| Om Nordlia
|
 Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja. Foto: Svein Riste (2006) Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Les mer …
 Skuggen var i 1820 den eneste husmannsplassen under Atlungstad (utsnitt fra Chr. Collins kart, NGO) Skuggen var en husmannsplass under garden Atlungstad i Nordlia (Østre Toten kommune). Stuggua er for lengst revet, men har etterlatt seg spor i terrenget, på kart, i kirkebøker og muntlig tradisjon. Skuggen er med på et kart fra 1820, som den eneste Atlungstad-plassen. I 1854 ble ifølge kirkeboka Johanne Marie "Atlungstadskuggen" født. Hun og foreldra flytta kort tid etter til en annnen husmannsplass, nemlig Larssvea. Kartet fra 1820 viser at Skuggen lå helt nede ved Mjøsa, der det fremdeles er synlige hustufter (2010). Stranda her er nordvendt og skyggefull, noe som vel forklarer navnet.
Ingeborg Sæther (1921-2010) var av den gamle Atlungstad-slekta, og hun viderefortalte tradisjonen om "a Ænne Skuggen". Dette var ei husmannskjerring som ble enke, og da mannen skulle begraves, ble det oppdaga at kista var for stutt! Hva gjorde den arme enka med dette? Les mer …
 Johanne Fodstad (1920-åra). Johanne Fodstad (født 28. april 1858 i Østre Toten, død 2. februar 1944 i Oslo) var husmor og syerske. Hun vokste opp i Østre Toten, men rundt 1900 flytta hun og familien til Kristiania. Etter Amerika var dette hovedmålet for den store flyttestrømmen fra innlandsbygdene rundt forrige århundreskifte. Om sommeren og i jula var hele Fodstad-familien ofte på Toten, og bodde mest på Kallrustad. Det ble tatt mange bilder fra familiens besøk der.
Jula 1917 var Johanne og familien igjen på Kallrustad. I nabolaget der var det kjent at Johanne Fodstad var syerske, og dattera på Ner-Kallrustad (Martha Daffinrud) ville gjerne ha sydd ei bluse. Hun skreiv 6. januar 1918 et postkort til mora:
« Vil du mor være saa snild, dersom Johanne Fodstad ikke er reist igjen, at kjøpe et blusetøi for mig paa meieriet og faa hende til at sy den; ikke altfor lys. Til hverdags! Tusen hilsener til dere alle. Martha. Jeg skal betale det naar jeg kommer hjem.» Les mer …
 Knut Fugllien Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper. Les mer …
 Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud. Foto: Øyvind Holmstad (2012) er et tettsted i Østre Toten kommune, om lag sju kilometer sørøst for Gjøvik. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget Nordlia og har navn etter dette. Det strekker seg fra Nordlia grendehus i nord til Groset i sør, på begge sider av Nordlivegen. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene Asgard, Breili, Askjum, Kallrustad og Kolbjørnrud. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet. Les mer …
Stubberud er en matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 136). Garden er en av de mest oppdelte i Nordlia. Hovedbølet (bnr. 1) har igjen bare 40 mål jord, under en tiendedel av det opprinnelige Stubberudvaldet. En lokal tradisjon om at denne oppdelinga skyldes kortspilling, er derimot vanskelig å belegge. For oppsplittinga av garden har gått gradvis, og under forskjellige eiere. Et unntak er den kraftige reduksjonen av bnr. 1 i 1906/1907.
Stubberud ble tidlig på 1800-tallet delt i to. Den ene halvparten (bnr. 2) ble kjøpt av Stor-Nøkleberg og har sia hørt til denne garden. Flere mindre bruk er imidlertid fradelt. Bruksnummer 1 ble i 1906/1907 splitta kraftig opp. Dette skjedde da familien Skjærdalen hadde garden. Tre av sønnene fikk i 1906/1907 hver sin part, nemlig Ringelien, Ringstad og Slettum. På denne tida ble også hele skogen solgt til Ole Askegaard på Øver-Sukkestad. Denne oppdelinga av Stubberud ble fulgt av ei omfattende utskifting av både inn- og utmark.
Pressemannen Johannes Stubberud ble født på garden i 1891.
Husmannsplasser
 Rundballer på Bliksetenga i 2011. Dette var det vestlige hjørnet av den gamle Stubberud-eiendommen og ble solgt fra Nøkleberg til Ner-Blikset i 1899.  Skeiv Stubberudskau romjula 2011. Den delen av skauen som tilhører Nøkleberg, ble hardt ramma av stormen «Dagmar». Foto: Trond Nygård Bruk fradelt bnr. 1
Bruk fradelt bnr. 2
Kilder
|
|
|
|
|
| Kategorier for Nordlia
|
|
|
|
|
| Mest lest
|
|
|
|
