Rolf Hansen (1901–1986)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf «Matta» med båten Petrel i Lågen sommeren 1975.
Foto: Roy Olsen (1975).
Bekkegata 1 – Rolf «Matta» Hansens barndomshjem.
Foto: Roy Olsen (2011).

Rolf «Matta» Hansen (født 12. april 1901 i Larvik, død 22. januar 1986 samme sted) var maskinist, isbader, hjelmdykker, bryter og bypersonlighet. Foreldrene var maskinist Hans Martin Hansen og hustru Kristine, f. Johnsen. Faren var født i Larvik, og moren var født på Ulefoss. Adressen var ved fødselen Bekkegata 1 på Langestrand. Ifølge folketellingene 1910 og 1920 bodde Hansen på samme adresse. I sistnevnte var hans stilling angitt som læregut.

Faren Hans Martin Hansen ble enkemann og Rolf Hansen var én av åtte søsken. Hansens eldste søster, Maren Christine, ble mor til alle da hun var 14 år.

Rolf Hansen giftet seg 30. mai 1936 med Liv Johansen (1913–1984) fra Larvik. Ekteskapet ble senere oppløst. Sammen fikk de sønnen Kjell (1937–2009), som også var sjømann.

Journalist Ottar Berg i ukebladet Hjemmet skrev i 1979 at Hansen måtte være Norges tøffeste kar.

Han tok maskinisteksamen i 1932. Hansen var 300 måneder til sjøs og hadde 29 sesonger i hvalfangst bak seg som dykker og reparatør. I et intervju med Varden i utgaven av 19. juni 1979 fortalte Hansen at han den gang hadde fast arbeid som altmuligmann i Jern og Metallomsetningen i Larvik, og i et intervju med Østlands-Posten i utgaven av 13. april 1981, fortalte Hansen at han for tiden var vikar ved renovasjonen på Larvik sykehus.

Fra 1962 gjorde en gammel bybuss tjeneste som hans bolig. I 1972 kjøpte Hansen en større buss for NOK 4.000, som egnet seg bedre å bo i.

Ifølge det ovennevnte intervjuet i Varden kjøpte han i 1973 en gammel lekter, som lå fortøyd nedenfor Gloppe bru, for NOK 1.000, og gjorde den om til husbåt. Den hadde i mange år blitt brukt til transport av tremasse fra Union Bruk i Skien og var opprinnelig et vrak

I 1974 bygde Hansen en liten lugar i «Petrel», som lå ved Lågabredden nedenfor Gloppe bru. «Petrel» het opprinnelig «Kipp» og ble bygd ved Porsgrunn mekaniske Verksted. Den var blitt brukt som Treschows slepebåt i Lågen. Hansen kjøpte den for NOK 3.500.

«Petrel» var oppkalt etter hvalbåten med samme navn, som på grunn av for mye snø om bord hadde sunket i Cumberland Bay, bukta utenfor Grytviken på øya Sør-Georgia i det sørlige Atlanterhavet i juni 1947. Det argentinske rederiet Compañia Argentina de Pesca S. A., som eide båten, mente at den kunne reddes og innhentet et anbud fra et bergingsfirma i Buenos Aires. Journalist Svend Einar Hansen skrev i spalten Byrunden i Østlands-Posten 29. januar 2014 at prisen var i det stiveste laget og at noen tipset om Rolf «Matta» i Larvik. Han sa ja til oppdraget, visstnok til halve prisen av hva argentinerne hadde forlangt. Hansen reiste til Sør-Georgia og steg ned i det iskalde vannet for å berge hvalbåten.

Han var sprek i høy alder. Hansen drev med regelmessig mosjon og tok hver morgen armbøyninger på dekket.

Han var fra høsten 1981 bosatt på Langestrand eldresenter.

Bakgrunnen for tilnavnet

Hansen fortalte også om bakgrunnen for tilnavnet i dette intervjuet: «Vi hadde en veldig god bryter i 70-kilosklassen i Larvik i 1920, og han hadde kastet alle sine jevnaldringer, bortsett fra meg. Så var da turen kommet til meg, og vi valset rundt i aldri så lang tid, men han fikk meg ikke på ryggen. Til slutt forsøkte han seg på en flygende mare, men da han gikk ned på kne, satte jeg knyttneven i ryggen på ham som et motgrep. Dessverre var han så svett at neven min gled oppover mot nakken hans, og dermed føk jeg over og utenfor matta. Da kom det fra Louis Johansen: «– Du får holde deg på matta, Rolf!» Dermed hadde jeg fått tilnavnet mitt.»

Oppvisninger

Hansen og kameratflokken holdt 5. januar 1920 oppvisning på brygga der fergeterminalen senere lå. Han opptrådte, mens kameratene holdt isflakene unna. De laget en treramme på vannet med en diameter på cirka én meter. Hansen stupte fra ti meters høyde gjennom den rammen. Dessuten svømte han 50 meter under isflakene. Det var 2000 personer til stede som hver betalte 50 øre. Inntekten gikk til beboerne i fattighuset i Dronningens gate.

Hansen hadde også et isbadershow ved brygga i Larvik. Han fortalte i et intervju med Østlands-Posten i utgaven av 15. juni 1974 at grunnen til dette var de sosiale kårene som hersket i byen den gangen. Inntektene av «showet», arrangert blant isflakene innerst i Larviksfjorden, ble brukt til å rette opp en dårlig økonomisk situasjon som mange hadde. Forestillingen var delt inn i tre øvelser.

Trolig inspirert av den ungarsk-amerikanske utbryterartisten Harry Houdini (1874–1926) lot Hansen i den første øvelsen seg binde på hender og føtter for så å bli spikret inne i en trekasse. På signal fra ham ble kassen slengt ut i isvannet, men nummeret var delvis juks. Knuten på tauet, som bandt hendene, var alltid løs, slik at den var lett å få opp. Kassen hadde dobbelt bunn. Den nederste seksjonen var fylt med jernbolter, noe som gjorde at kassen ikke tørnet over. I tillegg til dette var den utstyrt med tverrstenger av metall. Dermed fikk plankene motstand da Hansen begynte å hamre løs på dem fra innsiden.

Den neste øvelsen var også juks. Han dykket ned under brygga og lot som om han fanget en levende fisk bare med hendene. Den var imidlertid blitt plassert der på forhånd.

Den siste øvelsen var derimot ekte. Hansen stupte fra en høyde på om lag fem meter ned i et hull på én kvadratmeter i en tømmerflåte.

Barnas venn

Hansen var barnas kamerat. Jentene syntes det var moro å lage mat for ham, mens guttene likte å være med ham om bord i «Kipp». Det var ofte guttene som håndsveivde kompressoren til dykkerdrakta, da Hansen tok opp synketømmer i Lågen. De likte også å høre Hansen fortelle om gamle dager, om alt det rare han hadde opplevd og om planene han hadde med «Kipp». Han tenkte seg en langtur med den og besøke steder hvor han hadde vært som sjømann. Meningen var at Hansen skulle ha reist sommeren 1972, men fikk problemer med helsen. At han planla en jordomseiling, avfeide han som tomt folkeprat. Hansens sengetøy og klær ble vasket av moren til ett av barna.

Kilder