Forside:Film og fjernsyn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Film og fjernsyn
Dette er inngangssida til wikiens artikler om film og fjernsyn.
 
Smakebiter
onlyinclude>
Annonse for TV-apparat fra Domus.
Foto: Fauskevåg samvirkelig, 1971
NEG 156 Bruken av TV er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Bruken av TV. Utsendar var Torunn Selberg ved Etnofolkloristisk institutt i Bergen. I 2013 sendte Torunn Selberg ut ei ny spørjeliste m.a. for å undersøkje endrinane dette emnet gjekk gjennom dei 13 åra, NEG 248 TV og mediebruk.

Introduksjon til spørjelista

Denne spørrelisten hører sammen med et forskningsarbeid ved Etnofolkloristisk institutt i Bergen som handler om den rolle fjernsynet, men også andre massemedier, spiller i vårt hverdagsliv. De fleste undersøkelser om fjernsynet er helst konsentrert om det som blir sendt, denne undersøkelsen gjelder hva de som ser fjernsyn mener om dette. Det blir ofte antatt at fjernsyn har forandret vår sosiale omgang og mange hverdagsrutiner. Er det virkelig slik?

Som vanlig ber vi deg lese igjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Vi tar gjerne imot, helst eldre, foto som viser TV-apparatet i bruk. Lykke til!

Sjå også

Eksterne lenker


Per Jorsett.
Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år.
Per Jorsett (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett.   Les mer …

Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964)
Alf Prøysen (født Alf Olafsen 23. juli 1914Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge.   Les mer …

Simon Vimalarajan
Foto: Tamilenes liv og historie i Norge
Simon Vimalarajan (født ca. 1962 på Jaffna, Sri Lanka), kjent som Thamayanthi, er fotograf, regissør og dikter. Siden begynnelsen av 2000-tallet har Thamayanthi arbeidet som frilansfotograf i Sunnmørsposten.I sitt virke som regissør har Thamayanthi vunnet flere priser.Thamayanthi debuterte i 1985 litterært med diktsamlingen Saampal Poottha Meddil.Thamayanthi har også arbeidet som journalist for bladet «Suvadukal».   Les mer …

Olav Rytter.
Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971).

Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid. Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.

Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.

9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.   Les mer …

Per Øyvind Heradstveit (til høyre) fotografert i 1968 i en pause i innspillingen av debattprogrammet Åpen Post. Til venstre ses medprogramleder Kjell Arnljot Wig.
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
Per Øyvind Heradstveit (født 26. mai 1932 Skjold i Ryfylke (Vindafjord kommune), død 11. mai 2004 i Oslo) var journalist, forfatter og kringkastingsmann, tilknyttet NRK fra 1956. Han var blant NRKs mest markante profiler fra 1960-årene og fremover, kanskje særlig kjent som debattleder og intervjuer, med politikk som spesialfelt. Per Øyvind Heradstveit var født i Rogaland, men vokste opp i Vikøy i Kvam kommune i Hardanger. Etter examen artium 1951 og et år som lærervikar og journalistelev, studerte han filologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere studieopphold i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Sovjetunionen og ble cand.mag. i 1962.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Film og fjernsyn
 
Andre artikler