Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Les mer …
 Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie). (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. Les mer …
 Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre. Foto: Jens Raabes bok En storbygd (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona. Les mer …
Stor-Nøkleberg, til daglig bare Nøkleberg, er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 141, bnr. 1 og 2). Eiendommen består i tillegg av Stubberudskauen (gnr. 136, bnr. 2 og 7), Sandåker (gnr. 143, bnr. 1) og Øver-Nøkleberg (gnr. 143, bnr. 1). Til sammen hører det ca. 570 mål dyrka jord og 1640 mål skau til garden. Dette gjør Stor-Nøkleberg til den største landbrukseiendommen i Nordlia.
Nøkleberg ligger ved vegen Nordlihøgda. Herfra går det allé fram til tunet. Den gamle bjørkealleen fra 1928 ble i 2015 hogd ned og erstatta av lindetrær. Les mer …
 Knut Fugllien Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper. Les mer …
 Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud. Foto: Øyvind Holmstad (2012) er et tettsted i Østre Toten kommune, om lag sju kilometer sørøst for Gjøvik. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget Nordlia og har navn etter dette. Det strekker seg fra Nordlia grendehus i nord til Groset i sør, på begge sider av Nordlivegen. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene Asgard, Breili, Askjum, Kallrustad og Kolbjørnrud. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet. Les mer … | 
