John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune. Les mer …
 Paul Alm (til venstre) var Vestre Totens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «åpnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk. Paul Alm (født 27. februar 1872 i Vestre Toten, død 27. september 1953 samme sted) var bonde og lokalpolitiker i Vestre Toten. Han dreiv storgarden Alm ved kommunegrensa mot Østre Toten. Alm fikk skjøte på eiendommen i 1903 og overdrog den i 1937 til sønnen Halvor.
Alm var varaordfører 1920-25. Han satt i formannskapet i periodene 1908-1910, 1917-25 og 1935-37. Alm representerte Bondepartiet etter at dette fra 1928 (?) stilte egen liste i Vestre Toten. Les mer …
Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
 Fra Øver-Kallrustad, der Oskar Fodstad var pleiesønn. Oskar står trulig som nr. 2 fra venstre, mens søstera Julie sitter foran. Bildet er tatt på 1940-tallet. (født 10. august 1894 i Østre Toten, død 30. september 1959 i Oslo) var i ei årrekke ansatt ved Botsfengselet i Oslo. Han var først oppsynsbetjent, deretter verksassistent, men avanserte til slutt til verksmester. Da fengselet i 1951 feira sitt 100-årsjubileum, ble Oskar Fodstad overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Han var født på Østre Toten, som sønn av Otto (1849-1919) og Johanne Fodstad (1858-1944). Familien flytta til Vålerenga i Kristiania, der faren dreiv som manufakturagent, men Oskar vokste delvis opp som pleiesønn hos tanta og onkelen på Øver-Kallrustad i Nordlia på Toten. Her var han ei stund medlem av avholdslosjen Nordliens Haap, der også søskenbarna Hans og Helga på Kallrustad var aktive. Les mer …
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer …
 Boka Om Husfliden i Norge ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum. (født 1799 på Toten, død 1884 i Østre Toten) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok Om Husfliden i Norge.
Skattum var bonde på garden av samme navn, i Nordlia i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden Skattum var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på Grundset, omreisende handelskarer og lokale landhandlere.
Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda Nordlihøgda, ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.Ole Skattum fikk i 1868 Norges Vels sølvmedalje for treskjeene sine. Les mer … | 
