Bruker:Mbakkel2
Hei, mitt navn er Morten Bakkeli. Jeg har vært aktiv på Lokalhistoriewiki siden 2010. Undertegnede er født på Larvik sykehus 4. februar 1962 og oppvokst på Reipbaneløkka, Torstrand. Jeg har niårig grunnskole (1969-78), treårig videregående skole (1978-81) og ett år som deltidsstudent i historie grunnfag (1996-97). Interessene er allsidige: historie (særlig lokalhistorie samt østeuropeisk og sovjetisk), statsvitenskap, parlamentsledere, radio-, fjernsyn- og filmhistorie samt musikk. I 1992 utgav jeg på eget forlag diskografien Fra Carl Hagman til Pico Pico, en oversikt over plateutgivelser med artister fra Larvik 1905-89. I 1994 skrev jeg diskografien som fulgte med Jahn Teigens boks på fem CD-plater for EMI.
Siden romjulen 2020 har jeg på nettstedet Bøkebloggen – opprinnelig i forbindelse med Larvik bys 350 års jubileum – skrevet ukentlige artikler om lokale profiler. Disse artiklene er også postet på Lokalhistoriewiki.no.
Jeg skriver biografier. Thorbjørn Nilsen Harald Tvetene Marie Sachnowitz Johnny Hansen Arnt Leonard Thesen Sandor Jakucs Annar Tinnseth Thorbjørn Lindhjem Helge Skaara Ragnar Pedersen Maja Bjørneboe Martin Johansen Eilert Rustad Alfred Grønneberg Thor Meier Ellefsen Johannes Thaulow Åge Ramberg Ole Martin Henriksen Reinholdt Boll Anne Lise Olaussen Johan Filip Løvgren Margit Bredvei Hans Geelmuyden (1844–1920) The Hotspurs Helge Eftedal Trond Gundersen Tor Gundersen Sissel Lind Øyen Lars Kristian Abrahamsen Hans Gjertsen Bjørn Heimar Bjarne Gulbrandsen Fritz Semb Thorstvedt Aagot Holst Conrad Carlsrud Ole Jacob Pedersen Alfhild Michaelsen Johan Lauritz Sundt Anton Schjøth Knut Mølbach Odd Ekanger Olav Hole Thorstein Andreas Abrahamsen Abraham Holhjem Alf C. Holst Christian Schrøder Jensen Arnold Jacoby Martin Normandbo Frode Bjerkholdt Harda Horntvedt Aage Eide Mari Bjørgan Thyra Fjellanger Dorothea Bache Johan Hallberg Inger Sannes Thorleif Büch-Holm Arne Hjortland Hans Petter Kristensen Haakon Haakonsen Axel Mørch Rolf Hansen (1901–1986) Kirsten Schøyen Helge Andrew Nilsen Kjell Jostein Pihl Jan Ole Flæten Richard Tvedten Ivar Martin Lie Martin Sachnowitz Gudrun Korstvedt Olsen Mabel Gabrielsen Rudolf Hansen Sigurd Normann Arnold Hansen John Eliassen Anders Mikal Smedsrud Olaf Stangeland Ida Cathrine Fjellvik Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig Alexander Archer Willa Schou Ragnar Baartvedt Oskar Alexander Kowalczyk Eline Skalleberg Waldemar Sommerfelt Thorvald Tveten
Tittel: «Abraham Johan Christensen – Den idealistiske offiseren som nektet å spionere på arbeiderne og som mistet sitt liv for Finlands frihet»
I dag framstår Forsvaret som samlende for alle sosiale grupper i Norge, men slik har det ikke alltid vært. Før i tiden ble de fleste offiserene rekruttert fra de øvre samfunnslagene. Det var ekstra tydelig i Sverige, der svært mange offiserer var adelige. Under arbeiderkampene i mellomkrigstiden var ikke de konservative offiserene bare opptatt av å bekjempe ytre fiender, men også de indre – det vil si arbeiderklassen. Abraham Johan Christiansen var ett av de få unntakene. Han var nemlig sosialist og sympatiserte med arbeiderklassen. At han ble beordret til å spionere på arbeidere, gjorde ham opprørt, og det fikk dramatiske følger for ham. Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen fant sted i Kristiania 21. april 1922. Vi i Bøkebloggen mente at materialet om dette ble for omfattende til å bli inkludert i denne artikkelen. Skribent Morten Bakkeli har skrevet en lengre artikkel på nettleksikonet Lokalhistoriewiki.no. For de som er interesserte, legger vi ved en lenke til denne artikkelen.
Abraham Johan Christensen (født 19. desember 1891 i Larvik, død 13. mars 1940 ved Märkäjärvi, Finland) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under Vinterkrigen.
Foreldrene var styrmand Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på bruksnummer 4 under gården Brekke Vestre i Brunlanes, og moren var født i Larvik.
Adresse ved fødselen var Gyldenløves gate 3 på Løkka. Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i Sverres gate 11, da han sto til konfirmasjon i Larvik kirke 7. april 1907.
Christensen giftet seg 3. mai 1919 med Ellen Johanne Høeg (1893–1950). Hun var født i Larvik. Sammen fikk de sønnene Knut og Jan samt datteren Liv. Hustruen tok familienavnet Høeg for seg og barna etter skilsmissen.
Christensen seilte som dekksgutt i Nordsjøen. Han var kjent som en atletisk mann i ungdommen og en svært god svømmer. Christensen svømte 12. juni 1910 fra Larvik til Stavern. Turen ble utført på 2 timer og 10 minutter.
Christensen tok examen artium i 1910. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2. I 1918 tok han et halvt års kurs ved Ecole Militaire Superieur i St. Lys i Frankrike for å delta som offiser på fransk side under den første verdenskrig.
Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser», men nektet. Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.
En tid drev Christensen med tømmerhogst og annet skogsarbeid i Canada. Etter at han vendte tilbake til Norge var han i en periode redaktør for bladet Farmand.
Det var flere fra Vestfold som reiste til Finland for å delta i forsvaret av landet. Det ble etablert flere kontorer i Norge for å koordinere de frivillige. Det ble besluttet å opprette et eget kontor i Larvik kort tid etter at den første kontingenten på 153 norske frivillige hadde reist til Finland i begynnelsen av januar 1940 og etter et møte hvor oberst Ebbe Astrup hadde fortalt om sine inntrykk fra et Sverige-besøk. Han hadde erfart at hjelpearbeidet der hadde kommet lenger enn i Norge. Kontorets oppgave var «å hjelpe dem som har bestemt seg for å reise.» Det ble opplyst at de frivillige fikk kr. 105 i lønn hver måned, invalide- og enkepensjon samt en lengre treningstid i Finland innen de ble sendt til fronten.
Christensen meldte seg som frivillig i Norge, men ble avvist. Han reiste til Sverige, der han ble antatt og inngikk i Svenska frivilligkåren. Christensen dro sammen med den norske kontingenten til Finland i midten av januar 1940.
Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.
Christensen fikk dette ettermælet av sin kompanisjef: «Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»
I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som «alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.» Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var «streng, men avholdt av sine soldater.»
Etter sin død ble han tildelt Det finske frihetskors.
Tittel: «Thorvald Tveten – Vikingen fra Larvik som sang for Erik Bye»
Thorvald Christian Tveten (født 22. mai 1885 i Lardal, død 20. november 1980 i Northwood, Grand Forks County, North Dakota, USA) var immigrant og gårdbruker. Foreldrene var gårdbruker Johannes Tormodsen [Tveten] (1855–1936) og Trine Bedrine Christiansdatter (1859–1916). Faren ble født i Gjerpen, og moren ble født i Lardal. Tormodsen var 1881–1891 eier og bruker av gården Øvre Tveiten (Opstua) i Lardal.
Thorvald var den fjerde i en søskenflokk på syv: Fem søstre og én bror.
Da Thorvald ble konfirmert i Larvik kirke 22. april 1900, var adressen Steingata 1. Ifølge folketellingen 1900 bodde familien i Løkkeveien 10A (nåværende Greveveien 10A). Farens yrke var oppgitt som glassverkarbeider og sønnens yrke var oppgitt som murerlærling.
Johannes Tormodsen Tveten dro ut fra Norge 24. august 1903 med USA som reisemål. Sønnen Thorvald reiste sammen med sin lillebror Torger ut fra Norge 5. april 1904 med USA som mål. Årsak for emigrasjonen til begge var «efter faderens ønske». Moren og Thorvalds søstre ble igjen i Norge.
Ifølge nettstedet Find a Grave arbeidet Thorvald som gårdsarbeider i Mayville-området i North Dakota fram til 1911, da han ble bureiser i Williston og var gårdbruker der i noen år. Thorvald giftet seg i 1921 med Beata Sondreaal (1886–1957). Sammen fikk de sønnen Thelmar Burton. Ektparet drev gårdsbruk i nærheten av Hatton og øst for Northwood innen de flyttet til Avon Township, hvor de drev gårdsbruk fra 1937. Beata døde 12. februar 1957. Thorvald pensjonerte seg som gårdbruker i 1973.
Thorvald ble intervjuet av Erik Bye i programmet Prærieportretter, som ble vist på NRK Fjernsynet 28. februar 1970.
I intervjuet uttalte Thorvald at han gjerne skulle ha besøkt Larvik, dersom han hadde anledning til det. Journalist Per Nyhus foreslo i Østlands-Postens utgave av 2. mars 1970 at de ansvarlige for byjubileet burde gi ham denne anledningen, invitere ham til evenementet neste sommer og la ham være én av hedersgjestene. Nyhus skrev videre at Thorvald kunne inngå i et lokalt underholdningsprogram ledet av Bye. Denne svarte følgende: «Det skal nok bli råd med det – bare si til jubileumsgutta nede i Larvik at de må spandere denne turen på Torvald [sic!].» En leser foreslo en innsamling av tikroner blant byens borgere for å finansiere reisen og oppholdet.
Om de ansvarlige for byjubileet ble kontaktet, hva de svarte, eller om Thorvald selv ble forespurt, vites ikke. Det ble i hvert fall ikke igangsatt en kronerulling.
Thorvald døde 20. november 1980, 95 år gammel.