Forside:Nordlia

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Nordlia
Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja.
Foto: Svein Riste (2006)
Nordlia er et bygdelag og kirkesogn i Østre Toten kommune. Den nordre delen av bygdelaget utgjør Nordli skolekrets. Midt i skolekretsen har det siden 1980-tallet vokst fram et tettsted som også kalles Nordlia. Kirkesognet Nordlia har om lag 1500 innbyggere, mens rundt 600 bor i tettstedet (598 pr. 1. januar 2012).

Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.   Les mer …

Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).
Johannes Amundrustad (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda.   Les mer …

Ingeniør John Høye.
Foto: Johan Holvik (Digitalt Museum/Mjøsmuseet)
John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune.   Les mer …

Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg.   Les mer …

Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad i Østre Toten
I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant Wilhelm Hallén etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein Alf Mjøen fra Gjøvik kontrakt om kjøp av eiendommen Anekstad (Annexstad) med underbruket Åsmundrud i Nordlia i Østre Toten, som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».
Wilhelm Hallén
  Les mer …

Stubberud
Først nevnt: 1520
Sted: Nordlia
Fylke: Oppland
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 136
Adresse: Nordlihøgda 244

Stubberud er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 136). Garden er en av de mest oppdelte i Nordlia. Hovedbølet (bnr. 1) har igjen bare 40 mål jord, under en tiendedel av det opprinnelige Stubberudvaldet. En lokal tradisjon om at denne oppdelinga skyldes kortspilling, er derimot vanskelig å belegge. For oppsplittinga av garden har gått gradvis, og under forskjellige eiere. Et unntak er den kraftige reduksjonen av bnr. 1 i 1906/1907.

Stubberud ble tidlig på 1800-tallet delt i to. Den ene halvparten (bnr. 2) ble kjøpt av Stor-Nøkleberg og har sia hørt til denne garden. Flere mindre bruk er imidlertid fradelt. Bruksnummer 1 ble i 1906/1907 splitta kraftig opp. Dette skjedde da familien Skjærdalen hadde garden. Tre av sønnene fikk i 1906/1907 hver sin part, nemlig Ringelien, Ringstad og Slettum. På denne tida ble også hele skogen solgt til Ole AskegaardØver-Sukkestad. Denne oppdelinga av Stubberud ble fulgt av ei omfattende utskifting av både inn- og utmark.

Pressemannen Johannes Stubberud ble født på garden i 1891.


Husmannsplasser

Rundballer på Bliksetenga i 2011. Dette var det vestlige hjørnet av den gamle Stubberud-eiendommen og ble solgt fra Nøkleberg til Ner-Blikset i 1899.
Skeiv Stubberudskau romjula 2011. Den delen av skauen som tilhører Nøkleberg, ble hardt ramma av stormen «Dagmar».
Foto: Trond Nygård

Bruk fradelt bnr. 1

Bruk fradelt bnr. 2

Kilder

 
 
Kategorier for Nordlia
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest