 Faksimile fra Aftenposten 13. februar 1969: Utsnitt av omtale av Stenersen ved hans 70-årsdag. (født 13. februar 1899 i Kristiania, død 15. oktober 1978 i Bergen) var forretningsmann, kunstsamler, forfatter, idrettsutøver og kulturpersonlighet. Han er kanskje best kjent for sitt vennskap og samarbeid med Edvard Munch, etter at han allerede som ung mann kjøpte sin første Munch-akvarell. Mer ukjent er kanskje hans to norgesmesterskap i friidrett og OL-deltakelse i 1920. Rolf Stenersen var sønn av forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1866-1948) og Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930). Han var bror av offiseren Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951). Han ble gift i 1924 med Inger Johanne («Annie») Martinsen (1900-1985). Les mer …
Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før Tyskerne etablerte seg her, etablerte de britiske styrkene ett luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognosering av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942.
Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:
- 17 cm batteri på Kråkeneset
- 40,6 cm batteriet
- 8,8 cm batteriet.
Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.
Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.
I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945. Les mer …
 Emanuel Vigeland museum ligger på Slemdal i Oslo. (også kalt Emanuel Vigelands mausoleum) ligger i Grimelundsveien 8 på Slemdal i Oslo, bydel Vestre Aker.
Bygningen ble reist som atelier for kunstneren Emanuel Vigeland (1875-1948), og sto ferdig i 1927. Bygningen er også hans gravmæle, urnen står i døråpningen over den lave inngangsdøren. Den er derfor også kjent som et mausoleum (Tomba Emmanuelle). Vigeland tegnet selv bygningen, som er bygget med spesiallagde murstein (såkalte munkestein eller klosterstein), fra Haavind teglverk. Museet åpnet for publikum i 1959, og er drevet av en stiftelse som mottar driftstilskudd fra blant andre Oslo kommune og Norsk Kulturråd.
Bygningen domineres av et stort rom (ca. 22 x 10 meter i grunnflate, 13 meter under taket) med dempet belysning uten vinduer, der hans livsverk Vita kan ses på vegger og tak som heldekkende freskomalerier. Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død. Arbeidet med Tomba Emanuelle blir av Nils Messel i artikkelen om Vigeland i Norsk biografisk leksikon omtalt som «et av de mest markante sensymbolistiske allkunstverk i nordisk kunst».
Emanuel Vigeland var yngre bror av Gustav Vigeland. Han var også en kjent kirkekunstner, og far til kunstnerne Maria Vigeland (1903-83) og Per Vigeland (1904-68). Sistnevnte var den første styreformann for museet. Les mer …
 Inngangen til museets kontorer. Foto: Siri Johannessen Setesdalsmuseet er ein samanslutning av museum i Setesdal i Agder, i kommunane Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Agder Folkemusikkarkiv er samlokalisert med Setesdalsmuseet, som har administrasjonen på Rysstad.
Samlingane omfatta per 31. desember 2007 ikring 30 000 gjenstandar, 6400 mineralprøver og tett på 53 000 foto. Dei fleste av samlingane har fokus på den lokale bondekulturen. I hovudutstillinga i Rysstad finn ein fire permanente utstillingar: ei om kraftproduksjon som er ei viktig inntektskjelde for Setesdalskommunane; «So gjekk me kledde i Råbyggjelaget» som viser drakter og kultur i frå Bykle til Iveland og Vegusdal; diktaren Hans Henrik Holm si diktarstoge som ho var i loftsleilegheita i Karl Johans gate i Oslo; og samlinga til Jon O. Løyland og Gyro Løyland. Dagleg leiar for museet er Anna Stella Karlsdottir. Les mer …
 Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer … | 
