Lokalhistoriewiki:Hovedside
Smakebiter fra artikleneRjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon var en samorganisasjon for fagforeninger som eksisterte på Rjukan og omegn. Organisasjonen ble stiftet i 1958 og stod tilsluttet Landsorganisasjonen. Etter 1989 skiftet organisasjonen navn til Tinn Samorganisasjon.
Historikk"Rjukan Faglige Samorganisasjon" (1915-1924) og "Notodden Faglige Samorganisasjon" (1914-1924) slo seg sammen til "Øst-Telemark Faglige Samorganisasjon" etter et vedtak i sekretariatet i AFL (LO) i 1924. I 1935 ble Øst-Telemark Faglige Samorganisasjon slått sammen med Skiensfjordens faglige samorganisasjoner til "Telemarks Faglige Samorganisasjon" i 1935. Etter at organisasjonene sto samordnet i Telemarks Faglige Samorganisasjon i 24 år, ble det besluttet å legge om til lokale samorganisasjoner. Samtidig ble det opprettet et distriktskontor for LO. I 1958 ble "Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon" utpekt som en egen organisasjon med ansvar for Rjukan og omegn. Organisasjonen ble konstituert 10. desember 1958 og hadde 21 tilsluttede fagforeninger. Det samlede medlemstallet var ved opprettelsen 1876 personer, hvorav 318 var kvinner og 1560 var menn. Ved årsmøtet i 1989 skiftet organisasjonen navn til "Tinn Samorganisasjon". Under samme årsmøte bestemte man seg også for å selge Folkets Hus på Rjukan. ArkivArkivet etter Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon er ordnet ved Norsk Industriarbeidermuseum. Se oppføring på arkivportalen. KilderBrumunddal Bygningsarbeiderforening ble etablert i 1937. Foreningen, som holdt til i Brumunddal på Hedmarken, var tilsluttet Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund.
Bygningsarbeiderforbundet («Bygning») ble i 1988 en del av det nyopprettede Fellesforbundet. Fellesforbundet var en sammenslutning av fem selvstendige fagforbund. De fire andre utenom «Bygning» som utgjorde Fellesforbundet, var Norsk Skog- og landarbeiderforbund, Norsk Jern- og metallarbeiderforbund, Bekledningsarbeiderforbundet og Norsk Papirindustriarbeiderforbund. Sammenslåingen førte også til forandringer på lokalt plan. Brumunddal Bygningsarbeiderforening ble derfor nedlagt som egen avdeling nr. 118 i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund i 1990. Foreningen hadde fra 1988 vært gjennom en prøveperiode som storavdeling. Storavdelingen ble kalt Bygningsarbeidernes forening Hedmark, avdeling 650. På årsmøtet i Brumunddal Bygningsarbeiderforening 22. januar 1990 ble avdeling 118 nedlagt og formelt overflyttet til storavdelingen som foreningen altså hadde deltatt i fra 1988. Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur
Ungdomslaget Marcus Thrane ble arbeiderungdomslaget i Sparbu sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer «nøytrale» betegnelsen ved å benytte seg av navnet til Marcus Thrane. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i 1921, 1923 og 1927. Les mer … Stange kommunale forening, avd. 091 i Norsk kommuneforbund, ble stifta i 1924. Foreninga hadde også medlemmer som var ansatt i Romedal kommune, men i 1955 danna disse Romedal kommunale forening. Da Romedal kommune i 1963 ble slått sammen med Stange, gikk romedølene inn i Stange-foreninga igjen.
2003 ble Stange kommunale forening slått sammen med Stange helse- og sosialforening. Den nye foreningen fikk navnet Fagforbundet avd. 091 Stange. Sammenslåinga av de lokale foreningene i Stange kom etter sammenslåinga nasjonalt mellom Norsk helse- og sosialforbund og Norsk kommuneforbund til Fagforbundet. Arkivet etter Stange kommunale forening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur
|
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |