 Paul Alm (til venstre) var Vestre Totens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «åpnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk. Paul Alm (født 27. februar 1872 i Vestre Toten, død 27. september 1953 samme sted) var bonde og lokalpolitiker i Vestre Toten. Han dreiv storgarden Alm ved kommunegrensa mot Østre Toten. Alm fikk skjøte på eiendommen i 1903 og overdrog den i 1937 til sønnen Halvor.
Alm var varaordfører 1920-25. Han satt i formannskapet i periodene 1908-1910, 1917-25 og 1935-37. Alm representerte Bondepartiet etter at dette fra 1928 (?) stilte egen liste i Vestre Toten. Les mer …
 Anne og Ole Kristian Bergs grav på Nordlia kirkegard. Foto: Trond Nygård (2010) (født 20. mars 1860, død 16. august 1933) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten kommune. Om vinteren dreiv den teknisk begava Berg sagbruk og snekkerverksted. I 1911/1912 bygde han et av Totens første elektrisitetsverk, drevet av vatnet fra Heggshuselva. Slik fikk han strøm til både næringsvirksomheten og våningshuset. Naboen Ole Christian Haug skreiv om dette i dagboka si: "Torsdag 29. Aug [1912] lyste det lidt fra Elektrikverket paa Berg. 30.[?] Aug fuldt Lys paa Gaarden og i Bygningerne. Vandmaskinakselen har 400 omdreininger pr. Minut Dynamoen 1400 Omdreininger efter 1 Aar og 1 Maaned siden arbeidet begynte." Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer …
 Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud. Foto: Øyvind Holmstad (2012) er et tettsted i Østre Toten kommune, om lag sju kilometer sørøst for Gjøvik. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget Nordlia og har navn etter dette. Det strekker seg fra Nordlia grendehus i nord til Groset i sør, på begge sider av Nordlivegen. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene Asgard, Breili, Askjum, Kallrustad og Kolbjørnrud. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet. Les mer …
 Nordlia kirke ca. 1928. Kirkegarden på vestsida av vegen blir opparbeida. Bak til høgre skimtes kirkestallene. Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard. Les mer … | 
