Maridalsveien (Oslo)
Maridalsveien er en lang og gammel vei i Oslo. Den går fra krysset Rosteds gate / Møllergata / Hausmanns gate på Fredensborg til snuplass i Maridalen ved Skar. Veien er innom bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker og Marka. Gateløpet er stedvis noe forvirrende fordi veien ikke følger det som i dag framstår som en naturlig trasé; i stedet følger den gamle veifar.
På Sagene var veien tidligere splitta i to veifar; det østre ble kalt Saugveien, og er nå definert som en egen vei kalt Sagveien. Den går i en bue fra Maridalsveien ved nr. 58, opp til nr. 75 og har en avstikker på midten, bort mot Beierbrua. Den gamle kjøreveien fra Oslo til Ringerike og derfra videre mot Vestlandet fulgte Maridalsveien fra Akers bro (nå Grünerbrua) opp til Telthusbakken.
På Bjølsen er et stykke av Maridalsveien, mellom Moldegata og Bergensgata / Badebakken gjort om til gang- og sykkelvei.
Ved Brekke begynner Maridalen, og veien skifter karakter fra å være bymessig til å bli landevei. Rett nord for Hammeren bru går veien nå i en krapp sving østover, mens den opprinnelige traséen fortsetter som Gamle Maridalsvei. De to møtes igjen ved Skarselva på Skar.
Maridalsveien navngis på kart fra 1860-åra, og starta da der man nå finner den nordlige delen av Møllergata, der Hammersborg torg opprinnelig lå. Veien er eldre enn dette, og det er usikkert når navnet egentlig ble tatt i bruk. Det har aldri blitt fatta noe formelt navnevedtak.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
2 | Bygård | Taxi Take Away. | ||
3 | 1850-åra | Industribygninger | Oppført for Christiania Bryggeri, som i 1916 ble kjøpt av Schous bryggeri. Fra 1918 til 1972 lokaler for Nora Fabrikker. Etter 1972 galleri, småindustri og kommunale kontoret. Malteribygningen fra omkr. 1887 ombygd 1996 for Oslo byantikvar. Mineralvannlager fra 1950-åra ombygd for Oslo byarkiv i 1999. | |
4 | omkr. 1870–1900 | Murgård | ||
6 | omkr. 1870–1900 | Murgård | ||
8 | omkr. 1870–1900 | Murgård | Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere. | |
9 | Blokk | |||
10 | 1938 | Bensinstasjon | Ark. F.H. Reppen. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere. | |
11 | Blokk | |||
13A | 2000-åra | Hotell | Scandic Vulkan Hotell. | |
14 | Øvre Hukebak | Løkkebygning, var serveringssted. | ||
15 | 2010-åra | Forretningsbygg | ||
17 | 1870-åra | Jernstøperi | Tidligere Vulkan Jernstøberi og mekanisk verksted. Bak bygningene lå gassverkets hovedbeholder. | |
19 | 1924 | Fyrhuset | Oppført som kjelehus for Oslo Gassverk 1924. På- og ombygd 2005, serveringssted for Kuba Kultur. | |
22 | omkr. 1800 | Trehus | Rester av gruveganger fra Akersbergets gruver i bakgården. | |
29 | Oppr. Nedre Schultzehaugen. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. | |||
30 | omkr. 1870–1900 | Murgård | ||
31A | Bygård | |||
31 og 33G-L | 1958 | Bygård/blokk | Kirkens Bymisjons hovedkontor 1916 til 2003. Boligblokk for sosialklienter fra 1958, ombygd til ordinære leiligheter 2003. Oppr. Øvre Schultzehaugen. | |
33N, P, R | Bygård | |||
35 | omkr. 1870–1900 | Murgård | ||
37 | 1897 | Murgård | Ark. Eduard Carlén. Stall i bakgården. | |
39 | Bygård | |||
45 | Bygård | Gården er fra 1876, arkitekt var C. Schøyen, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen hadde opprinnelig nr. 49, og tilhørte Brukseier E. M. Erichsen, ble etter hans død lagt ut for salg, ifølge Aftenposten 23 mars 1886. Ifølge skattematriklene i 1896, tilhørte den da Joh. Gulbrandsen, var på 609,5 m² og brannforsikret for 50.600 kr. | ||
46 | Bygård | Gården er fra 1893, arkitekt var A. Liljestrøm, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomten på 283,9 m² var opprinnelig en del av Maridalsveien 46b, eid av Nordfamilien, men kjøpt av Kontorist A. Nordby og H. Holm. Ifølge skattematriklene i 1896, sto Nordby som eier alene, og gården var brannforsikret for 31.050 kr. | ||
47 | Bygård | Gården er fra 1899, arkitekt var A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen var 318,55 m².
Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47-51). |
||
48 | Bygård | Frittliggende boligbygning på 5 etager fra 1899, ifølge Byantikvarens gule liste. 212,6 m² tomt. | ||
49 | Bygård | Gården er fra 1899, arkitekt var A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 507,7 m² tomt. Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47-51). | ||
50 | Bygård | Gården er fra 1889, bygget av A. Nordby, arkitekt var A. Liljestrøm, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 436,1 m² tomt. | ||
51 | Bygård | Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47-51). | ||
52 | Bygård | Gården er fra 1890, bygget av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 491,8 m². | ||
52B | Bygård | Gården er fra 1890, eid av O. Sander i 1892, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 561,6 m². | ||
54 | Bygård | Gården er fra 1893, arkitekt var J. Brøstad, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 653.7 m². | ||
56 | 1858 | Bygård | Består av en øvre del fra 1858 i tre, fasaden forblendet med slemmet tegl, og en nedre del fra 1893 i mur. I 1909 tegnet murmester P. Kristensen en moderne fasade, og portrommet ble fjernet og bygningene ble slått sammen. | |
58 | 1856 | Trehus | Ifølge Alf Næsheims "hovedstadsvandring med skisseblokk 8", Ble den panelte tømmerbygningen oppført 1856 av malersvenn Ole Lyngaas, i 1860 ble det innredet butikk i førsteetagen, deretter var gården eid av underbrannmester Engebret Hovelsen Ruud. I 1865 bodde det 29 personer i huset. Fra 1915 drev pastor Eugène Hanssen gamlehjem her, i 1930 overtok verksmester Sigv. Halvorsen, fra 1940-80 satt familien Sæbe med eiendommen. Renovert i 1990-åra. | |
59 | Boligblokk | Bygget i 1939, arkitekt A. Vejre - ifølge Byantikvaren. | ||
60 | Bygård | Gården er fra 1901, arkitekt ifølge Byantikvaren var C. A. Aaman. | ||
61-65 | Tidl. Grueløkken | |||
63A-D | 1989 | Våningshus | To bygninger oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. Ark. Ole D. Bruun. | |
64 | 1932 | Blokker | Tidl. løkka Reginehaug. Tre fireetasjes blokker, oppført for OOBS (nå OBOS). Første prosjekt som fullt ut var OOBS' verk. Ark. Einar Engelstad. | |
65 | 1865 | Trehus | Enetasjes våningshus og uthus. | |
67 | Trehus | Nyere enebolig. | ||
68 | Hammergården | |||
70 | 1700-tallet | Murvilla | Står på gul liste. | |
72A | 1985 | Våningshus | Ett av fire hus oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | |
73A–B | 1850-åra | Murgård | Arbeiderbolig. Renovert 1984. | |
73C | 1850-åra | Murgård | Løkkegården, oppført for høker Christian Olsen. Renovert 1984, nå kontorer. | |
75 | Murgård | På slutten av 1800-tallet frisør og barber. Fra omkr. 1900 melkebutikk og kolonialbutikk; nedlagt på samme tid som fabrikkene i området. | ||
76 | 1700-tallet | Trehus | Enetasjes panelt trebygning, muligens fra begynnelsen av 1700-tallet. | |
78 | Biermannsgården | |||
84 | 1980-åra | Murgård | Sagenes første allmueskole fra 1790-åra. Revet 1983, nybygg med tilnærmet kopi av gammel fasade. | |
85 | 1889 | Hjula Væveri | ||
86 | 1700-tallet / 1855 | Trehus / murgård | Enetasjes panelt trehus fra 1700-tallet og treetasjes murgård fra 1855. Tidl. bakeri i første etasje. Sagene brannstasjon i bakgården 1861 til 1872. Fra 1870-åra restaurant, senere kolonialforretning, bolig fra 1995. Renovert 1989. | |
87 | Nedre Vøyen | Våningshuset på Nedre Vøyen, toetasjes tømmerbygning. Også en industribygning fra 1983 reist på muren fra eldre bygning. Granittbue fra eldre bygg innfelt i fasaden. | ||
89 | Murgård | «Skyskraper» - flere selskaper for produksjon av reklame, informasjon og underholdning holder til her i dag (2015). | ||
90 | 1949 | Boligblokk | Femetasjes blokk, Ila borettslag med 87 små leiligheter. Oppført av OBOS for Ullevål sykehus som sykepleierleiligheter. Ark. Ragnar Nilsen. | |
90B | Nords isdammer | |||
97 | 1700-tallet | Trehus | Toetasjes trehus, påbygd flere ganger siden 1700-tallet. Andre etasjes antagelig påbygd i 1850-åra. | |
99A-B | Trehus | |||
103 | Trehus | Toetasjes bolighus, står på byantikvarens gule liste. | ||
104 | Ca. 1850 | Trehus | Tidligere forretning i nedre del av huset. | |
106 | Trehus | |||
107 | 1800-tallet | Trehus | Toetasjes trehus fra omkr. 1855 og enetasjes fra omkr. 1800. Renovert 1972. | |
108 | 1857 | Trehus | Står på byantikvarens gule liste. | |
110 | Trehus | |||
112 | 1850-åra | Trehus | Lafta tømmerhus. | |
113-115 | 1983 | Trehus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | |
117–119 | 1983 | Trehus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | |
120 | Vøyenvollen | Løkkeeiendom med historie tilbake til 1683. Fredet i 1941. | ||
121–123 | 1983 | Murhus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | |
125 | 1983 | Trehus | Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. | |
129 | Trehus | To sammensatte hus - B og C. Kun B-delen står på Oslo oppmålingsvesens kart fra 1940. | ||
136 | omkr. 1830 | Trehus | ||
138 | omkr. 1830 | Trehus | Står på byantikvarens gule liste. | |
139 | Myrens verksted | Har adresse Sandakerveien 24D. Tidl. industribygg ved Myrens verksted, ombygd. | ||
140 | Trehus | |||
146 | Trehus | Pay-gården | ||
148 | Trehus | Byens eneste furasjeforretning. Revet i 2014. | ||
153 | 2000-åra | Sagene Lunsjbar | Tidl. Folkvang kafé. Restaurant og dansehall Kaysalen fra 1850-åra i stor bygning bak dagens kafé. Overtatt av Sagene Arbeidersamfund. Brukt av Næss Chokoladefabrik, senere av Fontana Mineralvannfabrikk. Nye boligblokker bak på tomta 2004-2006 med adresse Arendalsgata 20. Bygningen mot gata revet samtidig, gjenoppbygd (delvis rekonstruert). | |
157 | 1925 / 1936 | Bygård | Treetasjes gård fra 1925 og femetasjes fra 1936. Oppført for Johs. Linde. Eldste bygning i nyklassisistisk stil, nyeste i funkis. | |
158 | 1749 | Israels hus | Frelsesarmeen | |
161 | 1800-tallet | Trehus | Enetasjes panelt tømmerhus. Tidligere Smedstuen og Liggerstien. | |
166 | 1856 | Fabrikkbygning i bakgården, ant. 1870-åra. | ||
169 | 1929 | Murgård | Oppført for Oslo Samvirkelag, oppr. adresse Skjoldgaten 2. Samvirkelagsbutikk (avd. 18), tolv leiligheter, forsamlingssal, garasjer og kjølerom. Fasaden og Samvirkesalen utsmykka av Asbjørn Åmodt. Snarkjøp fra 1952, nå Coop Prix. | |
172 | Bjølsen skole | |||
174 | Murgård | Firetasjes hjørnegård med forretninger og spisested på gateplan. | ||
175 | Tidl. husmannsplassen Trasop, revet i 1950-åra. | |||
176 | Tidl. Effata. | |||
188 | 1939 | Murgård | Femetasjes gård, oppr. 47 leiligheter og to butikker. Butikken Laksen Fisk og Vilt er en av få gjenværende fiskeforretninger i byen. | |
207-211 | 2003–2005 | Bjølsen studentby | Tre boligblokker. | |
215 | 1958 | Boligblokk | Tidl. kommunal boligblokk med 167 leiligheter. Store sosiale problemer i gården, stengt i 1990-åra og ombygd til Akerselva sykehjem. Har nå adresse Mor Go'hjertas vei 22. | |
223 | Bolighus av mur | Det har også vært smie på eiendommen. Folketellinga fra 1900 viser at det bodde både skomaker og smed her. | ||
225-237 | 1940 | Maridalsveien borettslag | Sju blokker på fem etasjer, 356 leiligheter. Ark. Einar Engelstad. Nr. 225 beslaglagt av tyskerne i 1940 og brukt til innkvartering av soldater. Kristiania Brødfabrikk hadde tidligere utsalg i nr. 229. | |
250 | Trehus | Revet, sannsynligvis rundt 2004-05. | ||
254 | Siste del av 1800-tallet | Trehus | Skolebygning? Montessoribarnehagen Solsikken, avdeling Maristova holder til her pr. 2015. | |
256 | 1889 | Trehus | Sveitserbygning med uthus og gårdsplass. «Nydalens kolonial» pr. mars 2004. «Nydalen Kebab og Pizza» pr. juni 2015. | |
256D | ca. 1990 | Trehus | ||
258 | 1892 | Trehus | To og en halv etasjes sveitservilla med gammelt uthus og hage. | |
265 | ca. 1890 | Trehus | ||
266D | Boligblokk | Kalt «Strykejernet» lokalt. Boligblokk med butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 kjøttforretning og tobakksforretning, senere glassmester. | ||
267A | Trehus | Toetasjes trehus, butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 frisør og manufakturforretning, senere interiørforretning. | ||
267D | 1936 | Villa | Funkisvilla oppført for maleren Reidar Aulie, som hadde atelier her til sin død i 1977. | |
268 | Bakkehaugen | |||
271 | Trehus | |||
274 | Trevilla | |||
284-286 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag. | |
290 | 1886 | Våningshus | «Villa Solbakken». sveitservilla med laftekjerne flyttet fra Lillo. Det er en jernaldergravhaug på eiendommen. | |
292 | Ca. 1800 | Våningshus | Nygård, Nydalen barnehage. | |
297 | Trehus | |||
305-307 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag. | |
309-311 | omkr. 1950 | Boligblokk | Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag. | |
323 | 2002 | Kontorblokk | Oppført som hovdkontor for TV- og bredbåndsleverandøren Get. Ark. Niels Torp. | |
425 | Husmannsplass | Engelsrud, tidligere husmannsplass. Stue og uthus bevart. | ||
439 | Gård | Brennengen | ||
442 | Husmannsplass | Salmakerstua, tidl. husmannsplass. | ||
458 | Småbruk | Berg under Brennengen, tidl. husmannsplass. | ||
466 | Gård | Låkeberget nordre | ||
469 | Gård | Skjerven | ||
496 | Gård | Kirkeby nedre. Våningshus og stabbur bevart. | ||
500 | Gård | Kirkeby øvre | ||
551 | 1800-tallet | Sørbråten | ||
553 | 1850 | Hagastua | ||
563 | Granum | |||
571 | Vaggestein | |||
580 | Halset | |||
587 | Husmannsplass (tuft) | Halvorsrud under Vaggestein, antagelig tufter etter husmannsplassen. | ||
601 | Nordbråten | |||
611 | Sakrisbråten | |||
621 | Militærleir | Skar leir, oppretta rundt Skar kruttverk. Brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Flere tyske bygninger er bevart og freda. | ||
809 | 1915 | Gård | Bjørnstad | |
952 | 1888 | Kirke og gård | Maridalen kapell / Ødegården |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Faktaark fra Kartverket finnes.
Koordinater: 59.92133° N 10.75104° Ø