsevesenet har 400 års jubileum i år. Det er en god anledning til å følge en oppfordring fra en av våre medarbeidere: Vi vil gjerne at du skal fortelle om møter du har hatt med helsevesenet i livet ditt. Det kan være i forbindelse med egen sykdom eller om tilfeller der du har hatt ansvar for noen som står deg nær når de var syke, f. eks. barn, ektefelle, foreldre, søsken. Vi vil gjerne ha fortellinger om dine egne konkrete erfaringer både i dag og fra tidligere slik at du kan få fram et perspektiv på før og nå. Det er også interessant om du har opplevd et skille mellom by og land og kan fortelle om det. I tillegg til egne erfaringer har du kanskje generelle synspunkter på hva som er godt og dårlig med den måten det offentlige helsevesenet var/er organisert på. I tidligere spørrelister har vi spurt om erfaringer og synspunkter på omsorg for eldre, om fødsler og om skolehelsetjenesten, så dette behøver du ikke ta med denne gangen. Unngå navn på personer du har hatt med å gjøre, men navn på sykehus kan du oppgi. Les gjennom hele spørrelisten før du svarer. Lykke til!
Flyfoto 1963. Heilt til venstre Kremmarholmen bnr 2 og bnr 1. Prestestova står enno. I midten bnr 6 (Holmen), så bnr 60 og bnr 62. Bak frå venstre vegfyllinga til Moldøyna, så Børhaugen og Brotet.
Foto: Widerøes Flyveselskap
Kremmarholmen på
Fedje er første gongen skriven med dette namnet i 1665. Det var i matrikkelen frå dette året, og her heiter det «Kremmerholmb nu først taxerit», med landskyld 18 merker fisk og kan fø eit naut, utsåd ikkje nemnt. Dette må tyda at Kremmarholmen alt hadde vore eit eige bruk ei tid, men at det først no vart utskilt frå
Holmen. Ein av brukarane under
Holmen nr 4 kan ha budd her, utan at ein kan seia kven av dei. Namnet kjem naturleg nok av kremmar, landhandlar. Det har igjen sin bakgrunn i at det var her handelsmannen på Fedje etter kvart vart buande. Tidlegare hadde han halde til på nabobruket
Ertsholmen (1).
Bakgrunnen for opprettinga av handels- og gjestgivarstader, er den rolla som skipsleia har spelt i å binda menneska frå ulike delar av distrikt og land saman. Etter kvart som det vart aukande trafikk og samhandel mellom dei ulike distrikta, oppstod det ein trong for høvelege stoppestader langs kysten, der ein kunne få overnatting og elles proviantera. Det var stader med gode hamner som låg lagleg til som peikte seg ut og etterkvart danna sentrale knutepunkt i båttrafikken. Med sine gode hamnetilhøve og gunstige plassering i skipsleia langs kysten og ved innløpet til
Bergen, vart Kremmarholmen på Fedje den naturlege handels- og gjestgivarstaden i dette området. Saman med dei andre tilsvarande stadene i skipsleia, var såleis Fedje del av eit større kommunikasjonssystem. I Bergen byprivilegium av 1702 fekk kjøpmennene i byen løyve til å oppretta kremmarleier på landet. Eigaren måtte ha borgarskap i Bergen, og handelsstaden skulle styrast av ein «gesell». Som nemnt under nr 1 på
Holmen, hadde det alt lenge vore eit kremmarleie på Fedje.
Les mer …