Forside:Nordlia

Om Nordlia
Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja.
Foto: Svein Riste (2006)
Nordlia er et bygdelag og kirkesogn i Østre Toten kommune. Den nordre delen av bygdelaget utgjør Nordli skolekrets. Midt i skolekretsen har det siden 1980-tallet vokst fram et tettsted som også kalles Nordlia. Kirkesognet Nordlia har om lag 1500 innbyggere, mens rundt 600 bor i tettstedet (598 pr. 1. januar 2012).

Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Martha og Jens Fodstad gifter seg (ca. 1935). Bryllupsfesten ble holdt hjemme i Nyland, der Martha bodde fra 15-årsalderen. Brudeparet flankeres av foreldrene hennes.
Foto: Familiealbum
Martha Fodstad (født Bredli 7. august 1897 i Østre Toten, død 13. mai 1985 i Oslo) var husmor.

Hun vokste opp i Nordlia, som datter av Ingeborg og Johan Fredrik Bredli (1869-1947). Bredli-familien bodde først i Smedstuggun, en plass under garden Breili (Bredli), men rundt 1912 kjøpte de småbruket Nyland. Bredli-folka tilhørte indremisjonsmiljøet i bygda, og Martha ble medlem av Nordliens K.U.F. I 1918 satt hun som styremedlem i foreninga. Martha var også aktiv i avholdslosjen Nordliens Haap.

Hun gifta seg rundt 1935 med den 11 år eldre jernbanekontoristen Jens Maurits Fodstad (1886-1945), født på Toten, men bosatt i Oslo. Martha og Jens Fodstad, som ikke fikk noen barn, bodde i ei leilighet i Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Denne overtok de etter Jens' mor Johanne.

Martha Fodstad var enke i 40 år. Mannen døde alt i 1945, mens hun levde til 1985. Hun var åndsfrisk til det siste og satt i mange år som medlem av menighetsrådet i Grønland menighet. Martha Fodstad var også glad i å reise, ikke minst med tog, som hun gjorde gratis fordi mannen hadde vært jernbanemann. Mot slutten av livet fikk hun grønn stær og ble nærmest blind, og derfor bodde hun de siste åra på Blindemisjonens hvilehjem i Ullevålsveien.   Les mer …

Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre.
Foto: Ranveig Kalrudstads familiealbum
Helga Kalrustad (født 1. august 1889 på Øver-Kallrustad i Østre Toten, død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i Nordlia, Østre Toten. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.Hun var datter av Martin (1855-1927) og Ottilie Kalrustad (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden Ner-Kallrustad, ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.Hun var veslesøstera til Hans Kalrudstad (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet Oskar Fodstad (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora Lovise Olsen (1826-1917), budeia Agnethe Hansen og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad.   Les mer …

Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen (Totn 1949)
Johannes Johannesen Karsrud (født 18. februar 1823 i AlmsroenToten, død 19. juli 1903 i Roli i Østre Toten) var best kjent som Karsrudkongen (Askjumkongen). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under Alm i det seinere Vestre Toten. Familien flytta etter hvert til Mesterstuggua under Tømmerhol i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter.   Les mer …

Anne og Ole Kristian Bergs grav på Nordlia kirkegard.
Foto: Trond Nygård
(2010)
Ole Kristian Berg (født 20. mars 1860, død 16. august 1933) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten kommune. Om vinteren dreiv den teknisk begava Berg sagbruk og snekkerverksted. I 1911/1912 bygde han et av Totens første elektrisitetsverk, drevet av vatnet fra Heggshuselva. Slik fikk han strøm til både næringsvirksomheten og våningshuset. Naboen Ole Christian Haug skreiv om dette i dagboka si: "Torsdag 29. Aug [1912] lyste det lidt fra Elektrikverket paa Berg. 30.[?] Aug fuldt Lys paa Gaarden og i Bygningerne. Vandmaskinakselen har 400 omdreininger pr. Minut Dynamoen 1400 Omdreininger efter 1 Aar og 1 Maaned siden arbeidet begynte."   Les mer …

Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.
Foto: Jorun Vang (2008)
Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik (1817–1899) var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.   Les mer …

Skattum
Skann0010.jpg
Foto: Flyfoto fra ca. 1950
Alt. navn: Skatum
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 135
Bnr: 1, 2 og 3?
Adresse: Nordlihøgda 302 og 304

Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135, bnr. 1-3). Garden var i periodene 1834-85 og 1916-65 delt i to bruk, men har ellers vært drevet som én eiendom. Den nåværende Skattum-eiendommen er så å si identisk med matrikkelgarden Skattum; husmannsplassen Skattumenga (bnr. 4) er fradelt (med ei tomt på ca. 0,6 mål).

Skattum har 232 mål dyrka jord, 88 mål beite og 28 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet.

Skattum var den nest siste garden i Nordlia som hadde mjølkeku, den siste tida i samarbeid med naboeiendommen Svartås. De to gardene hadde i 2000-åra husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. I 2011 ble husdyrholdet på Skattum avvikla. Fra 2008 til 2011 forpakta Skattum nabobruket Sveom.</onlyinclude>

Gardsnavnet

Øvre og nedre bygningen på Skattum.
Foto: Trond Nygård (2013)
Låven på garden.
Foto: Trond Nygård (2013)

Navnet uttales både /ska:tom/ og /skattom/. I det nærmeste nabolaget er uttalen med lang vokal vanligst, og ifølge Norske Gaardnavne «maaske den paalideligste». Preposisjon: . I Norske Gaardnavne utledes førsteleddet Skat(t) slik: «maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig Snip m. m.», slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på Nordlihøgda. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på Østlandet, i Vang, Gran og Høland.

Garddeling og sammenslåing

Brødrene Ole og Anders Skattum, sønner av Haagen Olsen Skattum, delte garden mellom seg rundt 1834. Skattum besto dermed av to bruk til Oles sønn, Ole Jakob, slo sammen att garden i 1885.

Kristian Ormbergstøl og svogeren Edvard Leirdal, begge fra Sogn, brukte fra 1916 hver sin halvpart av Skattum, og formelt ble garden delt på ny i 1924. Edvard Leirdals sønn, Peder Leirdal på Øver-Skattum (bnr. 3), kjøpte i 1965 Ner-Skattum (bnr. 1) av Gunhild Ormbergstøl, etter at han rundt 1942 hadde tatt over bnr. 3 etter faren. Sia 1965 har det dermed igjen vært bare ett bruk på Skattum.

Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum

I boka Om Husfliden i Norge (1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.

Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard. Ole Jakob var barnløs, og ville tidlig på 1900-tallet selge garden. Han rykka da inn denne annonsen i lokalavisa Gjøviks Blad (30. juli 1904):

"Gaarden Skattum i Østre Toten, af Skyld Mark 8 ½, er tilsalgs. Gaarden ligger ca. 8 Km fra Gjøvik og 5 Km fra Kap Melkefabrik. Oparbeidet Mark ca. 120 Maal. Udmark omtrent 300 Maal, og føder Aar om andet 14 a 15 Stk. Fæ og 2 Heste m.m. Avling, Kreaturer og Gaardsredskaber kan om ønskes følge med i Handel. Vandledning i Fjøs og Kjøkken. Henvendelse til Eieren, der bor paa Stedet. O. J. Skattum"

Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.

Leirdal-familien

Det tidligere kubeitet på Skattum. Utsikt mot Mjøsa og Nes.
Foto: Anna Rogstad
(2018)
Edvard, Peder og Torborg Leirdal ca. 1920 (ukjent fotograf). Peder (1917-93) tok over bnr. 3 etter foreldra i 1955 og bnr. 1 i 1965.

Edvard og Torborg Leirdal var sogninger, men giftet seg her i 1916 og drev garden fram til 1941, da de reiste hjem til Leirdal.

I 1916 hadde Anders Ormbergstøl vært i Amerika ei tid og kom tilbake for å hente sin forlovede, men han var ikke helt sikker om de skulle reise tilbake igjen eller ikke. Så han tok seg en tur over til Gudbrandsdalen og nedover der og såg på noen eiendommer og kom så til Ringsaker. Der var det et par jostedøler som hadde kjøpt gard i den tiden. Om det var vinterstid, så kom han sikkert over isen, for han hadde hørt om noen garder som var til salgs på Toten også. Han hadde vært innom flere garder der, men likte best Skattum. Det var ikke så høy pris, for den var dårlig vedlikeholdt og hadde blant annet to gamle trekkfulle tømmerbygninger den gangen, men låven var ganske ny. Jordene var ikke så mye å skryte av, men det så vel ikke vestlendingene, for de var ikke vant til så store flater. For det var noen jorder på to-tre mål og så lå det noen store steinrøyser. For stein var det mye av der, men det skremte ikke sogningene. Anders fant ut at det var bedre å bo og bygge i Amerika, så han reiste tilbake dit.

Faren til Anders, Kristen Ormbergstøl, reiste så over til Toten for å ordne med handel av garden Skattum. Kristian Ormbergstøl var nr 2 i søskenflokken, så han skulle egentlig ha garden, men søsteren Torborg og hennes forlovede Edvard Leirdal ble også med på turen. Kristian og Edvard drev garden sammen i noen år. Kristian kjøpte garden Skattum 25. oktober 1916, for kr 8500,- fra Helge Røise. Skjøte ble tinglyst 1. november 1916.

I 1941 fikk Edvard odelsskjøte på hjembruket i Leirdalen, så han og Torborg flyttet til garden i april 1942 og drev så til datteren og mannen tok over i 1956. Edvard, født 1896, død 1969 i Leirdalen, gift 1916 på Østre Toten med Torborg, født 1888, død 1982 i Luster. De fikk 4 barn:

  1. Peder, født 1917, Toten, død 1993, Nord Trøndelag. Gift 1945, Nordlia med Magnhild Olsdatter Hagaseth, født 1922, Torpa, død 2010, Lena. Peder og Magnhild tok over garden Skattum. Peder forpaktet garden fra 1942 til 1955, da fikk han skjøte på garden, bnr 3. Bnr 1 tok han over i 1965. Deres sønn forpaktet garden fra 1984 til han fikk skjøte i 1989. Peder og Magnhild har 2 barnebarn.
  2. Kristen, født 1922, Toten, død 2012, Lærdal. Han flyttet til Luster med foreldrene og ble gardsbruker i Leirdalen (bnr 4). Gift med Maria Andersdatter, født 1921, død 1991. Kristen og Maria har 2 sønner, 1 datter, barnebarn og oldebarn.
  3. Erik, født 1924, Toten. Ble igjen på Toten hos sin eldste bror, men ble syk og døde alt i 1946, ugift.
  4. Johanne, født 1926, Toten. Flyttet til Luster i 1943 og ble gift i 1950 med gardbruker Johannes Olsen Leirdal i Leirdalen, født 1924, død 2013. De tok over hjembruket hennes i Leirdalen (bnr. 2). Johanne og Johannes har 2 sønner, barnebarn og oldebarn.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur

 
 
Kategorier for Nordlia
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest