Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Årestue fra Valle i Setesdal. Illustrasjon hentet fra boken "Beskrivelse over Valle prestegjeld i Sætersdalen" av P. Blom, 1896
NEG 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Bengt Knut Erik af Klintberg.   Les mer …

Smørask fra Feios, Vik kommune.
Foto: Jan Magne Rinde
(2016)
NEG 32 Servering av smør er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Servering av smør til hverdags og høgtid. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Rigmor Frimannslund. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar frå 1953 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950.   Les mer …

Joleftan på Aa i Høydalsmo i Tokke, 1927
Foto: Jørgen Høydalsmoen
NEG 18 Juletre og julehalm er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Juletre og julehalm. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Flyfoto av festningen fra 2013.
Foto: Timo Noko
Vardøhus festning er et festningsverk i Vardø i Finnmark. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under Håkon V Magnusson, tidlig på 1300-tallet. Dagens festning ble anlagt fra 1734 til 1738 for å markere Danmark-Norges kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein Michael Jansen Sundt. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra Bergens garnisonskompani og etterhvert også femti fra Trondhjemske garnisonskompani. Inne i skansen ble det reist kommandantbolig, corps de garde, proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. De største ombyggingene skjedde under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. I 1790-åra var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand.   Les mer …

Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.
Foto: Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.
Marta Hoffman (fødd 10. juli 1913 på Jæren, daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på Norsk Folkemuseum var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av Ord og Sed, og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for Norsk etnologisk gransking (NEG).   Les mer …

Våningshuset og fornminnet Skjelvarspranget.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Tingvatn fornminnepark, før Hægebostad bygdemuseum, på Tingvatn i Hægebostad kommune har i tillegg til sitt utstillingslokale også fleire bygningar, bland anna ei skulestove og eit våningshus frå ein gard. På området er det også fleire fornminne: Domarringen, Skjelvarspranget og Offerringen.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler