<onlyinclude> Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger Foto: Sverre E. Berge (1938) NEG 102 Enkle låteredskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.
Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>
Introduksjon til spørjelista
De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.
Brukt i publikasjonar
- Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
Elisabeth (Lily) Weiser-Aall (fødd 18. desember 1898 i Wien, daud 26. februar 1987 i Oslo) var ein austerrisk-norsk folklorist og etnolog. Ho vert ofte skildra som ein av dei framste etnologane i si tid, og var ei føregangskvinne for forsking på dei etnologiske og folkloristiske felta.Lily tok dei fyrste tre åra av folkeskulen heime og det 4. året ved privatskula Brabbé i Wien. I 1909 tok ho til studia ved gymnaset Foreldreforeiningas privatmiddelskule i Wien, men heldt fram ved Mädchenobergymnasium des Vereines für erweiterte Frauenbildung frå 3. klasse av. Den 7. juli 1917 avla ho eksamen arium med utmerkelse.
I oktober 1917 byrja Lily ved det filosofiske fakultetet ved universitetet i Wien, der ho studerte både tysk litteraturhistorie og filosofi. Etterkvart tok ho også til å studere både norrønt og kunnskap om den germanske oldtiden. Medan Lily gjekk i skulen lærte ho seg fransk språk, men på universitet lærte ho seg også engelsk, og etter eit opphold i Sverige sommaren 1920, også svensk. Til same tid byrja ho å studere folkloristikk/etnologi og mytologi. Då skreiv ho dissertasjonen sin om historia til juleskikkene. Les mer …
|