Nobels fredspris
Nobels fredspris er en av de internasjonale prisene som ble oppretta av svenske Alfred Nobel i hans testamente av 27. november 1895. Prisen skal gå til den eller de som har virka mest for forbrødring mellom folkene og avskaffelse eller redusering av militærstyrker, samt til opprettelse og spredning av fredskongresser. Foruten medaljen og et diplom får vinneren et prisbeløp, som per 2016 er på åtte millioner svenske kroner.
Alfred Nobel bestemte at prisen skulle deles ut i Norge, som den gang var i personalunion med Sverige. Det er Den norske Nobelkomite, som utpekes av Stortinget, som har fått dette ansvaret. Oppløsninga av unionen i 1905 påvirka ikke fortståelsen av testamentet, og dermed deles prisen fortsatt ut her i landet, mens de andre nobelprisene deles ut i Sverige. Den deles ut hvert år den 10. desember, som er Nobels dødsdag.
Prisutdelinga skjer i Oslo. Vinnerne har helt siden den første utdelinga i 1901 bodd på Grand Hotel, og det har blitt et fast innslag at fakkeltoget som hyller vinneren samles utafor hotellet der vinneren kommer ut på balkongen ut mot Karl Johans gate. Et unntak var Moder Teresa, som da hun vant prisen i 1979 ikke ville bo på hotell. Hun bodde i sted på St. Josephs institutt. Etter en tid med forskjellige utdelingssteder, blant annet på Nobelinstituttet i Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien), begynte man i 1947 å dele ut prisen i Universitetets Aula. I 1990 ble så utdelinga flytta til Oslo rådhus. De fleste prisvinnere har tilbrakt et par dager i Oslo i forbindelse med utdelinga.
Nobels fredssenter ble etablert i Vestbanebygningen i 2005. Der presenteres alle fredsprisvinnere, samt at det er utstllinger om fredsarbeid. Nobels fredssenter
Fredsprisvinnerne
Prisen har ikke blitt delt ut hvert år siden innstiftelsen, og spesielt under første og andre verdenskrig var flere år hvor man ikke kunne dele den ut.
Det er i oversikten nedafor bare lagt inn lenker til de som har en spesiell tilknytning til Norge.
År | Vinner(e) | Land | Begrunnelse | |
---|---|---|---|---|
1901 | Henri Dunant og Frèderic Passy | Sveits og Frankrike | ||
1902 | Élle Ducommun og Charles Albert Gobat | Sveits | ||
1903 | Willam Cremer | Storbritannia | ||
1904 | Institutt for internasjonal rett, Gent | Belgia | ||
1905 | Berta von Suttner | Østerrike | ||
1906 | Theodore Roosevelt | USA | ||
1907 | Ernesto Teodoro Moneta og Louis Renault | Italia og Frankrike | ||
1908 | Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer | Sverige og Danmark | ||
1909 | Auguste Beenaert og Paul d'Estournelles de Constant | Belgia og Frankrike | ||
1910 | Det permanente internasjonale fredsbyrå | Sveits | ||
1911 | Tobias Asser og Alfred Fried | Nederland og Østerrike | ||
1912 | Elihu Root | USA | ||
1913 | Henri La Fontaine | Belgia | ||
1914 | Ingen utdeling | |||
1915 | Ingen utdeling | |||
1916 | Ingen utdeling | |||
1917 | Den internasjonale Røde Kors-komité | |||
1918 | Ingen utdeling | |||
1919 | Woodrow Wilson | USA | ||
1920 | Léon Bourgeois | Frankrike | ||
1921 | Hjalmar Branting og Christian Lous Lange | Sverige og Norge | ||
1922 | Fridtjof Nansen | Norge | ||
1923 | Ingen utdeling | |||
1924 | Ingen utdeling | |||
1925 | Austen Chamberlain og Charles G. Dawes | Storbritannia og USA | ||
1926 | Aristide Briand og Gustav Stresemann | Frankrike og Tyskland | ||
1927 | Ferdinand Buisson og Ludwig Quidde | Frankrike og Tyskland | ||
1928 | Ingen utdeling | |||
1929 | Frank B. Kellogg | USA | ||
1930 | Nathan Söderblom | Sverige | ||
1931 | Jane Addams og Nicholas Murray Butler | USA | ||
1932 | Ingen utdeling | |||
1933 | Normann Angell | Storbritannia | ||
1934 | Arthur Henderson | Storbritannia | ||
1935 | Carl von Ossietzky | Tyskland | ||
1936 | Carlos Saavedra Lamas | Argentina | ||
1937 | Robert Cecil | Storbritannia | ||
1938 | Det internasjonale Nansenkontor for flyktninger | |||
1939 | Ingen utdeling | |||
1940 | Ingen utdeling | |||
1941 | Ingen utdeling | |||
1942 | Ingen utdeling | |||
1943 | Ingen utdeling | |||
1944 | Den internasjonale Røde Kors-komité | |||
1945 | Cordell Hull | USA | ||
1946 | Emily Greene Balch og John R. Mott | USA | ||
1947 | Kvekerorganisasjonene The Friends' Service Council, London og The American Friends' Service Committee, Washington | Storbritannia og USA | ||
1948 | Ingen utdeling | |||
1949 | John Boyd-Orr | Storbritannia | ||
1950 | Ralph Bunche | USA | ||
1951 | Léon Jouhaux | Frankrike | ||
1952 | Albert Schweitzer | Frankrike | ||
1953 | George C. Marshall | USA | ||
1954 | FNs høykommisariat for flyktninger | |||
1955 | Ingen utdeling | |||
1956 | Ingen utdeling | |||
1957 | Lester B. Pearson | Canada | ||
1958 | Georges Pire | Belgia | ||
1959 | Philip Noel-Baker | Storbritannia | ||
1960 | Albert John Luthuli | Sør-Afrika | ||
1961 | Dag Hammarskjøld | Sverige | ||
1962 | Linus Carl Pauling | USA | ||
1963 | Den internasjonale Røde Kors-komité og Røde Kors-foreningenes forbund | |||
1964 | Martin Luther King jr. | USA | Arbeid for borgerrettigheter i USA. | |
1965 | UNICEF | |||
1966 | Ingen utdeling | |||
1967 | Ingen utdeling | |||
1968 | René Cassin | Frankrike | ||
1969 | ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjon) | |||
1970 | Norman E. Borlaug | USA | ||
1971 | Willy Brandt | Vest-Tyskland | ||
1972 | Ingen utdeling | |||
1973 | Henry Kissinger og Le Duc Tho | USA og Nord-Vietnam | ||
1974 | Eisaku Sato og Séan Mac Bride | Japan og Irland | ||
1975 | Andrej Dmitrijevitsj Sakharov | Sovjetunionen | ||
1976 | Betty Williams og Mairead Corrigan | Nord-Irland | Arbeid for forsoning i Nord-Irland. | |
1977 | Amnesty International | Arbeid for menneskerettigheter. | ||
1978 | Muhammad Anwar al-Sadat og Menachem Begin | Egypt og Israel | ||
1979 | Moder Teresa | India | Arbeid for fattiges rettigheter. | |
1980 | Adolfo Pérez Esquivel | Argentina | ||
1981 | FNs høykommissariat for flyktninger | |||
1982 | Alva Myrdal og Alfonso García Robles | Sverige og Mexico | ||
1983 | Lech Walesa | Polen | Arbeid for menneskerettigheter og mot diktatur. | |
1984 | Desmond Tutu | Sør-Afrika | Arbeid mot apartheid. | |
1985 | IPPNW (Den internasjonale organisasjonen av leger mot atomkrig) | Arbeid mot atomvåpen. | ||
1986 | Elie Wiesel | USA | ||
1987 | Óscar Arias Sánchez | Costa Rica | ||
1988 | FNs fredsbevarende styrker | |||
1989 | Tenzin Gyatso, 14. Dalai Lama | Tibet | Arbeid for menneskerettigheter og tibetansk uavhengighet. | |
1990 | Mikhail Gorbatsjov | Sovjetunionen | Arbeid for åpning av jernteppet og nedrustning. | |
1991 | Aung San Suu Kyi | Myanmar | Arbeid for menneskerettigheter og mot diktatur. | |
1992 | Rigoberta Menchú Tum | Guatemala | ||
1993 | Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela | Arbeid for avskaffelse av apartheid. | ||
Yasir Arafat, Shimon Peeres og Yitzhak Rabin | Palestina og Israel | Arbeid for fred i Midt-Østen. | ||
1995 | Pugwash Conferences on Science and World Affairs og Joseph Rotblat | Storbritannia | ||
1996 | Carlos Felipe Ximenes Belo og José Ramos-Horta | Øst-Timor | Arbeid for fred og timoresisk uavhengighet. | |
1997 | International Campaign to Ban Landmines og Jody Williams | USA | Arbeid for internasjonal forbud mot landminer. | |
1998 | John Hume og David Trimble | Nord-Irland | Arbeid for forsoning i Nord-Irland. | |
1999 | Leger Uten Grenser | Humanitært arbeid i krigssoner og katastrofeområder. | ||
2000 | Kim Dae Jung | Sør-Korea | ||
2001 | FN og generalsekretær Kofi Annan | |||
2002 | Jimmy Carter | USA | ||
2003 | Shirin Ebadi | Iran | ||
2004 | Wangari Maathai | Kenya | ||
2005 | Det internasjonale atomenergibyrået IAEA og Muhammad al-Baradei | |||
2006 | Muhammad Yunus og Grameen-banken | Bangladesh | Arbeid for fattiges rettigheter | |
2007 | FNs klimapanel (IPCC) og Al Gore | |||
2008 | Martti Ahtisaari | Finland | ||
2009 | Barack Obama | USA | ||
2010 | Liu Xiaobo | Kina | ||
2011 | Ellen Johnson-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol-Karman | |||
2012 | Den europeiske union | |||
2013 | OPCW - Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen | Arbeid mot masseødeleggelsesvåpen. | ||
2014 | Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai | |||
2015 | Kvartetten for nasjonal dialog | Tunisia | ||
2016 | Juan Manuel Santos | Colombia | Arbeid for fred i Colombia. |